Splittet EU vedtok at gass kan være grønt. Hva betyr det egentlig?

To medlemsland vil trekke EU for retten. Miljøorganisasjoner kaller det grønnvasking. Men onsdag vedtok EU at gass og atomkraft kan merkes som grønne investeringer.

Hvordan vil det påvirke gasseksportøren Norge, og hva har det å si for klima? Her er ni spørsmål du kanskje lurer på om den omstridte beslutningen.

1. Hva er det EU egentlig har stemt over?

Et flertall av medlemmene i EU-parlamentet stemte onsdag ja til EU-kommisjonens forslag om å klassifisere gass og kjernekraft som bærekraftige investeringer.

Det innebærer at investeringer i nye gasskraftverk før 2030 kan klassifiseres som bærekraftige dersom de samlede utslippene fra kraftproduksjonen er mindre enn 270 gram CO₂ pr. kilowattime. For atomkraftverk må det blant annet innen 2050 foreligge godkjente planer for håndtering av atomavfall.

Gass og kjernekraft tas dermed inn i EUs såkalte grønne taksonomi.

2. Hva er EUs taksonomi?

Dette er EUs regelbok for hvilke investeringer som kan bli markedsført som bærekraftige.

Ordningen skal styre investeringer i bærekraftig retning slik at EU når målene om å fjerne praktisk talt alle klimagassutslipp innen 2050.

3. Hvorfor er vedtaket så omstridt?

Forslaget har møtt bred motstand både hos medlemsland, politikere, miljøorganisasjoner og finansbransjen. Kritikerne kaller beslutningen for «grønnvasking». De frykter beslutningen vil forsinke den grønne omstillingen til EU.

Forslaget ble senest i juni stemt ned av både miljøkomiteen og finanskomiteen i EU-parlamentet, men gikk altså gjennom med et knapt flertall i plenumsavstemningen.

4. Gass fører til store klimagassutslipp. Hvorfor mener EU den kan regnes som grønn?

Fordi kull er enda verre. Og fordi det er utfordrende å få bygget ut nok fornybar energi basert på kilder som sol og vind. I en overgangsperiode kan det bli nødvendig for en del land å bytte ut kull med gass, som tross alt gir mindre utslipp.

Utslippskravene for at gassen skal telles som grønn er strengere enn de reneste gasskraftverkene klarer i dag. Og til kraftverk bygget etter 2030 skjerpes kravene ytterligere. Da kan utslippene ikke være høyere enn 100 gram CO₂ pr. kilowattime.

5. Hva er Norges syn på dette?

Norge er nest største leverandør av gass til EU etter Russland og har kjempet for at gass skal inngå i ordningen for grønne investeringer.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) hadde møter med både EUs klimaminister og flere av minister-kollegene fra EU-land om temaet i vinter.

– Jeg skal ikke påta meg hovedæren for den utviklingen, men jeg håper at jeg bidro konstruktivt, sa klimaministeren til Aftenposten da det ble klart at kommisjonen helte mot å merke gass som grønt.

6. Hva slags betydning kan avgjørelsen ha for Norge?

Norge eksporterer i dag så mye gass vi klarer til EU, så på kort sikt vil det trolig ikke ha noen særlig effekt. Analytikere i Rystad Energy Aftenposten har snakket med, regner med at norsk gassproduksjon vil øke frem mot 2028, for så å avta.

Analytikerne mener utslippskravene for grønne gasskraftverk kan nås på to måter:

1. Ved å bygge CO₂-fangst på nye eller eksisterende gasskraftverk.
2. Ved å blande naturgassen med utslippsfri hydrogen.

Analytikerne regner med at begge alternativene vil bli tatt i bruk. Norge satser på både gass, karbonfangst og hydrogen i den grønne omstillingen, så begge løsninger gir gode forretningsmuligheter.

Ifølge analytikerne må naturgassen tilsettes 20 prosent hydrogen for å komme under utslippskravene. Det kan gjøres i Norge før gassen sendes gjennom rørene til EU. Når kravene øker, må mer hydrogen blandes inn enn det rørene tåler, slik de er nå.

Karbonfangst kan også by på investeringsmuligheter for norske selskaper. Det kan også bety større marked for lagringsplass for CO₂ på bunnen av Nordsjøen.

7. Hvordan vil beslutningen påvirke EUs kamp for å kvitte seg med russisk gass?

Etter Russlands invasjon av Ukraina har EU satt seg som mål å kutte importen av gass fra landet.

Man har fortsatt lite erfaring med karbonfangst i stor skala. Derfor tror analytikerne at innblanding av hydrogen i gassen vil være mest aktuelt på kort sikt. Når 20 prosent av gassen erstattes med hydrogen, reduseres etterspørselen av gass inn til EU tilsvarende. Dermed kan importen fra Russland kuttes kraftig.

Dersom alle gasskraftverkene skulle gå for karbonfangst i stedet, vil gassbehovet være like høyt. Da blir det vanskeligere å kvitte seg med russisk import.

8. Hvordan vil beslutningen prege EUs arbeid for å kutte klimagassutslipp?

EUs eget ekspertpanel har konkludert med at kravene EU-kommisjonen stiller til gassproduksjon, ikke er strenge nok for å nå EUs klimamål.

Analytikerne i Rystad mener det er vanskelig å si nå om avgjørelsen vil slå positivt eller negativt ut på arbeidet med å kutte utslipp. Men beslutningen kan legge føringer på hvilke teknologier EU-landene vil satse på for å nå utslippsmålet. For eksempel kan det føre til at det investeres mer i hydrogen og karbonfangst enn i batteriteknologi.

9. Blir avgjørelsen stående?

Det gjenstår å se. Østerrike og Luxembourg har allerede varslet at de vil ta EU for retten for å få annullert det omstridte vedtaket. Det samme sier miljøorganisasjonen Greenpeace.

Østerrikes energiminister Leonore Gewessler skriver på Twitter at «avgjørelsen hverken er troverdig, kunnskapsbasert eller ambisiøs. Den setter vår fremtid i fare og er mer enn uansvarlig».