Verden

96-åringen rømte fra sykehjemmet. Hun kan bli den siste som dømmes for nazistenes handlinger.

76 år etter at krigen sluttet la Irmgard Furchner på flukt fra sykehjemmet. Hun er anklaget for delaktighet i 11.000 drap.

Stutthof var ikke en av de store konsentrasjonsleirene, men var en av de mest brutale.
  • Gunnar Kagge
    Gunnar Kagge
    Journalist

Alarmen gikk da 96-åringen forsvant fra sykehjemmet i nordtyske Quickborn. Sannsynligvis er hun den siste tyskeren som må stå til rette for sin rolle i nazistenes forbrytelser mot menneskeheten.

Etter noen timer fant politiet henne på gaten i Hamburg.

Irmgard Furchner ble satt i varetekt mens hun venter på at rettssaken mot henne kommer opp.

I de to siste årene av andre verdenskrig var hun sekretær i konsentrasjonsleiren Stutthof. Dette var en svært brutal leir. Det antas at 65.000 av de rundt 100.000 fangene døde.

Furchner skal ha visst om ugjerningene, mener påtalemakten.

Norsk eksperiment

I desember 1943 kom 254 norske politimenn til Stutthof. Den tyske okkupasjonsmakten mente de var «upålitelige» politifolk. I konsentrasjonsleiren skulle de «omskoleres» til å bli gode nazister.

Norske SS-soldater skulle stå for opplæringen.

«Prosjektet ble en total fiasko. Fangegruppen sto imot det massive presset,» skriver historikeren Terje Emberland.

De norske fangene ble satt i en egen del av leiren og ikke utsatt for samme grove mishandling som de andre fangene.

Fire av de norske fangene døde i Stutthof. Åtte andre døde etter at de kom hjem i 1945.

De fleste som satt i Stutthof, var østeuropeere nazistene regnet som «undermennesker». Leiren ble opprettet nord i Polen rett etter tyskernes invasjon. Da hadde allerede tyskerne lister over ledende polakker som skulle interneres.

Konsentrasjonsleirvokteren Johann Rehbogen på vei inn i retten i 2018.

Den siste rettssaken

Irmgard Furchner var en ung dame da hun fikk jobb i Stutthof. Hun ble sekretær for leirkommandanten Paul-Werner Hoppe. Påtalemakten mener hun ble kjent med detaljer om utryddelsesprogrammet gjennom jobben, men ikke gjorde noe for å hjelpe fangene.

I 1954 vitnet hun i saken mot Hoppe. Da hevdet hun at hun ikke kjente til hva som skjedde i leiren. Hoppe ble dømt til ni år i fengsel.

Rettssaken får stor medieoppmerksomhet i Tyskland, og det er ikke på grunn av fluktforsøket. Mange regner med at dette er siste gang noen må forsvare seg mot forbrytelser begått under krigen. Det skyldes at det ikke lenger er mange overlevende igjen.

I mars i år bestemte en tysk domstol at man skulle stanse saken mot Johann Rehbogen. Han var vakt i Stutthof. Rehbogen er litt eldre enn Furchner, og retten har kommet til at han er for svak til å gjennomføre saken.

I fjor sommer ble Bruno Dey dømt til en betinget fengselsstraff. Som vokter i Stutthof skal han ha medvirket til drap på 5232 mennesker.

Les også

  1. Tidligere SS-offiser dømt for medvirkning til drap på 5230 mennesker

  2. Han klemte den tiltalte SS-vakten og tilga ham. Men nå sås det tvil om han hadde noe å tilgi.

Les mer om

  1. Andre verdenskrig
  2. Stutthof