Natt til 24. februar falt de første bombene. Verden våknet til nyheten om at en europeisk storkrig var i gang.
Russerne bombet sivile mål fra første stund. Som her i Mariupol.
I Butsja ble sivile drept under den russiske okkupasjonen. De ble liggende i gatene.
Tusenvis av mennesker har mistet livet. Ingen vet det nøyaktige tallet. Mange er lagt i massegraver.
Andre har overlevd, men vil for alltid være preget av krigens konsekvenser.
Over hele Ukraina er folks hjem ødelagt. Mariupol hadde 450.000 innbyggere, men nå ligger byen i ruiner.
Ukraina anslår at det vil koste 5600 milliarder kroner å bygge opp landet igjen.

100 dager: Øyeblikkene fra krigen som har endret Europa

100 dager har gått siden Russland startet en massiv invasjon av Ukraina. Titusener er drept, deler av Ukraina ligger i ruiner, og den politiske orden i verden har forandret seg dramatisk.

Vi advarer om sterke bilder i denne artikkelen.

– Jeg ringte til presidenten i Den russiske føderasjonen, men svaret var taushet, sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i en videotale sent 23. februar.

Den kvelden forsto mange at det som hadde vært fryktet i mange uker, var i ferd med å skje. Få timer senere var det Vladimir Putins tur til å tale. Den russiske presidenten sa at han hadde igangsatt en «militær operasjon» i Ukraina.

I realiteten hadde han satt i gang en fullskala invasjons- og angrepskrig mot nabolandet.

I 100 dager har Russland angrepet Ukraina, og ukrainerne har kjempet tilbake. Både Russland og Ukraina hevder å ha drept mer enn 20.000 fiendtlige soldater.

Ukraina mener nærmere 25.000 av deres sivile er drept. FN har fått bekreftet 3998 sivile dødsfall i Ukraina siden krigen startet, men sier det virkelige tallet er mye høyere.

Aftenposten har samlet noen av bildene fra krigen som har lagt Ukraina i ruiner og forandret Europa:

I timene og dagene etter Russlands invasjon snakket Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj direkte til ukrainerne og resten verden fra sin egen smarttelefon.
En utbrent og sønderknust russisk kolonne i Butsja. I kjøretøyene, gatene og husene ligger lik.
Restene etter en sønderskutt stridsvogn. De russiske styrkene har lidd skyhøye tap, og måtte til slutt trekke seg ut av vestlige og nordlige Ukraina.
I denne gamle brødfabrikken fant redningsmannskapene frem levningene etter om lag 50 døde ukrainske soldater i april.
Ukrainere har heltemodig taklet krig og rakettangrep. Kyiv flyttet folk ned i T-banestasjoner og bomberom. Her gjør noen yogaøvelser i et bomberom på krigens tredje dag.
Krigen har styrket det ukrainske samholdet. Her hjelpes en kvinne over elven Irpin på en provisorisk gangvei sammen med hundrevis av sivile som flyktet fra kamphandlinger rundt byen Irpin.

Invasjon og angrep på Kyiv

Krigen er den største angrepskrigen i Europa siden 1945. Med seg har den brakt geopolitiske forandringer. Finland og Sverige, som sto hardt på sin nøytralitet og alliansefrihet gjennom hele den kalde krigen, har søkt om Nato-medlemskap. En rekke europeiske land øker forsvarsbudsjettene sine.

Invasjonen begynte etter flere måneders spenning mellom landene, der Russland hadde plassert over 100.000 soldater langs landenes grense, i Belarus og i de ukrainske territoriene Russland har okkupert siden 2014. Russland angrep på flere fronter, men det største angrepet var rettet mot Ukrainas hovedstad Kyiv.

Uventet motstand

Der amerikansk etterretning antok at Kyiv ville falle i løpet av fire døgn, møtte imidlertid russiske styrker kraftig motstand i byens forsteder. Russiske styrker inntok den strategisk viktige Slangeøya i Svartehavet, men ikke før en ukrainsk soldat hadde rukket å rope «Russisk krigsskip, dra til helvete!» over radioen da han ble anmodet om å overgi seg.

Krigens første dager bød på en rekke definerende øyeblikk: Til tross for at Ukraina var i en desperat situasjon, lyktes ikke Russland med å innta landets største byer. Først 2. mars lyktes man å innta Kherson i sør. Fremstøtene mot Kyiv ble blant annet begrenset av at en lang kolonne med kjøretøy ble stående fast nord i Ukraina.

I Kherson tok folk til gatene med ukrainske flagg for å demonstrere mot de russiske okkupantene. Dette bildet ble tatt 20. mars.
I sønderskutte Borodjanka går Olga Lusenko gjennom vrakrester for å gi mat til en eldre dame. Da Aftenposten besøkte byen etter at russerne hadde forlatt byen, ble lik hentet ut av hager og hus.
Utenfor Tsjernihiv undersøker Nina Vynnk restene av familiens hus sammen med barnebarnet Daniel. Hun har ikke har råd til å gjenoppbygge huset. Datteren trenger en benprotese etter å ha blitt skadet av granatsplinter.
I flere uker forskanset ukrainske sivile og soldater seg i stålverket Azovstal i Mariupol. Først i midten av mai ga de siste soldatene opp.
Det meste av Mariupol er nå totalt ødelagt etter måneder med russisk beskytning.
Dette hjemmet er et av tusenvis som er ødelagt bare i Mariupol. Fremdeles henger det bilder på kjøleskapet.

Største flyktningstrøm siden andre verdenskrig

Få dager etter at krigen begynte innførte EU tre sanksjonspakker, som deriblant stengte EUs luftrom og kastet ut flere russiske banker fra det internasjonale transaksjonssystemet Swift. USA, Japan og en rekke andre land kom med sine egne sanksjoner, og EU og USA begynte også å forsyne Ukraina med våpen og penger.

Vestlige bedrifter trakk seg ut av Russland, med hamburgerkjeden McDonalds som et særlig sterkt symbol. McDonalds var blant de første vestlige kjedene som etablerte seg i landet.

Millioner av ukrainere strømmet til nabolandene for å unnslippe krigen. Også Norge begynte etter kort tid å motta hundrevis av ukrainske flyktninger. Flyktningstrømmen førte i løpet av få dager til at EU og senere Norge innførte midlertidig kollektiv beskyttelse til alle ukrainere.

Ved grenseovergangene fra Ukraina strømmet flere millioner flyktninger ut. Her står flyktninger på grensen ved Hrubieszolw-overgangen til Polen.
Bestemor Inja har flyktet fra havnebyen Mykolajiv med barnebarnet og datteren. – Jeg kunne se russerne komme fra balkongen. Det rare er at selv da jeg så bombene, trodde jeg ikke at det var krig.
Blant de ukrainske flyktningene er det tusenvis av kjæledyr.
Det er kommet nesten 18.000 ukrainske flyktninger til Norge. De fleste med busser kjørt av frivillige. Her er første møte med Oslo for en gruppe som har reist fra Polen.
Ukrainske barn sitter og venter på noen slektninger ved Kroscienko grensestasjon i Polen. De valgte å krysse grensen i fjellene i sør. Det er kaldt og snø i luften, men køene er kortere.
Flere millioner flyktninger har strømmet til nabolandene. I den ungarske grensebyen Záhony er skolenes gymsaler omgjort til sovesal.

Tilbaketrekning og stillstand

For å støtte opp om invasjonen måtte Kreml slå brutalt ned på hjemmebane. Demonstrasjoner i storbyene førte til tusenvis av pågripelser. Det ble forbudt for russiske medier å kalle det som skjedde i Ukraina, noe annet enn en «spesiell militæroperasjon.» Russiske tapstall ble også holdt tilbake, og der Ukraina hevdet de hadde drept nærmere 6.000 russiske soldater 2. mars, nøyde Kreml seg med å vedgå at 498 var drept.

I løpet av mars tikket meldinger om krigsforbrytelser inn: bombingen av et teater i beleirede Mariupol, der sivile søkte beskyttelse og der ordet «BARN» var blitt skrevet på plenen, vakte avsky i en rekke land.

Fremdeles vet ingen hvor mange som ble drept i dette angrepet, men nyhetsbyrået Ap har analysert hendelsen og vurdert at det må være rundt 600 drepte. Russland har senere forsøkt å skjule sporene ved bygningen.

I april gikk selve krigen over i en ny fase. Russiske styrker trakk seg ut av det nordlige Ukraina, men styrket seg i øst, særlig i Donbas-regionen. Beleiringen av Mariupol, og særlig det enorme stålverket Azovstal, fikk en sentral plass i mediedekningen av krigen. Samtidig ble det funnet og dokumentert funn av mange titalls drepte sivile i Kyivs forsteder, i det som raskt ble omtalt som Butsja-massakren.

Ved siden av senkingen av det russiske krigsskipet Moskva i april, har krigen de siste to månedene konsentrert seg rundt svært brutale og langvarige slag i den østlige Donbas-regionen. Rapportene fra kampene er blitt erstattet av rapporter fra konsekvensene krigen får for resten av verden.

Dette bildet gikk verden rundt i mars. Det viser en alvorlig skadet gravid kvinne som evakueres etter at Russland bombet et sykehus i Mariupol. Både kvinnen og det ufødte barnet døde senere.
I mars bombet Russland dette teaterbygget i sentrum av Mariupol. Det var fullt av sivile voksne og barn som hadde søkt tilflukt der.
De russiske missil- og artilleriangrepene rammer vilkårlig og plutselig. I Kharkiv mistet en kvinne mannen sin i et angrep 26. mai.
I Irpin ble en familie på flukt drept av en russisk granat 6. mars.
Politi og etterforskere undersøker likene etter tre sivile. De ble funnet drept da russerne trakk seg tilbake fra Butsja.
En massegrav ved kirken i Butsja.
Fra en av massegravene i Butsja, hvor drepte sivile ukrainerne ble dumpet mens landsbyen var okkupert og kampene pågikk.
Makariv i Ukraina, 9. april. En far og en sønn ble skutt av russiske soldater. Naboene gravla dem i hagen fordi det var uttrykt å frakte dem ut.
Fortsatt graves døde sivile frem. Her følger Oleksandr Bogeruk følger med mens lik graves opp på en kirkegård i Buzova. De døde er hans mor – og hans sønn. Nå skal de undersøkes av politietterforskere, som gransker krigsforbrytelsene som ble begått.
Et annet sted ved Kyiv lastes likene til russiske soldater opp i et gammelt tog, som er omgjort til kjølelager. I kjølelagrene til den ukrainske jernbanen ligger flere hundre lik.

Internasjonal matkrise

To av verdens største produsenter av korn er i krig, i en periode der det allerede var høye matpriser i store deler av verden. Fjorårets innhøsting i Ukraina skaffet mat til 400 millioner mennesker. Nå slipper ikke kornet ut av landet fordi Russland har blokkert ukrainske havner – og krever sanksjonslettelser i bytte mot at skip lastet med korn får forlate landet.

– Det er snakk om 1,7 milliarder mennesker som blir påvirket av konsekvensene i det globale markedet som følge av krigen, sier Achim Steiner, som leder FNs utviklingsprogram (UNDP), til NTB.

Han oppfordrer til at man finner en løsning som lar Ukraina eksportere kornet sitt, og mener det vil ha en enorm innvirkning på det internasjonale matmarkedet.

Ukraina produserer i tillegg store mengder solsikkeolje, mens Russland er en stor produsent av gjødsel. Sanksjoner mot import av energi fra Russland har også kommet på toppen av allerede skyhøye energipriser i Europa og bidratt til den verste inflasjonen på flere tiår.

Ukraina er verdens brødkurv. Flagg sies å symbolisere det gule kornet under blå himmelen. Krigen kan skape global matkrise. Med fronten kun 30 kilometer unna, tar bøndene i Komyshuvakha i Øst-Ukraina våronna i skuddsikre vester.
Mens røyken stiger fra granatangrep i bakgrunnen, er ukrainske bønder utenfor Kharkiv i gang med å så solsikkefrø.

Usikkert hvem som vinner

De økonomiske kostnadene av krigen har også vært enorme for begge land. Mens store deler av Ukraina ligger i ruiner og millioner har flyktet, er Russland rammet av strenge økonomiske sanksjoner. UNDP anslår at dersom krigen fortsetter i et år, vil 90 prosent av Ukrainas befolkning leve under eller like over fattigdomsgrensen.

Fortsatt er det svært uklart hvem som vinner krigen. Etter 100 dagers krig holder Ukraina stand, selv om russerne rykker frem i Donbas-regionen.

En ukrainsk soldat fotografert nær frontlinjen i Donetsk.

Russiske okkupanter kontrollerer nå rundt 20 prosent av ukrainsk territorium. Disse kartene viser hvordan situasjonen har endret seg gjennom krigens gang.

Før krigen startet hadde russiskstøttede separatister kontroll over deler av Luhansk og Donbas. Russland har også okkupert Krym-halvøya siden 2014.

Slik var situasjonen 24. februar, dag 1.

Slik var situasjonen etter en måned, 24. mars.

Slik er situasjonen i dag

Professor Michael Clarke ved den britiske forsvarstenketanken RUSI skriver i The Times at Russlands offensiv begynner å se «mer sammenhengende ut, selv om den fortsatt ikke er strategisk smart eller bærekraftig.»

Han mener det fortsatt ikke er klart hvem som vinner krigen.

I områder okkupert av Russland pågår det omfattende propaganda mot ukrainerne. I Mariupol, der innbyggere ikke har strøm eller vann, har russerne sendt inn TV-lastebiler som sender russisk statlig propaganda.

– Med dagens trender kommer russiske styrker til å være våpenmessig og tallmessig underlegne til høsten, skriver Clarke, men samtidig:

– Putin kan til slutt mobilisere nok styrker til å sikre seg de territoriene han allerede har inntatt.