Folkerettseksperter kritiske til Amnestys Ukraina-rapport

To av Norges fremste folkerettseksperter er kritiske til fremstillingen av folkeretten i Amnestys Ukraina-rapport. De drar paralleller til Norge.

En ukrainsk kvinne i ruinene av et bolighus som er blitt bombet i Mykolajiv.
  • NTB-Snorre Schjønberg og Kenneth Kandolf Haug

Camilla Guldahl Cooper, som er fagansvarlig for krigens folkerett på Forsvarets høgskole, sier at rapporten ikke dokumenterer at Ukraina bryter reglene om forholdsregler for å beskytte sivile. Hun sier rapporten ikke gir nok informasjon til å kunne trekke en slik slutning.

Cecilie Hellestveit, som er jurist med doktorgrad i krigens folkerett fra Universitetet i Oslo og forsker på Folkerettsinstituttet, sier at hun er uenig i måten Amnesty fremstiller selve folkeretten på.

De trekker begge paralleller til Norge og sier at også vi har valgt å legge militære anlegg i byene – som Akershus festning i Oslo – og dermed setter sivile i fare for angrep. Det kan være helt nødvendig for å forsvare byene, og ikke i strid med folkeretten, mener de.

I rapporten, som kom i forrige uke og har vakt store protester, sier Amnesty at ukrainske styrker bryter folkeretten og setter sivile liv i fare ved å anlegge baser i boligområder, på skoler og på sykehus.

Camilla Guldahl Cooper er fagansvarlig for krigens folkerett på Forsvarets høgskole.

– Uheldig

– Jeg er enig i at hovedpremisset i rapporten ikke godt nok reflekterer at dette er en posisjon som Russland har tvunget Ukraina inn i, og at de ikke nødvendigvis velger selv hvor kampene skjer. Det er også veldig uheldig at det kan bidra til å flytte noe av skylden for de sivile tapene over på ukrainsk side, og dermed delvis legitimere russiske metoder, sier Guldahl Cooper til NTB.

Amnesty Norges generalsekretær John Peder Egenæs skriver til NTB:

– Amnestys pressemelding handler først og fremst om at også ukrainske styrker har et selvstendig ansvar for å begrense sivile tap så langt det er mulig. Amnestys etterforskning viser at dette ikke alltid skjer.

Han legger også til at Amnesty har stadfestet at dette ikke rettferdiggjør Russlands vilkårlige angrep.

Generalsekretær Jon Peder Egenæs i Amnesty International Norge.

Amnesty: – Vanskelig å forstå

– Hadde det vært snakk om soleklare brudd fra Ukrainas side, så hadde situasjonen vært annerledes, men det er ikke tilfellet her, sier Guldahl Cooper.

– Vi synes det er vanskelig å forstå at en forsker som hverken har undersøkt stedene det rapporteres fra, snakket med vitner og overlevende, eller vurdert satellittbildene fra områdene, bastant kan uttale at ukrainske styrkers krigstaktikk her ikke er brudd på folkeretten, svarer Egenæs.

Krigens folkerett og humanitærrett krever at alle parter tar nødvendige forholdsregler for å beskytte sivile innenfor hva som er praktisk mulig. Det er et skille i den forstand at det er en krigsforbrytelse hvis en angriper setter befolkningen i et okkupert område i fare, men ikke automatisk hvis en forsvarende part gjør det samme, sier forskerne.

En ukrainsk soldat i en utbombet gate i Mykolajiv-regionen.

– Rapporten er helt i tråd med det Amnesty gjør i slike kriger. Amnesty er ikke en objektiv organisasjon, det er en organisasjon som har en målsetting om å hindre menneskerettighetsbrudd gjennom påvirkning, sier Hellestveit til NTB.

Amnesty påpeker at de også etterforsker folkerettsbrudd.

Uenig

Hun sier at det er Amnestys rolle å gjøre dette, og derfor helt naturlig.

– Men jeg er nok litt uenig i måten de fremstiller folkeretten på her. Det er også for så vidt helt vanlig for Amnesty. Det som skjer i Ukraina, det er ikke denne organisasjonens primære kompetanse, sier Hellestveit.

– I Norge har vi militære mål på Akershus festning i Oslo sentrum. Det er vårt valg, vi kan ikke komme i ettertid og si at her kan ingen angripe fordi det er nær sivile. Vi velger selv å eksponere vår egne sivile. De vil ofte være «proporsjonale følgetap» og altså lovlige tap under folkeretten ved angrep mot de militære målene våre, sier hun.

Forsker Cecilie Hellestveit er kritisk til Amnestys forståelse av folkeretten. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Egenæs svarer at det er stor forskjell mellom å ha en fast forlegning som alle vet om og kjenner til, og å flytte militært personell og utstyr til en skole eller sykehus.

Krig, ikke krigsforbrytelser

Samtidig betyr det at russiske angrep som har rammet sivile, ikke nødvendigvis er krigsforbrytelser når de skjer i områder der ukrainske styrker er aktive.

– Så du kan si at det er et tidlig varsku om at russisk bombing i Ukraina først og fremst er tale om krig, og ikke så massive krigsforbrytelser som man får inntrykk av, sier Hellestveit.

Egenæs sier Amnesty aldri har betegnet dette som en krigsforbrytelse.

Les også

Havari fra Amnesty

Guldahl Cooper sier at Ukraina er presset inn i en vanskelig situasjon og må ta vanskelige valg.

– Når reglene i tillegg er kontekstavhengig, bør man være forsiktig med å påstå at Ukraina bryter reglene eller har valgt å operere på en måte som utsetter sivile for unødvendig risiko, sier hun.

Finnes ikke selvforsvarsprinsipp

Ifølge Guldahl Cooper er det krav om tungtveiende grunner til å oppbevare utstyr og personell på sykehus. Skoler og universiteter har ikke samme eksplisitte beskyttelse. Folkeretten åpner også for at Ukraina kan utsette egen sivilbefolkning for fare nettopp i forsøket på å forsvare dem.

Likevel er det ikke noe selvforsvarsprinsipp som fratar Ukraina alt ansvar.

– Ukraina er utsatt for et ulovlig angrep fra Russland, og har dermed rett til å bruke makt til å forsvare seg. Men reglene for hvordan krigføringen gjennomføres, gjelder uavhengig av hvorfor det kriges, sier Guldahl Cooper.

Les også

Amnesty-rapporten: Useriøst fra Aftenposten

– Men det at Ukraina kjemper en forsvarskrig mot en militært overlegen stormakt, påvirker hva de er i stand til å gjøre og dermed hva som vil være praktisk mulig for dem å gjennomføre for å beskytte sivile mot virkningene av russiske angrep, påpeker hun.

– Ikke dokumentert

Bruddet på disse prinsippene kan hun ikke se at Amnesty har dokumentert i sin rapport.

– Rapporten gir for lite informasjon om de vurderingene styrkene har gjort, til å kunne konkludere at det er rettsstridig, selv om det er på sin plass å spørre om de kunne gjort det annerledes, sier hun.

– Det andre spørsmålet er om Ukraina har satt sivile liv i fare. Det er det godt mulig at de har gjort, men spørsmålet er om de hadde noe valg, sier Guldahl Cooper.

– Dette gir ikke rapporten nok informasjon til å si noe om. Og det er viktig å ikke være etterpåklok. Soldatenes handlinger må vurderes ut fra informasjonen de hadde tilgang til på tidspunktet, ikke det vi vet skjedde etterpå, sier Guldahl Cooper.

Sammenligner med motstandsbevegelsen

Hun sier at den mest nærliggende parallellen må være Norge under andre verdenskrig.

– Blant annet gjemte motstandsbevegelsen medlemmer hjemme hos bekjente, og de fortsatte sine operasjoner selv om tyske styrker responderte med å likvidere sivile. Dette satte sivile i fare, men var ikke ulovlig av den grunn. Det er dessverre vanskelig å føre en krig uten å utsette sivile for fare på en eller annen måte, særlig når motparten er overlegen, sier folkerettsforskeren.

– Respekt for og beskyttelse av sivile er et hovedprinsipp i krigens folkerett. Alle krigførende parter plikter å ivareta dette prinsippet så langt det er mulig, avslutter Egenæs.