Verden

Disse tre kan ta over en tredjedel av verdensøkonomien

I løpet av det neste året kan den vestlige verdens tre største økonomier bli styrt av kvinner. Det tilsvarer en tredjedel av verdens samlede BNP.

Angela Merkel, Hillary Clinton og Theresa May kan snart styre den vestlige verdens største økonomier.
  • Christina Pletten
    Christina Pletten

Hillary Clinton som president i USA. Angela Merkel som kansler i Tyskland. Og Theresa May som statsminister i Storbritannia.

Dette er i skrivende stund det mest sannsynlige scenarioet, hvis man titter noen måneder frem i tid.

Clinton leder på meningsmålingene over Donald Trump i det amerikanske presidentvalget, som går av stabelen 8. november. May er favoritt til å ta over etter David Cameron. Merkel er allerede Europas mektigste statsleder.

Det betyr at prosenten kvinner i G7 gruppen vil hoppe fra 14 til 42 prosent. De tre landene har en samlet BNP på cirka 25 tusen milliarder dollar – det utgjør en tredjedel av verdens samlede BVP på rundt 75 tusen milliarder dollar.

May er overlegen favoritt før valget

«Jeg heter Theresa May og jeg er best egnet til å bli statsminister.»

Slik lanserte den britiske statsministerkandidaten Theresa May sitt kandidatur i forrige uke. Den konservative politikeren er nå en soleklar favoritt til å ta over etter David Cameron. Cameron gikk av etter at Storbritannia den 23. juni stemte for å forlate EU.

I løpet av uken skal det konservative partiet redusere feltet av potensielle lederkandidater til to personer. Slik det ser ut nå blir Mays sterkeste utfordrer trolig energiminister Andrea Leadsom, en Brexit-tilhenger som hører til partiets høyrefløy.

  • Slik var timene før Boris måtte vike. – Et spektakulært kupp.

May er imidlertid favoritt, med støtte fra over 100 parlamentsmedlemmer og ti statsråder.

Kvinnelige politikere kan deles inn i tre kategorier; de som ikke gjør noe spesielt for å fremme kvinners stilling, de som er bevisste feminister, og de som er pragmatikere, som gjør en del konkrete grep, sier forfatter Torild Skard. Angela Merkel hører hjemme i den siste kategorien, mener hun. Bildet er fra G7-møtet i juni, der Merkel snakker med USAs president Barack Obama.

Kommer til makten etter uroligheter

Kvinner kommer ofte til makten som følge av uroligheter, sier Torild Skard, som har skrevet boken «Maktens kvinner». Den tidligere SV-politikeren har studert kvinnelige statsledere og regjeringssjefer gjennom femti år.

– Kvinner møter ofte motstridende forventninger og tvetydighet; de skal være sterke, men samtidig milde; de skal rydde opp uten å være for hardhendte. De blir kritisert for utseendet sitt, eller får merkelapper som «jernkvinner», sier Skard.

Hun påpeker at politikk på verdensbasis fortsatt er ekstremt mannsdominert.

– Bare ti prosent av partilederne er kvinner. Det er et stort demokratisk problem, sier Skard.

En liten revolusjon i Asia

Det har ikke akkurat vært en overflod av kvinnelige statsledere på verdensscenen (se oversikt nederst på siden). Mange av de nåværende kvinnelige regjeringssjefene styrer mikronasjoner som Mauritius og Malta.

I Asia har det imidlertid skjedd en liten revolusjon. Sør-Korea, verdens 13. største økonomi med over 50 millioner innbyggere, fikk sin første kvinnelige president i 2013. Og øystaten Taiwan fikk kvinnelig statsleder, Tsai Ing-wen, for første gang i mai i år.

Merkelatorene kommer

Vi er havnet midt i «The March of the Merkelators», skriver The Evening Standard.

«Med imponerende CV-er, steinansikter og fornuftige sko kommer en ny type leder som bare vil få jobben gjort,» skriver avisen (det skal noteres at May er kjent for sin enorme skosamling som ikke under noen omstendigheter kan beskrives som «fornuftig»), og spør om England etter Brexit er i ferd med å bli et «femocracy».

Theresa May er berømt for sin skosamling. Her ble fottøyet hennes fotografert under et terrorseminar i London i desember i fjor.

Foruten Theresa May er det nemlig også et batteri av kvinner i ledende roller i britisk politikk:

  • Nicola Sturgeon er førsteminister for Skottland, og har vært svært fremtredende etter Brexitavstemningen. De tre største partiene i Skottland har kvinnelige ledere.
  • Arlene Foster er førsteminister for Nord-Irland.
  • Angela Eagle er favoritt til å ta over Labour dersom Jeremy Corbyn gir seg og slutter.
  • Andrea Leadsome er i skrivende stund den fremste utfordreren til May, og det ser ut til at valget vil stå mellom de to kvinnene.

«Gi de voksne styringen»

The Financial Times økonomiredaktør Sarah Gordon skriver at det er på tide å overlate styringen til «de voksne». Sturgeon og Merkel er de eneste som har opptrådt rolig og verdig i Brexit-etterdønningene, skrive Gordon

« [De to] står i skarp kontrast til hvor dårlig de mannlige aktørene har taklet situasjonen. I dagene etterpå virker det som ikke bare politikerne, men også velgerne, har skjønt at siden mennene har rotet det sånn til, så er det på tide å gi makten til kvinnene,» skriver Gordon.

Hillary Clinton kan bli den aller mektigste av kvinnetrioen dersom hun vinner valget i november. Hun vil i så fall ta over makten i januar 2017.

Kvinneveldet kan bli kortvarig

Det er imidlertid langt frem til en trio av kvinner eventuelt styrer vestens tre viktigste land, og mange usikre momenter. Theresa May kan ta makten i september, dersom hun blir valgt. Dersom Hillary Clinton vinner i november vil hun ikke ta over Det hvite hus før i januar.

Clinton vil dessuten garantert få hard kamp fra Donald Trump, og de amerikanske velgerne har vært notorisk uforutsigbare.

Kvinnetrioen vil ha en stor symbolsk effekt, sier Skard. Men det betyr ikke uten videre at det vil åpne dører for andre kvinner.

– Man må ikke være naive og tro at alt er løst fordi man får en kvinne på toppen. Noen kvinnelige toppledere, som Margaret Thatcher, har faktisk svekket kvinners stilling, sier Skard.

Skulle Clinton og May vinne, kan det uansett hende de ikke får lang tid sammen med Angela Merkel på toppen. Tyskland skal ut i valg til neste høst, og Merkel har ligget dårlig an på meningsmålingene. Dermed kan kvinneveldet bli historisk – men svært kortvarig.

Les mer om

  1. Hillary Clinton
  2. Angela Merkel
  3. Storbritannia
  4. David Cameron
  5. Tyskland
  6. Donald Trump
  7. USA