Verden

Her pleier norske leger og sykepleiere ofrene til IS

Skadene viser noe av grusomheten og det umenneskelige som foregår her, sier oberstløytnant Terje Lillegård.

En norsk operasjonssykepleier ser til en av barna som ble behandlet ved den norske operasjonsstuen i Ain-al-Assad i Irak.
  • Torgeir Mortensen

I slutten av juli, etter å ha kommet hjem fra et bryllup, blir en familie stormet av fire IS-krigere. Fire barn blir skutt og drept. Det samme blir mor og far.

Fire av søsknene kommer seg unna, nesten. Da terroristene sprenger seg selv i luften, blir de truffet av splintene fra bombene. Hardt skadet blir de hastet til et feltsykehus i Ain-al-Assad, i Anbar-provinsen i Irak.

Da barna ankommer feltsykehuset midt på natten den 28. juli, er det nordmenn som tar dem imot.

– Når vi mottar barn, gjør det noe med oss. Vi er profesjonelle, men det er klart det ryster oss. Skadene viser noe av grusomheten og det umenneskelige som foregår her, sier oberstløytnant Terje Lillegård, styrkesjef for det norske kirurgiske bidraget til Irak.

Oberstløytnant Terje Lillegård er sjef for kirurgisk enhet. Han styrer helsepersonellet i den norske operasjonsstuen.

Tre år – 350 millioner

Lillegård har vært stasjonert i Ain-al-Assad i to måneder, sammen med 11 andre nordmenn. De er en del av Norges bidrag i krigen mot Den islamske stat (IS).

Tidligere var norske kirurger og sykepleiere i Erbil i Nord-Irak, men etter at IS var presset tilbake i området, ba koalisjonen Norge om å flytte til Vest-Irak.

Totalt 30 nordmenn er for tiden i landet, mens 50 soldater gir militær trening til syriske grupper i Jordan. Norges bidrag har kostet 350 millioner over tre år, opplyser Forsvarsdepartementet.

– Innsatsen vår utgjør en forskjell for den enkelte pasient og deres familier, men vi mener at det vi gjør også er et viktig bidrag i den totale krigen mot IS. Vi vinner ikke kampen på egen hånd, men irakske soldater og sivile ser at det blir gjort en stor innsats for dem, sier oberstløytnanten.

• IS er på retrett, og fremmedkrigere kommer tilbake til Europa. Dette mener ekspertene vi bør gjøre med dem.

Ifølge Forsvaret brukes de norske teltene til blant annet mottak og operasjoner av pasienter og tilrettelegging av «vandrende blodbank»-konseptet.

Norsk operasjonstelt

Sykehuset til koalisjonen er et utbombet murbygg med et stort hull i taket. Det norske bidraget har med seg en operasjonsstue i eget telt som står utenfor sykehuset.

Nordmennene var med på behandlingen av de fire barna, og to av dem ble operert i det norske teltet. Alle fire er sendt videre til et sykehus i Bagdad.

Hvordan det går med dem nå, får ikke nordmennene beskjed om.

På to måneder har feltsykehuset behandlet 22 alvorlig skadede personer, hvor opp mot halvparten har vært kritisk skadet. Pasientene er stort sett irakske soldater og koalisjonssoldater, men også sivile irakere.

– Omfanget av pasienter er større enn vi har sett tidligere, men det er dette vi er trent på. Arbeidet skaffer oss veldig god faglig erfaring, som vi tar med oss hjem.

• Det er mange internasjonale krefter involvert i Syria: Syria er blitt stormaktenes slagmark.

To norske kirurger (t.h.) samarbeider med to amerikanske kirurger.

Heller leger enn soldater

– Vi vil sende de norske soldatene hjem, men det kirurgiske bidraget støtter vi hundre prosent. Bruk heller pengene på medisinsk hjelp, nødhjelp, gjenoppbygging og eventuelt fredsdiplomati. Vi er bedre på disse områdene enn på det militære, sier Petter Eide, SV-politiker og tidligere generalsekretær for Amnesty og Norsk Folkehjelp.

SV var sammen med Senterpartiet de eneste partiene som i 2014 stemte imot å sende soldater til Irak for å bidra i kampen mot IS.

– Å ha soldater til Jordan og Irak er symbolske handlinger, som viser at vi ønsker å fremstå som gode allierte. Det mener vi er feil bruk på norsk spisskompetanse, sier han.

• Bombedroner og menneskelige skjold: Slik foregår slaget om IS-hovedstaden Raqqa.

Fortsetter arbeidet

Forsvarsdepartementet forteller at planen er å fortsette å trene opp syriske og irakske styrker.

– Målet vårt er å bidra til internasjonal krisehåndtering og være med på å bære vår del av byrden. IS slår også til mot det europeiske fastlandet. Da kan ikke vi sitte stille å se på, sier statssekretær Øystein Bø (H) i Forsvarsdepartementet.

Dette er operasjonsstuen inne i ett av de norske teltene.

Statssekretær Bø forteller at det norske bidraget ikke har endret seg særlig de siste tre årene, bortsett fra at det kirurgiske teamet er på plass i Anbar og tilstedeværelsen i Jordan.

– Vi ser at IS er under press, at de mister territorium og at tilslutningen av fremmedkrigere har sunket. Men det er langt igjen, fortsatt holdes store områder av terrorgruppen. Vi vil fortsette med trening og opplæring, med enda mer fokus på å trene opp ledelsen innenfor de irakske sikkerhetsstyrkene, som inkluderer hæren, politi og grensevakter, sier han.

• Foad var én av 12 ambulansesjåfører i Mosul – nå er de bare to igjen.

Vandrende blodbank

En av pasientene ved den norske operasjonsstuen i Ain-al-Assad var en iraker som måtte amputere tre steder og mistet mye blod. Lillegård forteller at da det ble annonsert på høyttaleranlegget at man trengte blodgivere, sto det ti minutter senere 40 amerikanere i kø for å gi blodet sitt. Totalt ble 14 liter blod donert.

Konseptet kalles «vandrende blodbank». Ifølge Forsvaret er dette et banebrytende prosjekt, der de overfører blod direkte fra personer i nærheten.

Les også om den tyske 16-åringen som rømte hjemmefra og sluttet seg til IS. Ett år senere angrer hun og vil hjem til familien.

Ingen fra det norske forsvaret har så langt blitt skadet i kamp i Irak, opplyser Forsvarsdepartementet. Oberstløytnant Lillegård understreker at nordmennene i landet er relativt trygge fra angrep.

– Terrorhandlingene er ikke rettet mot koalisjonen, men mot irakske sivile og militære. Terroristene vil gi inntrykk av at regjeringen ikke klarer å holde orden, sier han.

Les mer om

  1. Den islamske staten (IS)
  2. Irak
  3. Krig