Dette er øya de krangler om

Den lille stillehavsøya Guam er plutselig kommet i sentrum for ordkrigen mellom USA og Nord-Korea. – Jeg ler ikke nå, sier innbygger.

 Den lille amerikanske stillehavsøya Guam ligger nærmere Nord-Korea enn det amerikanske fastlandet.

Natt til onsdag kunngjorde nordkoreanske medier at regimet vurderer å sende raketter mot den amerikanske stillehavsøya Guam.

Truslene kom etter at USAs president Donald Trump sa Nord-Koreas eskalerte atomtrusler vil bli møtt med «ild og raseri som verden aldri har sett maken til».

I tillegg til nesten 6000 soldater bor det 160 000 innbyggere på øya, som regnes som amerikanske statsborgere.

Nær en tredjedel av øya er kontrollert av det amerikanske militære. Både marinen og flyvåpenet har baser på øya. Guam er blitt kalt USAs «permanente hangarskip», og har et avansert forsvarssystem for å avskjære raketter.

Øya har to store amerikanske baseanlegg, og guvernøren sier øya er beredt på alle eventualiteter. Men han toner ned truslene fra Nord-Korea.

Innbygger: – Jeg ler ikke nå

Dette er ikke første gang Guam er blitt truet. I 2013 beordret Nord-Koreas leder Kim Jong UN det koreanske militæret å legge planer for et angrep på de amerikanske militærbasene på Guam.

Men utviklingen i Nord-Koreas atomprogram, sammen med retorikken til Trump, har økt spenningen og frykten for at en feilkalkulering kan tenne gnisten mellom de to atomnasjonene.

– Nord-Koreas seneste trusler mot Guam er farlig og øker ytterligere spenningen i vår region. Selv om vi har hørt slike trusler tidligere, tar jeg dem veldig seriøst, sier kongresskvinnen Madeleine Bordallo, i en uttalelse, melder nyhetsbyrået AP.

Innbyggerne på øya reagerer også. Todd Thompson er en advokat på Guam som tidligere har ledd av truslene fordi han tenkte «de mer rasjonelle hodene i Washington vil seire, truslene er tomme».

– Men jeg ler ikke nå, sier Thompson til nyhetsbyrået.

– Jeg er bekymret over at ting har forandret seg i Washington, og hvem vet hva som kommer til å skje, spør han videre.

Han får støtte av broren sin, Mitch Thompson, som også bor på Guam.

– Mange har ikke tiltro til at Det hvite hus vil gjøre det rette under omstendighetene.

AMerikanske fly, som dette B-1B Lancer bombeflyet, tar jevnlig av fra  Andersen Air Force Base på Guam for å patruljere luftrommet rundt Øst-Kina-havet og den koreanske halvøya.

Ikke selvmord

Korea-ekspert Vladimir Tikhonov sier det er en radikal ordbruk fra nordkoreansk side om dagen, men han tror ikke at landet ønsker å begå selvmord.

– Vi ser en ytterligere opptrapping av krigsretorikken, og det er en liten bit av virkelig fare i den situasjonen som nesten daglig forverrer seg. Men det er likevel usannsynlig at det blir militære sammentreff, sier Tikhonov til NTB.

Han er professor i Kina/Korea-studier ved Universitetet i Oslo. Tikhonov er født i Russland, men har i dag sørkoreansk statsborgerskap og mange års opphold i Norge bak seg.

Professoren legger til at ingen av partene ønsker en storkrig. For Nord-Korea vil det bety utslettelse, og for Sør-Korea og USA er krigsutbrudd en utenkelig utgang, mener Tikhonov.

Med president Donald Trump i Det hvite hus merker han at den sterkt ideologisk pregede ordkrigen er brakt til nye høyder, men at de militære realitetene i bunn ikke er blitt annerledes på amerikansk og nordkoreansk side.

Rolig: Den amerikanske forsvarsministeren Rex Tillerson.

USAs utenriksminister: Amerikanerne bør sove godt

Ikke alle er like bekymret. USAs utenriksminister Rex Tillerson sier amerikanerne ikke trenger å være bekymret.

– Jeg tror ikke at det finnes noen overhengende trussel fra Nord-Korea. Amerikanerne bør sove godt om nettene, sier Tillerson.

Guams guvernør Eddie Calvo er også rolig. Han toner ned den nordkoreanske trusselen om å «omslutte Guam i rakettild», et svar på en like sterk krigsretorikk fra president Donald Trumps side.

I en fjernsynstale sa Calvo at det amerikanske territoriet er forberedt på alle eventualiteter og at det samarbeides tett med myndighetene i Washington. Calvo sa det var «flere lag» med forsvarsanlegg som skal forsvare Guam og at han har fått forsikringer fra Washington om at et angrep på Guam er et angrep på USA.

– Jeg vil gjerne minne amerikanske medier om at Guam er amerikansk jord og at det oppholder seg 200.000 amerikanerne på Guan og Marianasøyene. Vi er mer enn militære installasjoner, sa Calvo.

Guam ble annektert for godt i 1950. Øya har begrenset selvstyre, med en valgt guvernør og selvstyreforsamling. Beboerne betaler ikke skatt til USA og kan heller ikke stemme. De to store basene ble svært viktige for USA under Vietnamkrigen på 1970-tallet.

Det amerikanske B-1B bombefly får drivstoff etter det ti timers lange oppdraget.

Klare for angrep

Kort tid etter det ble kjent at Nord-Korea vurderte å sende raketter mot Guam, fløy to amerikanske B-1B bombefly på et ti timers oppdrag fra en flybase på Guam mandag. Oppdraget ble gjort sammen med Sørkoreanske og japanske styrker, melder Fox News.

– Hvordan vi trener viser hvordan vi slåss. Og jo mer vi jobber med våre allierte, desto bedre forberedt er vi på kamp i kveld, sier den ene piloten til nyhetskanalen.

Pilotene øvde på avskjæring og formasjonstrening, for å kunne samarbeide bedre seg imellom i luften.

Trump nevnte atomvåpen i flere twittermeldinger onsdag morgen lokal tid.

– Min første ordre som president var å fornye og modernisere vårt atomvåpenarsenal. Det er nå sterkere og mektigere enn noen gang, hevder presidenten i en av meldingene.

Noen minutter senere understreket han at det på grunn av atomvåpnene aldri vil komme en tid da USA ikke vil være verdens mektigste land.

– Forhåpentlig vil vi aldri bli nødt til å bruke denne makten, fortsetter presidenten.