Flere små land sendte inn nye klimamål til FN. Noen store misset på fristen.

Fristen for å sende inn nye klimamål er ute. FNs klimasjef er ikke fornøyd.

De siste dagene har Patricia Espinosa takket på Twitter. Hun har takket små land som Samoa, Oman, Israel og Guinea. Innimellom har noen større land fått ros: Malaysia og Indonesia.

Espinosa er FNs klimasjef. Hva hun takker for? Land som har meldt inn nye og skarpere klimaløfter for sin nasjon. Landene hadde frist til 30. juli med å melde inn disse. Og den siste uken fikk hun 15 nye løfter i innboksen.

– Langt fra tilfredsstillende

Hun er likevel ikke fornøyd. Til sammen har 100 land levert inn sine mål. Det betyr at litt under halvparten – 42 prosent – av verdens land droppet det.

– Det er langt fra tilfredsstillende, sier hun i en uttalelse.

Hun mener også ambisjonene må styrkes. Tiltakene vil ikke være tilstrekkelige til å stoppe temperaturøkningen på to grader i dette århundret.

Verdens land satte seg dette som mål i den store klimaavtalen i Paris i 2015. I det siste har stadig flere, blant andre USAs Joe Biden, snakket mer om 1,5 grader.

Det er et mål Espinosa tror enda mindre på med det landene har gått med på hittil.

– Hetebølger, tørker og flommer rundt i verden er truende advarsler om at mye mer må bli gjort og mye raskere, sier hun.

Verdens klimaversting har ikke levert

Fristen var satt 30. juli for at målene skal kunne analyseres før verdens land møtes i november. Da skal det igjen holdes klimatoppmøte. Denne gang finner det sted i Glasgow i Skottland.

Stormakter som USA og EU har nylig skjerpet sine mål. De lover å kutte utslipp litt raskere dette tiåret. Det har også Norge gjort.

Enkelte store land har imidlertid ikke levert. Kina, landet med verdens største utslipp, er blant dem. India og Sør-Korea har heller ikke sendt inn nye nasjonale mål.

– Land kan selvsagt fortsatt skjerpe sine ambisjoner, sier Espinosa og åpner for at nye mål kanskje kan bli vurdert før klimamøtet.

FNs generalforsamlings møte i september kan bli en siste mulighet. Under klimatoppmøtet er alle land forventet å legge frem nye mål.

Hvilke spørsmål blir viktig foran klimatoppmøtet?

Ett er målet om å holde temperaturøkningen på under 1,5 grader. Det krever to ting, ifølge BBC:

• Først må klimagassutslippene bli «netto null» innen 2050. Det betyr at man må fjerne minst like mye CO₂ fra atmosfæren som det slippes ut. Teknologi for fangst og lagring av karbon kan blant annet bidra til dette.
• I tillegg må land kutte utslippene sine betydelig i løpet av det neste tiåret.

For å klare dette kan utfasing av kullkraft bli nødvendig. Forrige uke møttes klimaministre fra G20-landene i Napoli for å diskutere saken.

Kina og India var sterkt imot. Førstnevnte står for over halvparten av verdens kullforbruk. India kommer på en god annenplass.

Alok Sharma var skuffet. Den britiske politikeren skal lede klimatoppmøtet i november.

– Vi klarer ikke å få alle G20-landene til å bli enige om en måte å fase ut kull på. Det er svært skuffende for meg og for landene som støtter dette målet, sa han til pressen.

På et annet viktig spørsmål var Sharma mer optimistisk. Det handler om klimafinansiering.

Tanken er at land som ikke har råd til klimatiltak, skal få støtte til det. Gjennom Parisavtalen forpliktet rike land seg til å bidra med 100 milliarder dollar hvert år fra og med 2020.

Hvordan man skal sikre at disse pengene når frem til utviklingsland, vil bli et sentralt tema på klimatoppmøtet. Det samme vil flere mål fra Parisavtalen som ennå ikke er løst skikkelig.

Det gjelder blant annet systemet med klimakvoter og tidsrammer for når land må rapportere fremgang for målene de har satt.

Krever handling fra rike land

Flere fattige land er også svært utsatt for klimaendringer. I forkant av klimatoppmøtet ber de sine rike motparter om å skjerpe seg.

Myndighetene i 100 utviklingsland har gått sammen for å kreve handling. Rike land må kutte utslippene sine raskere, mener de. I tillegg må fattige land få den finansielle støtten de trenger for å håndtere klimakrisen.

– Klimaendringene er bare blitt verre de siste årene, samtidig som utslippene fortsetter å øke. Det er livet og levebrødet til dem som står ved frontlinjen som får lide, sier Sonam Phuntsho Wangdi fra Bhutan.

Han skal lede gruppen av verdens minst utviklede land (MUL) under klimamøtet.

Møtet vil finne sted i en tid der mange land jobber med å reise seg etter koronapandemien. Det er en gyllen sjanse, mener Tanguy Gahouma-Bekale, ifølge The Guardian. Han leder gruppen av afrikanske delegater.

– Det er en mulighet til å bygge oss opp til det bedre og føre verden inn i en bedre kurs for et trygt klima, sier han.