Blair får massiv kritikk i granskningsrapport om Irak-krigen

BRUSSEL (Aftenposten): Storbritannia valgte å bli med i invasjonen av Irak før fredelige alternativer var brukt opp. Krig var ikke siste utvei, konkluderer rapportens forfatter.

  • Øystein Kløvstad Langberg

Granskningen som som ble lagt frem i dag tar for seg perioden fra sommeren 2001 – før angrepene 11. september – og helt frem til juli 2009.

Den analyserer blant annet i detalj hva som skjedde i prosessen som ledet frem til invasjonen i Irak i 2003.

I forordet til regjeringens saksdokumenter om Saddam Husseins påståtte masseødeleggelsesvåpen skrev Blair at den irakiske regjeringen «uten tvil» produserte biologiske og kjemiske våpen. Dette viste seg senere ikke å stemme. Flere av etterretningskildene i Irak snakket ikke sant.

– Etterretningsinformasjonen ble presentert med en sikkerhet det ikke var grunnlag for, sier rapportens forfatter John Chilcot under fremleggelsen onsdag formiddag.

Han konkluderer med at det ikke var nødvendig å gå til krig.

– I mars 2003 var det aldri noen umiddelbar trussel fra Saddam Hussein, sier Chilcot.

«Jeg er med deg, uansett»

Rapporten inneholder blant annet 31 av brevene Tony Blair sendte til USAs daværende president George W. Bush mellom 2001 og 2007.

En setning som allerede har fått mye oppmerksomhet, er denne fra et brev Blair sendte til Bush 28. juli 2002: «I will be with you, whatever», skrev han, lenge før avgjørelsen om å gå til krig i Irak ble formelt gjort og åtte måneder før krigen startet.

Løftet ble gjort uten å konsultere kolleger og gjorde det «veldig vanskelig for Storbritannia å trekke sin støtte på et senere tidspunkt», slår rapporten fast.

Store mengder demonstranter samlet seg i London i morgentimene utenfor bygningen der rapporten legges frem.

«Langt fra tilfredsstillende» grunnlag

Rapporten konkluderer også med at Storbritannia og USA underminerte FNs sikkerhetsråd.

– Dette er en gnistrende fordømmelse av mer eller mindre alle krigens aspekter, sier Norman Smith, assisterende politisk redaktør i BBC.

Granskningen tar ikke stilling til om lover er blitt brutt, men konkluderer med at grunnlaget for å bestemme om det fantes en lovlig basis for en militæraksjon var «langt fra tilfredsstillende».

USA og Storbritannia, her ved president George W. Bush og statsminister Tony Blair, manglet støtte fra FNs sikkerhetsråd, men invaderte likevel Irak i 2003.

– Utilstrekkelige forberedelser

En stor del av rapporten tar også for seg de mislykkede forsøkene på å stabilisere situasjonen i Sør-Irak, der britene hadde ansvaret.

Chilcot slår fast at britenes innsats i Irak «aldri matchet størrelsen på utfordringen».

– Til tross for eksplisitte advarsler, var konsekvensene av invasjonen undervurdert. Planleggingen og forberedelsene for et Irak etter Hussein var helt utilstrekkelige, sier Chilcot, ifølge NTB.

Rapporten peker blant annet på at styrkene manglet essensielt utstyr som pansrede kjøretøy og helikoptre.

Har ikke bedt om unnskyldning

Blair tok det britiske arbeiderpartiet til tre strake valgseirer etter nesten to tiår med konservativ dominans i britisk politikk, men beslutningen om å invadere Irak har preget hans ettermæle.

Han har aldri beklaget beslutningen om å gå til krig, men sa i fjor til CNN at han «beklager for det faktum at etterretningen vi fikk var feil».

– Min mest smertefulle beslutning

Blair svarte på kritikken i rapporten i en kunngjøring onsdag formiddag.

«Rapporten bør gravlegge påstander om ond tro, løgner og bedrageri. Uansett om folk er enige eller uenige i min beslutning om å gjennomføre militæraksjoner mot Saddam Hussein; jeg gjorde det i god tro og det jeg mente var landets beste interesse», skriver Blair.

Under en pressekonferanse onsdag ettermiddag sa Blair at beslutningen om å gå til krig mot Irak var den «mest smertefulle» han noen gang hadde gjort.

Blair sa videre at han tar ansvaret for avgjørelsen og påpekte at det britiske forsvaret ikke han noen skyld i problemene som kom i kjølvannet av den USA-ledede invasjonen i 2003. Han erkjente at etterretningen de hadde stolt på viste seg å ikke stemme, melder nyhetsbyrået AP.

Men han er uenig med dem som mener Iraks leder burde fått bli ved makten.

– Verden var og er et bedre sted uten Saddam Hussein, sier han, og forsvarte seg selv:

– Det var aldri noen løgner, parlamentet og statsrådene ble ikke forledet, etterforskningen ble ikke forfalsket og avgjørelsen om invasjonen ble gjort i god tro, sa han.

Lang rapport

Granskningsrapporten har tatt syv år å lage og er på 2,6 millioner ord – tre ganger mer enn Shakespeares samlede verker.

179 britiske soldater ble drept i Irak-krigen. Enkelte har uttrykt at Blair bør stilles for krigsforbryterdomstolen i Haag, men dette er ikke sannsynlig. Domstolen har selv sagt at beslutningen om å gå til krig i Irak ligger utenfor deres domsmyndighet.

Skottlands tidligere førsteminister, Alex Salmond, er blant dem som har tatt til orde for at Blair heller bør stilles for riksrett.