Familien Iskafi kan få bli boende. Men prisen de må betale, gjør det uaktuelt å ta imot tilbudet.

I mai satte hustvisten fyr på Israel. Nå prøver høyesterett å løse den med et kompromiss.

Abdel Fattah Iskafi (foran til venstre) hadde møtt opp til mandagens høring i høyesterett. For tredje gang skulle saken til familien hans opp til behandling.

Abdel Fattah Iskafi var seks år gammel da foreldrene flyttet til Sjeik Jarrah. Året var 1956. Nabolaget øst i Jerusalem har vært hjemmet hans siden.

Nå kjemper han i høyesterett for å beholde det. Familien har anket saken to ganger allerede. Denne uken var den oppe til behandling for tredje gang.

Iskafi og tre andre familier satt på den ene siden av salen. På den andre satt representanter for selskapet Shimon Nahalat. De har tidligere fått rettens medhold i at de er rette eier av eiendommene.

Dersom den siste anken ikke lykkes, vil de fire palestinske familiene bli tvunget til å forlate hjemmene sine.

– Hvis vi blir kastet ut fra våre hjem, har vi ikke noe sted å gå, sier Iskafi til Aftenposten.

Det er retten klar over. En slik avgjørelse vil være lite populær. Sist gang saken skulle behandles, endte det i rakettregn over både Israel og Gazastripen.

Derfor har domstolen nå kommet med forslag til et kompromiss mellom partene:

Palestinerne kan få bli. Men prisen de må betale, gjør forslaget uspiselig, mener beboerne.

Hustvisten som fikk Israel til å eksplodere

I årevis har det pågått en strid om hvem som har retten til å bo i Sjeik Jarrah.

Palestinere har bodd i området siden 1948. Samtidig hevder israelske bosettere at eiendommene tilhører dem. To jødiske stiftelser fremholder at de eide dem før 1948.

Derfor vil selskapet Shimon Nahalat rive de palestinske husene. I stedet vil de bygge 200 nye boliger for israelere.

Saken er blitt et symbol for palestinere. De opplever at israelske myndigheter forsøker å presse arabere ut av Jerusalem og flytte israelske bosettere inn.

I mai ble konflikten for alvor et brennpunkt i striden mellom israelere og palestinere:

Åtte palestinske familier risikerte å bli kastet ut av hjemmene sine. Til sammen utgjør de 500 personer.

Konflikten utløste den verste uroen på flere år:

Hamas skjøt raketter mot Israel. Israel svarte med å angripe mål på Gazastripen.

Kampene varte i 11 dager. Da en våpenhvile endelig kom på plass, var 248 palestinere og 13 israelere drept.

I mai tok konflikten mellom Hamas og Israel fyr på nytt. Her fra et israelsk rakettangrep over Gazastripen.

– Ikke et alternativ

Hustvisten skulle i utgangspunktet avgjøres 10. mai. Angrepene førte til at kjennelsen ble utsatt.

Nå prøver høyesterett igjen å komme til en løsning. Isaac Amit er én av dommerne som ledet mandagens høring.

Målet, sa han, var å få en slutt på den årelange konflikten mellom de palestinske innbyggerne og de jødiske bosetterne i Sjeik Jarrah.

I et forsøk på å få partene til å komme til enighet, foreslo han følgende:

De palestinske innbyggerne i nabolaget kan få bli boende. De får da statusen som «beskyttede leietagere». Til gjengjeld må de betale en årlig avgift på 4000 kroner til Shimon Nahalat.

Det var ikke nok for Shimon Nahalat. Selskapet ville også at palestinerne skulle erkjenne at eiendommene tilhører dem.

Det nektet de palestinske innbyggerne å gå med på. Dermed endte høringen uten at partene kom til enighet.

For Abdel Fattah Iskafi er det uaktuelt å gå med på forslaget til høyesterett. Han mener domstolen presser dem til å inngå kompromisser som vil glede israelerne.

– I det øyeblikket vi aksepterer å betale husleie, betyr det at vi har gitt opp eierskapet over våre hjem. Dette er ikke et alternativ. Vi eier disse boligene, sier han.

– Så langt har vi ikke fått et tilbud som er godt nok for å bevare våre rettigheter.

Abdel Fattah Iskafi var seks år gammel da foreldrene flyttet til Sjeik Jarrah i 1956. Sjeik Jarrah har vært hjemme hans siden.

– En siste mulighet til å unngå utkastelse

Høyesterett har nå bedt palestinerne om å levere en liste over innbyggere som kvalifiserer til å være «beskyttede». Det må de gjøre før mandag.

Ifølge den israelske avisen Haaretz er dette palestinernes siste mulighet til å unngå utkastelse. Samtidig inneholder avtalen en rekke problemer, påpeker journalisten Nir Hasson i en nyhetsanalyse:

  • Den beskyttede statusen gjelder både leietagerne selv, men også deres barn og barnebarn. Et dilemma oppstår imidlertid dersom et søskenpar arver et hus fra foreldrene. Kun én av dem kan stå som «beskyttet».
  • I tillegg vil palestinerne aldri være 100 prosent beskyttet. Israelske bosettere kan nemlig skaffe seg en byggetillatelse i området. Da kan de kaste ut palestinerne, gitt at de tilbyr dem en annen bolig.

Høyesterettsdommer Amit er sikker på at det siste problemet vil løses gjennom «konstruktivt diplomati». Han tror at kompromisset er en god løsning inntil videre.

– Det vil gi pusterom i noen år, frem til man enten vil komme frem til en eiendomsavtale eller man oppnår fred. Vi vet ikke hva som vil skje, sa Amit under mandagens høring.

Fulgte retten i seks timer

Mohammed al-Sabbagh tror ikke Amits løsning vil gi palestinerne pusterom. Hans familie risikerer også å bli kastet ut av hjemmet sitt i Sjeik Jarrah.

Saken deres behandles i lagmannsretten. Der har de foreløpig ikke blitt tilbudt noe kompromiss. Al-Sabbagh tror likevel beslutningen i høyesterett kan få betydning for dem. Derfor fulgte han mandagens høring nøye.

– Jeg satt seks timer i retten og ventet på beslutningen. Dette kan påvirke min families fremtid, sier han til Aftenposten.

Familien til al-Sabbagh har bodd i Sjeik Jarrah siden 1948. 72-åringen husker godt da tre palestinske familier ble kastet ut av hjemmene sine i 2008.

– De bodde seks måneder uten tak over hodet. Jeg vil ikke havne i samme situasjon, sier al-Sabbagh.

Han tror imidlertid ikke de vil lide samme skjebne. Saken er for sensitiv, mener han.

– Slik jeg forstår det, forsøker myndighetene å få oss til å komme til enighet. Men vi kommer til å kjempe for våre rettigheter, sier han.

Mohammed Al-Sabbagh har bodd nesten hele livet i Sjeik Jarrah. Her står han med familier fra Sjeik Jarrah og taler under en protest mot utkastelse.

Hvorfor gjør høyesterett dette?

Nir Hasson i Haaretz understreker også at dette er en sensitiv sak. Det gjør det nærmest umulig å komme til enighet. Den enkleste løsningen for dommerne var derfor å foreslå et kompromiss, skriver han.

På den måten slipper de å grave seg ned i kompliserte juridiske spørsmål. Samtidig slipper de å måtte kaste ut hundrevis av palestinere fra hjemmene sine.

Sistnevnte har høyesterett spesielt lite lyst til akkurat nå, påpeker Hasson. De siste månedene har hele verdens øyne og ører vært rettet mot de palestinske familiene i Sjeik Jarrah.

– Vi har sett hvor interessert mediene er i dette. Nå ønsker vi en praktisk løsning, sa høyesterettsdommer Isaac Amit mandag.

Foreløpig ser det mørkt ut for Amits løsning. Men også palestinerne har et problem, påpeker Hasson:

– Innbyggerne i Sheikh Jarrah er blitt kulturhelter. Det er en status som gjør det vanskelig for dem å gå med på et kompromiss, selv om det sikrer at de ikke blir kastet ut.