Afghanistan-ekspert: - Flere sivile dør i kryssild
De sivile tapene har økt i Afghanistan de siste to årene. Men utlendingsforvaltningens Afghanistan-ekspert har aldri følt seg utrygg i landet.
Landinfo har fått i oppdrag fra UDI å lage 15 rapporter om situasjonen i Afghanistan. Over halvparten av rapportene er nå publisert, og disse beskrivelsene kan spille en avgjørende rolle når asylskjebnen til rundt 1700 afghanere avgjøres av UDI fremover.
Landrådgiver Barbo Helling er sentral i teamet bak rapportene. Hun har besøkt Afghanistan årlig siden 2010
– Etter at den internasjonale ISAF-styrken trakk seg ut i desember 2014, ser vi at konfliktmønsteret har endret seg. Det er i større grad regulære trefninger mellom sikkerhetsstyrkene og opprørerne, sier Helling.
Likeverdig motstander
Hun forteller at opprørerne anser sikkerhetsstyrkene som en mer likeverdig motstander enn de internasjonale styrkene. Det har gjort at de sivile tapene relatert til konflikten har økt, ifølge FN.
– Mens de fleste tidligere ble drept av såkalte IED-er – improviserte bomber eller veibomber, kommer nå den største andelen sivile tap fra at folk havner i kryssild – at de blir drept eller skadet i en trefning.
– Taliban har ikke ønske om å ramme sivile, så disse sivile tapene skjer fordi de er på feil sted til feil tid. Den største trusselen for sivile afghanere er å komme i kryssild, sier Helling.
Trenger du litt bakgrunn?
- Historien om Norge i Afghanistan: 7000 nordmenn har deltatt- 10 mistet livet i krigen.
- Rapport om Norges bistand til Afghanistan: 8,4 milliarder for sjenerøs-rykte
– Flytende og endrer seg
Landrådgiveren var sist i Afghanistan for å hente inn informasjon i april. Hun understreker at rapportene fra Landinfo er situasjonsbeskrivelser, ikke vurderinger.
– Det er utfordrende å si noe om sikkerhetssituasjonen. Vi bruker en lang rekke kilder, og vi kan ikke stole på all informasjon. Eksempelvis kan myndighetene ha en agenda når de rapporterer om sikkerhetssituasjonen, mens NGO-er kan ha behov for å vise til resultater. Derfor er kildekritikk viktig.
– Det er store utfordringer i å beskrive situasjonen, som er flytende og endrer seg rask. Vi er tydelige på at vi kan ikke forutse hva som kan skje. Rapportene våre er en beskrivelse av situasjonen nå. Vi vet en del, men vi er ydmyke på at det er krevende å få god informasjon og at det er mye vi ikke vet, vedgår hun.
- Afghanistans ambassadør: – Dette er det verst tenkelige tidspunkt å sende flyktninger tilbake
Afghanistan-eksperten sier at hun selv ikke er redd på reisene i det krigsherjede landet.
– Jeg er ansatt i norske stat og må forholde meg til det sikkerhetsregimet som norske myndigheter pålegger. Jeg føler meg godt i varetatt. Men man må huske at situasjonen for oss vestlige er annerledes. Vi er et definert mål for opprørerne i Afghanistan. Hvis man setter seg ned og mediterer over det, så kan man lett bli urolig. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har ikke følt meg utrygg eller truet på mine reiser i Afghanistan, sier Barbo Helling.
- Sendt til Kabul selv om retten fastslo at han er et barn: – Han virker bortkommen og traumatisert
– Hvordan betegner man et land eller område som farlig eller trygt?
– Vi har klare rollefordelinger. Landinfo er en faglig uavhengig enhet i utlendingsforvaltningen, og vi lager rapporter på bestilling til andre deler av utlendingsforvaltningen. Vi beskriver situasjonen, vi foretar ikke vurderinger. Hvor høy terskel det skal til er for å gi beskyttelse, er en type beslutninger som tas på bakgrunn av rapporter fra oss og andre kilder. Også når vi er oppnevnt som sakkyndige i rettssaker, vil vi aldri finne på å si noe om risiko eller hvor trygt et område er. Det er ikke vår jobb, sier Afghanistan-eksperten.
