Verden

Trump skjeller ut de allierte for å gi USA en råtten avtale. Politikken hans vil øke USAs underskudd kraftig.

Trump hevder at handelspartnerne snyter USA og at EU er proteksjonistisk og diskriminerer amerikanske varer. Men stemmer det?

USAs president Donald Trump skal ha godkjent straffetoll på kinesiske varer. LEAH MILLIS / Reuters /NTB scanpix

  • Per Kristian Aale

En handelskrig rykker stadig nærmere. President Donald Trump har godkjent straffetoll på import fra Kina til en verdi av 50 milliarder dollar, og kinesiske myndigheter lover å svare med tilsvarende tiltak, skriver The Wall Street Journal.

Les også

Les også: Laura Bush anklager Trump for grusom innvandringspolitikk

De siste ukene har USA innført straffetoll på import av stål og aluminium fra landets nærmeste allierte: Canada, EU og Japan.

– Trump-administrasjonen er klar til å åpne et nytt frontavsnitt i en global handelskrig som tiltar raskt i omfang, sier økonomiprofessor Eswar Prasad fra Cornell-universitetet til The Financial Times.

Stemningen var god da Kinas president Xi Jinping møtte sin amerikanske kollega Donald Trump i fjor. Nå kan forholdet bli forverret. CARLOS BARRIA / Reuters /NTB scanpix

Vinningen går opp i spinningen

USA har et stort underskudd på handelsbalansen overfor mange land, og Trump gjentar hele tiden at årsaken er at amerikanerne har vært for snille. Trump har gjort det klart at nå skal USAs interesser komme først, at underskuddet må bort og at det er slutt på at USA skal være «en sparegris som alle plyndrer».

Det er lite hensiktsmessig å bruke straffetoll for å kutte underskuddet på driftsbalansen, slik som Trump forsøker, mener Knut A. Magnussen, seniorøkonom i DNB.

– Resultatet er at landene som rammes – Kina, EU, Japan og Canada – svarer med samme mynt. Da er man like langt eller i en dårligere situasjon fordi alle taper på en handelskrig.

Trump beskylder også Kina for å rappe teknologi og tvinge vestlige selskaper til å dele forretningshemmeligheter. På det punktet gir Magnussen Trump delvis rett.

USAs president Donald Trump mener at andre land har utnyttet USA og at amerikanske produkter urettmessig ilegges høye tollsatser. Han hevder at det er årsaken til landes store underskudd på driftsbalansen. JONATHAN ERNST / Reuters /NTB scanpix

Har USA fått en råtten avtale?

På G7-møtet forrige uke skjelte Trump ut sine nærmeste allierte for å ha høy toll på amerikanske varer, mens USA ikke har noen toll.

Tall fra Verdensbanken viser at det ikke stemmer. I gjennomsnitt har USA litt høyere toll på importvarer enn Canada og Japan. Sammenlignet med de fire EU-landene som er med i rikmannsklubben, er den gjennomsnittlige tollen på importen omtrent lik. Alle de 27 EU-landene har litt høyere toll enn USA i gjennomsnitt, men forskjellen er marginal.

– Alle de rike landene har lav tollsats i gjennomsnitt, men alle har sine svin på skogen, forteller Arne Melchior, seniorforsker ved NUPI.

For eksempel har USA høy toll på tekstilvarer, noen landbruksvarer og lastebiler, mens EU har relativt høy toll på blant annet amerikanske biler og landbruksprodukter.

– I forhandlinger om ulike handelsavtaler kjemper alltid USA med nebb og klør for å beholde de høye tollsatsene på noen av disse enkeltproduktene, slik andre land også kjemper for sine hjerteprodukter, sier NUPI-forskeren.

Melchior mener at USA langt fra er blitt snytt og forrådt i slike handelsavtaler, slik Trump hevder. Derimot har USA som regel fått viljen sin og har hatt stor innflytelse over hvordan avtalene er blitt utformet.

– Det er kun gjennom handelsavtaler man klarer å sikre lik toll i ulike land, og Trump burde derfor fremforhandle flere avtaler. Isteden ønsker han å skrote de avtalene som finnes.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel lener seg mot USAs president Donald Trump på G7-møtet forrige uke. Reuters /NTB scanpix

Underskuddet skyldes USA, ikke andre land

Til tross for at Trump ønsker å eliminere underskuddet i handelsbalansen, fører han en økonomisk politikk som kan føre til at situasjonen blir kraftig forverret.

– Vi har en politisk leder som ikke skjønner sammenhengen i økonomien, og han vil heller ikke høre på dem som forstår den. Resultatet kan bli riktig galt, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.

Når et land går med underskudd – slik som USA – betyr det at driftsbalansen er negativ. Driftsbalansen er summen av handelsbalansen og pengetilførsler til og fra utlandet. Enkelt fortalt er driftsbalansen forskjellen mellom det et land sparer og det landet investerer. Hvis man sparer mindre enn man investerer, får man et underskudd på driftsbalansen.

I USA sparer forbrukerne og bedriftene svært lite, og underskuddet i statsbudsjettet har vært stort i mange år. Resultatet er at USA må låne penger i utlandet, og dermed får landet et stort underskudd i driftsbalansen.

– Trump bruker dette som et påskudd i den handelspolitiske strategien, men samtidig fører han en politikk som er en oppskrift på å øke underskuddet i driftsbalansen kraftig, fremholder Magnussen og får støtte fra Andreassen.

De siste ukene har USA innført straffetoll på import av stål og aluminium fra landets nærmeste allierte: Canada, EU og Japan. AP /NTB scanpix

Situasjonen forverres betydelig

Til tross for at USA har rekordlav ledighet og sterk økonomisk vekst, har landet et underskudd på statsbudsjettet som tilsvarer hele 5 prosent av BNP. Trump har fått vedtatt store skattelettelser og en utgiftspakke. Ifølge kongressens uavhengige budsjettkontor vil det gjøre at underskuddet øker til hele 7 prosent av BNP. Dermed vil underskuddet på driftsbalansen bli ytterligere forverret.

–Trump gir full gass i nedoverbakke. Han stimulerer økonomien betydelig i en situasjon der det ikke er mer ledig kapasitet og bedriftene sliter med å få tak i nok arbeidskraft, mener Andreassen.

Når ledigheten er rekordlav og økonomien vokser kraftig, bør statsbudsjett gå i pluss.

– Knapt noen andre siviliserte land har prestert å ha så stort underskudd på statsbudsjettet samtidig som økonomien går for fulle mugger. Og så klarer Trump og Kongressen å gjøre situasjonen enda verre, påpeker Andreassen.

Et underskudd i driftsbalansen er ikke nødvendigvis negativt. For eksempel hadde Norge underskudd på 1970-tallet på grunn av store investeringer i oljesektoren. Disse investeringene la imidlertid grunnlaget for sterk økonomisk vekst senere, mens i USA er ikke investeringene spesielt høye.

Kinas president Xi Jinping tar sin amerikanske kollega Donald Trump i hånden da de møttes i fjor. Nå er nok ikke stemningen like god. DAMIR SAGOLJ / Reuters /NTB scanpix

USA selv er problemet

Økonomer fremholder at Trump kunne ha kuttet USAs underskudd på driftsbalansen hvis han ville. Siden kapasiteten i den amerikanske økonomien er fullt utnyttet, trenger man ikke den kraftige stimulansen fra offentlig sektor.

– Trump burde derfor gradvis redusere underskuddet i statsbudsjettet, mener Andreassen.

Det ville ha bidratt til å kjøle ned en overopphetet økonomi, og dermed vil ikke sentralbanken sette opp renten så mye.

– Problemet er at Trump tror at underskuddet skyldes dårlige handelsavtaler og at andre land er slemme med USA. Årsaken ligger derimot internt i USA, fremholder Andreassen.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Handelskrig
  2. USA
  3. Økonomi

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Trump var den store Kina-refseren. Nå risikerer han å fremstå som veik.

  2. VERDEN

    USA og Kina enige om å sette handelskrig på vent

  3. VERDEN

    Kina lover å gjengjelde amerikansk toll

  4. VERDEN

    Handelskrigen med USA koster Kina dyrt. Nå blir president Xi Jinping bedt om å gi etter for Donald Trump.

  5. KOMMENTAR

    Trump leder 1–0, men Kina står imot. Handelskrigen kan bli til kald krig.

  6. VERDEN

    Ingen vet om Trump trapper opp handelskrigen. Den kan få store konsekvenser for Norge.