Trump skjeller ut de allierte for å gi USA en råtten avtale. Politikken hans vil øke USAs underskudd kraftig.
Trump hevder at handelspartnerne snyter USA og at EU er proteksjonistisk og diskriminerer amerikanske varer. Men stemmer det?
En handelskrig rykker stadig nærmere. President Donald Trump har godkjent straffetoll på import fra Kina til en verdi av 50 milliarder dollar, og kinesiske myndigheter lover å svare med tilsvarende tiltak, skriver The Wall Street Journal.
Les også: Laura Bush anklager Trump for grusom innvandringspolitikk
De siste ukene har USA innført straffetoll på import av stål og aluminium fra landets nærmeste allierte: Canada, EU og Japan.
– Trump-administrasjonen er klar til å åpne et nytt frontavsnitt i en global handelskrig som tiltar raskt i omfang, sier økonomiprofessor Eswar Prasad fra Cornell-universitetet til The Financial Times.
Vinningen går opp i spinningen
USA har et stort underskudd på handelsbalansen overfor mange land, og Trump gjentar hele tiden at årsaken er at amerikanerne har vært for snille. Trump har gjort det klart at nå skal USAs interesser komme først, at underskuddet må bort og at det er slutt på at USA skal være «en sparegris som alle plyndrer».
Det er lite hensiktsmessig å bruke straffetoll for å kutte underskuddet på driftsbalansen, slik som Trump forsøker, mener Knut A. Magnussen, seniorøkonom i DNB.
– Resultatet er at landene som rammes – Kina, EU, Japan og Canada – svarer med samme mynt. Da er man like langt eller i en dårligere situasjon fordi alle taper på en handelskrig.
Trump beskylder også Kina for å rappe teknologi og tvinge vestlige selskaper til å dele forretningshemmeligheter. På det punktet gir Magnussen Trump delvis rett.
- Merkel og Macron slår seg sammen mot Trump. Disse grepene tar de for å stå bedre rustet mot en uforutsigbar supermakt.
- Hvorfor skjeller Donald Trump ut sine allierte og skryter av despoter? Helt i tråd med hans ideologi, mener analytikere.
Har USA fått en råtten avtale?
På G7-møtet forrige uke skjelte Trump ut sine nærmeste allierte for å ha høy toll på amerikanske varer, mens USA ikke har noen toll.
Tall fra Verdensbanken viser at det ikke stemmer. I gjennomsnitt har USA litt høyere toll på importvarer enn Canada og Japan. Sammenlignet med de fire EU-landene som er med i rikmannsklubben, er den gjennomsnittlige tollen på importen omtrent lik. Alle de 27 EU-landene har litt høyere toll enn USA i gjennomsnitt, men forskjellen er marginal.
– Alle de rike landene har lav tollsats i gjennomsnitt, men alle har sine svin på skogen, forteller Arne Melchior, seniorforsker ved NUPI.
For eksempel har USA høy toll på tekstilvarer, noen landbruksvarer og lastebiler, mens EU har relativt høy toll på blant annet amerikanske biler og landbruksprodukter.
– I forhandlinger om ulike handelsavtaler kjemper alltid USA med nebb og klør for å beholde de høye tollsatsene på noen av disse enkeltproduktene, slik andre land også kjemper for sine hjerteprodukter, sier NUPI-forskeren.
Melchior mener at USA langt fra er blitt snytt og forrådt i slike handelsavtaler, slik Trump hevder. Derimot har USA som regel fått viljen sin og har hatt stor innflytelse over hvordan avtalene er blitt utformet.
– Det er kun gjennom handelsavtaler man klarer å sikre lik toll i ulike land, og Trump burde derfor fremforhandle flere avtaler. Isteden ønsker han å skrote de avtalene som finnes.
Underskuddet skyldes USA, ikke andre land
Til tross for at Trump ønsker å eliminere underskuddet i handelsbalansen, fører han en økonomisk politikk som kan føre til at situasjonen blir kraftig forverret.
– Vi har en politisk leder som ikke skjønner sammenhengen i økonomien, og han vil heller ikke høre på dem som forstår den. Resultatet kan bli riktig galt, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.
Når et land går med underskudd – slik som USA – betyr det at driftsbalansen er negativ. Driftsbalansen er summen av handelsbalansen og pengetilførsler til og fra utlandet. Enkelt fortalt er driftsbalansen forskjellen mellom det et land sparer og det landet investerer. Hvis man sparer mindre enn man investerer, får man et underskudd på driftsbalansen.
I USA sparer forbrukerne og bedriftene svært lite, og underskuddet i statsbudsjettet har vært stort i mange år. Resultatet er at USA må låne penger i utlandet, og dermed får landet et stort underskudd i driftsbalansen.
– Trump bruker dette som et påskudd i den handelspolitiske strategien, men samtidig fører han en politikk som er en oppskrift på å øke underskuddet i driftsbalansen kraftig, fremholder Magnussen og får støtte fra Andreassen.
- USA innfører 25 prosent toll på kinesiske varer.
- Norge klager USAs stål- og aluminiumstoll inn for WTO
Situasjonen forverres betydelig
Til tross for at USA har rekordlav ledighet og sterk økonomisk vekst, har landet et underskudd på statsbudsjettet som tilsvarer hele 5 prosent av BNP. Trump har fått vedtatt store skattelettelser og en utgiftspakke. Ifølge kongressens uavhengige budsjettkontor vil det gjøre at underskuddet øker til hele 7 prosent av BNP. Dermed vil underskuddet på driftsbalansen bli ytterligere forverret.
–Trump gir full gass i nedoverbakke. Han stimulerer økonomien betydelig i en situasjon der det ikke er mer ledig kapasitet og bedriftene sliter med å få tak i nok arbeidskraft, mener Andreassen.
Når ledigheten er rekordlav og økonomien vokser kraftig, bør statsbudsjett gå i pluss.
– Knapt noen andre siviliserte land har prestert å ha så stort underskudd på statsbudsjettet samtidig som økonomien går for fulle mugger. Og så klarer Trump og Kongressen å gjøre situasjonen enda verre, påpeker Andreassen.
Et underskudd i driftsbalansen er ikke nødvendigvis negativt. For eksempel hadde Norge underskudd på 1970-tallet på grunn av store investeringer i oljesektoren. Disse investeringene la imidlertid grunnlaget for sterk økonomisk vekst senere, mens i USA er ikke investeringene spesielt høye.
USA selv er problemet
Økonomer fremholder at Trump kunne ha kuttet USAs underskudd på driftsbalansen hvis han ville. Siden kapasiteten i den amerikanske økonomien er fullt utnyttet, trenger man ikke den kraftige stimulansen fra offentlig sektor.
– Trump burde derfor gradvis redusere underskuddet i statsbudsjettet, mener Andreassen.
Det ville ha bidratt til å kjøle ned en overopphetet økonomi, og dermed vil ikke sentralbanken sette opp renten så mye.
– Problemet er at Trump tror at underskuddet skyldes dårlige handelsavtaler og at andre land er slemme med USA. Årsaken ligger derimot internt i USA, fremholder Andreassen.
