Regjeringen presser ut sjefen i høyesterett. Domstolens sjef kaller det et langsomt kupp.

WARSZAWA (Aftenposten): Hver dag kommer høyesterettsjustitiarius Malgorzata Gersdorf til kontoret, til tross for at den polske regjeringen har tvangspensjonert henne.

Etter at det nasjonalkonservative partiet PiS (Lov- og rettferdighetspartiet) vant valget i 2015, har det pågått en dramatisk kamp om demokrati og rettsstatsprinsipper i Polen.

Rafto-prisen ble torsdag tildelt en av tydeligste stemmene i denne striden, nemlig ombudsmann for menneskerettigheter Adam Bodnar. I begrunnelsen heter det at han forsvarer minoriteter så vel som domstolenes uavhengige rolle – på et tidspunkt der det siste, dramatiske slaget om høyesterett pågår for fullt.

Rettens leder Malgorzata Gersdorf (65) er selve symbolet på denne striden. Regjeringen har tvangspensjonert henne, men hun nekter å gå av.

– Situasjonen er svært ubehagelig, sier Gersdorf til Aftenposten.

– Men da jeg ble utnevnt til dommer og president i høyesterett, sverget jeg ved grunnloven at jeg vil følge grunnloven. Derfor holder jeg på posisjonen min. Jeg kjemper ikke for meg selv, jeg kjemper for prinsipper.

– Et mykt og langsomt kupp

Opposisjonen, EU og internasjonale organisasjoner – blant annet den norske dommerforeningen – kritiserer regjeringen for å ta politisk kontroll over rettsvesenet.

Det er dette som er hovedgrunnen til at EU er i gang med en såkalt Artikkel 7-prosess mot Polen.

– I et intervju i fjor sa du at det ville bli å betrakte som et kupp dersom regjeringen gjennomførte sine reformplaner. Er det et kupp vi ser nå?

– Rettsvesenet ødelegges, grunnloven ignoreres og brytes, noe hverken regjeringen eller parlamentet har myndighet til, sier Gersdorf og viser til Ungarn som kontrast, et land som vekker samme type bekymring om de forlater demokratiet:

– I Ungarn hadde regjeringen tilstrekkelig flertall bak seg til å endre grunnloven. Her har de ikke dette flertallet, men de gjør likevel som de vil. På den måten er det et kupp, et mykt og langsomt kupp.

Raske reformer

Reformen i høyesterett er den siste av flere rettsvesenendringer som partiet PiS har gjennomført i voldsomt tempo.

Blant annet har justisministeren byttet ut 120 dommere i regionale domstoler. Grunnlovsdomstolens sammensetning er også endret, slik at bare regjeringens tilhengere nå har tillit til den.

Høyesterett er dermed den siste skansen i kampen for uavhengige domstoler.

I begynnelsen av juli startet det avgjørende slaget ved at pensjonsalderen i retten ble nedsatt fra 70 til 65 år med umiddelbar virkning. Mandag klaget EU-kommisjonen denne avgjørelsen inn for EU-domstolen.

• Polen vil betale for amerikanske soldater og kalle basen «Fort Trump»

Nye dommere allerede utnevnt

Selv om situasjonen fortsatt er uavklart, utnevnte president Duda i forrige uke ti nye dommere til høyesterett.

Han baserte seg da på innstillingen fra domstolsrådet – en institusjon som nylig ble ekskludert fra den europeiske sammenslutningen fordi den anses som underlagt politisk kontroll.

De ti dommerne skal sitte i en nyopprettet avdeling med ansvar for å disiplinere andre dommere.

– Lammet av frykt

Partileder i PiS, Jaroslaw Kaczynski, regnes som mannen med den egentlige makten i Polen. Men justisminister Zbigniew Ziobro skal være hjernen bak reformene.

– Flere av de nye dommerne har sterk tilknytning til Ziobro. Det er det mest alarmerende: Systemet av forbindelser mellom dommere og justisministeren. Dette er helt uakseptabelt i en stat som følger prinsippet om «rule of law», sier Gersdorf.

– Justisministeren er også statsadvokat og har enorm innflytelse på rettsprosedyrene. Dette handler ikke om normalt administrativt press, men om noe som får dommere til å bli lammet av frykt.

– Regjeringen kaller dommerne korrupte

PiS-regjeringen begrunner nødvendigheten av justisreformen på flere måter:

• Kommunister/kommunistsystemets etterfølgere må bort.
• Dommere og systemet er korrupte.
• Dommerne er en klikk som lever i sin egen verden.
• Systemet jobber for sakte.

Her kan du lese PiS-regjeringens eget forsvar mot EUs anklager.

Malgorzata Gersdorf er lei av at anklagene gjentas igjen og igjen.

– I går sa president Duda igjen at før han begynte reformene, var dommerne en korrupt klikk. Nå kommer vidunderlige nye tider med rene dommere, takket være den nye disiplinær-avdelingen. For oss dommere er dette en fornærmelse. Vi er ikke korrupte, sier Gersdorf.

Hun viser til resultater av granskninger gjort av EUs anti-korrupsjonsmyndighet GRECO.

– Men akkurat nå kan vi si det pågår en form for politisk korrupsjon. De nye dommerne i disiplinæravdelingen får 40 prosent høyere lønn enn andre dommere, inkludert meg selv.

– Tror du internasjonalt press kan hjelpe?

– Press kan bidra, men jeg vil ikke gi inntrykk av vi venter på hjelp fra Vesten. Vi har rett, og vi vil overbevise regjeringen om at de må snu. Vi må løse dette selv. På den annen side er vi en del av EU, og vi må si høyt hva som skjer her, i et EU-land, sier hun.

– Forhandlet ikke

Et par dager før Gersdorf møtte Aftenposten, besøkte statsminister Mateusz Morawiecki henne i høyesterett, til tross for at han anser henne som avsatt.

Gersdorf serverte kaffe og presenterte igjen sine tre krav:

• De pensjonerte dommerne må tilbake.
• Hun beholder stillingen sin.
• Domstolsrådet må endres igjen.

– Det var et raskt møte. Jeg forhandlet ikke, sier hun.

Folk protesterer

Folk har flere ganger vært på gaten for å protestere mot justisreformene.

Men fordi reformene er så omfattende og uoversiktlige, er det vanskelig å forstå hva som skjer.

– Ikke engang vi advokater skjønner det helt. Det vi trodde var umulig for et par år siden, skjer nå, sier Emilia Barabasz, advokat i Warszawa.

– Hver dag kommer det noe nytt

– Hver dag kommer det noe nytt, en ny lov, en ny endring. Vi prøver å henge med, men alt vi kan gjøre, er å reagere, sier Emilia Barabasz. – Det er et kupp som pågår, men resultatet er fortsatt ikke synlig.

Hun forteller at hun nettopp vant en sak om flyktningers rett til å søke asyl.

– Neste år ville jeg kanskje ikke vunnet. Dommere er bare mennesker, og en viktig faktor her er frykt. Når dommere er redde for å miste stillingen sin, dømmer de ikke uavhengig, sier hun.

Aftenposten har kontaktet både statsministerens kontor og justisdepartementet, men ingen har villet svare på spørsmål om konflikten rundt høyesterett.