Verden

Søreide velger forsiktig linje overfor Aung San Suu Kyi

NAYPYIDAW (Aftenposten): Fredsprisvinneren fordømmes over hele verden etter at 620.000 rohingyaer er blitt kjeppjaget fra Myanmar. Men Norges utenriksminister nøler med å kritisere Aung San Suu Kyi.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er i Naypyidaw på sin første store tur etter at hun begynte i jobben for en måned siden. Foto: Kristoffer Rønneberg

  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Journalist

– Det er ingen tvil om at dette er en ekstremt krevende situasjon. Men vi er nødt til å fokusere på å finne løsninger, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H), som er i Myanmars hovedstad Naypyidaw på sin første store tur etter at hun overtok jobben fra partifellen Børge Brende for en måned siden.

Hun mener at det er lite hensiktsmessig å true Myanmar med kraftige reaksjoner etter massevolden mot rohingya-minoriteten i landet.

– Myanmar er et veldig skjørt demokrati som har flere tiår med militærdiktatur og dårlig styre bak seg, og jeg tror ikke det ville være klok politikk fra norsk side å vende de sivile myndighetene ryggen i denne fasen. Å isolere dem vil bare styrke de militære myndighetene i landet, sier hun.

  • Rashida (10): – Jeg sover dårlig. Jeg drømmer om soldatene som kom til landsbyen vår. Les saken og se de sterke bildene fra verdens største flyktningleir.

Suu Kyi ble fratatt Oxford-pris

Aung San Suu Kyi har møtt kraftig kritikk over hele verden på grunn av sin manglende reaksjon etter militæraksjonen mot rohingyabefolkningen, som begynte 25. august.

Blant annet har andre tidligere fredsprisvinnere som Desmond Tutu og Malala har gått hardt ut mot 72-åringen, og i oktober ble hun fratatt en menneskerettighetspris fra Oxford, der hun studerte som ung.

Også i Norge har reaksjonene vært sterke. Flere politikere har stilt tydelige krav til Søreide før Myanmar-turen.

Abid Raja (V) er blant dem som har engasjert seg sterkt i rohingya-saken. Han mener at Norge burde legge langt større press på Suu Kyi, blant annet ved å true med å kutte i bistanden til Myanmar, som for tiden ligger på rundt 250 millioner kroner i året.

– Hun må være ekstremt tydelig på hva vi forventer. Myanmar kan ikke forvente at den norske bistanden kommer til å fortsette å være der uten at de også gjør sin del. Hvis de ikke gjør sin del, må vi kutte i støtten, sier han.

Aung San Suu Kyi er vertskap for det årlige toppmøtet i ASEM, som denne gangen holdes i Myanmars hovedstad Naypyidaw. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide representerer Norge på møtet. Foto: Thein Zaw / AP / NTB scanpix

Støtter ikke ideen om nye sanksjoner

KrF-leder Knut Arild Hareide og partifelle Hilde Frafjord Johnson mener at det bør bli aktuelt å gjeninnføre sanksjoner mot Myanmar:

– Dersom det militære lederskapet ikke viser noen vilje til å endre kurs i behandlingen av rohingya-minoriteten og utviklingen i landet går i negativ retning, kan det igjen bli aktuelt å vurdere slike virkemidler, skriver de i et debattinnlegg i VG.

Søreide tror ikke sanksjoner er en god idé.

– Norge har ikke for vane å innføre sanksjoner unilateralt uten en FN-beslutning eller at EU bestemmer seg for det. Det har ikke kommet noen slike signaler under møtene her, sier hun.

Aung San Suu Kyi er vertskap for årets toppmøte i ASEM, men hun prøver å unngå å snakke for mye om rohingya-situasjonen. Her forlater hun møtet etter mandagens diskusjoner. Foto: Kristoffer Rønneberg

Men hun legger til at dette kan endre seg:

– I dag har vi sett det vi håper er noen forsiktige skritt i riktig retning. Men dersom det viser seg å være umulig å finne en løsning, må hele det internasjonale samfunnet revurdere hvordan vi tenker, sier hun.

Tirsdag skal hun møte Suu Kyi igjen til et kort, bilateralt møte. Med seg har hun en kravliste med tre punkter:

  • Sivile og militære myndigheter må stanse voldshandlingene.
  • Humanitære aktører må få full tilgang til Rakhine.
  • Flyktningene må få vende tilbake.

Tidligere utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er enig i at sanksjoner er en dårlig idé, men han understreker at Søreide må gjøre det krystallklart at rohingyaenes situasjon er uakseptabel og at Suu Kyi må få justert kursen raskt.

– Som en som har nytt godt av verdenssamfunnets støtte gjennom alle årene i husarrest, bør hun også vise forståelse for at mange av hennes historiske støttespillere nå er kritiske til regjeringens politikk. Støtten var til demokrati og menneskerettigheter, ikke til henne personlig, og nå er det hennes tur til å bruke den makten hun har fått til å rydde opp og stoppe overgrepene som skjer mot rohingyaene i Myanmar, sier han.

Forviste rohingya-diskusjon til et lite sidemøte

Utenriksministere fra de 51 landene i (Asia-Europe Meeting) er samlet i Myanmars hovedstad denne uken. De vestlige lederne spesielt er under et massivt press fra hjemlandene sine for å ta opp rohingya-situasjonen, men arrangørene har jobbet hardt for å unngå at dette blir et tema.

I stedet har vertslandet lagt opp til en bred diskusjon om global terrorbekjempelse. Rohingya-krisen ble i stedet tatt opp på et eget møte mellom Suu Kyi og en liten gruppe europeiske land, inkludert Norge, mandag morgen.

Nesten 850.000 rohingya-flyktninger holder nå til i midlertidige leirer i det sørøstlige Bangladesh. Bildet er fra Kutupalong, som er i ferd med å bli verdens største flyktningleir. Foto: Jan T. Espedal

I Myanmar ser saken helt annerledes ut

Soldater fra Myanmar har siden slutten av august gjennomført en koordinert og systematisk kampanje for å kjeppjage rohingya-befolkningen fra Rakhine-delstaten over grensen til Bangladesh. Tusenvis er trolig drept, og øyenvitner har fortalt Aftenposten og andre medier om hvordan kvinner er voldtatt, barn er drept og menn er henrettet.

833.000 rohingya-flyktninger bor nå i midlertidige leirer utenfor feriebyen Cox’s Bazaar i Bangladesh. Bare siden 25. august er det kommet 620.000 flyktninger, ifølge den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).

Leser man om saken i Myanmar, derimot, fremstilles saken fullstendig annerledes. Rohingyaene, som i de fleste tilfeller har bodd i landet i flere generasjoner, omtales som «bengali» og avskrives som opportunistiske innvandrere fra Bangladesh som ikke hører hjemme i Myanmar.

– Det internasjonale samfunnet ser ut til å bare være opptatt av menneskerettigheter. Vi er mer opptatt av innblandingen i vår nasjonale suverenitet og de frekke kravene fra bengalier i Rakhine-delstaten om at de skal få status som en «nasjonal, etnisk rase» og at de selv skal få velge hvilket navn gruppen skal omtales som, kan man lese i lederartikkelen i det statlige propagandaorganet The Global New Light of Myanmar mandag.

Les mer om

  1. Myanmar
  2. Rohingya
  3. Aung San Suu Kyi
  4. Ine Marie Eriksen Søreide