Hemmelig Kina-prosjekt skaper raseri blant Google-ansatte. Nå har over 700 av dem skrevet et åpent protestbrev til ledelsen.
Misnøyen er stor etter at det ble kjent at Google planlegger å lansere en sensurert versjon av søkemotoren for det kinesiske markedet.
«Vi er Google-ansatte. Google må stanse Dragonfly.»
Slik starter det åpne protestbrevet som ble lagt ut på nett før helgen. I løpet av noen dager har det fått 693 underskrifter fra ansatte i selskapet som reagerer med raseri på planene om å lansere en egen, sensurert versjon av søkemotoren i Kina.
«Vi er blant de flere tusen ansatte som har hevet stemmen i månedsvis. Internasjonale menneskerettighetsgrupper og gravejournalister har også ropt alarm ved å peke på alvorlig bekymring for menneskerettighetene og ved å be Google om å avlyse prosjektet. Foreløpig har ikke ledelsen svart på en tilfredsstillende måte», skriver de ansatte.
I 2010 trakk Google seg ut av Kina på grunn av sensuren. Nå gir nettgiganten etter for Beijing-presset.
Vil trolig blokkere sensitive ord og uttrykk
Brevet er en del av en kampanje igangsatt av Amnesty International for å protestere mot den nye søkemotoren. Lekkasjer fra selskapet, publisert av nettstedet The Intercept, vitner om at den kinesiske søkemotoren vil blokkere enkelte ord og uttrykk, og at det vil bli mulig for kinesiske myndigheter å overvåke hva folk søker på.
Google-ledelsen har ikke bekreftet at prosjektet er reelt, men styreleder John Hennessy i moderselskapet Alphabet benektet det heller ikke da han nylig ble spurt om det av nettstedet Bloomberg.
– Alle som skal drive forretninger i Kina, må justere på noen av kjerneverdiene sine. Hvert eneste selskap, fordi lovverket i Kina er ganske forskjellige fra vårt eget land, sa han.
Minst én Google-ansatt har sluttet i selskapet i protest mot den nye søkemotoren.
«Jeg ønsker ikke å bidra til eller å tjene penger på forvitringen av beskyttelsen for samfunnskritikere», skriver han i et åpent brev.
Trakk seg fra Kina i 2010
Det er ikke første gang i år at Google-ansatte protesterer mot selskapets ledelse.
I april underskrev hundrevis av ansatte et brev for å vise sin misnøye med at selskapet samarbeidet med det amerikanske forsvarsdepartementet for å lage systemer drevet av kunstig intelligens for å analysere dronevideoer.
Protesten fungerte, og Google-ledelsen trakk seg fra samarbeidet i oktober.
I høst stilte også flere tusen Google-ansatte over hele verden seg utenfor kontorbygningene sine for å markere sin avsky mot anklager om seksuell trakassering fra flere ledere i selskapet.
#Metoo felte mektige menn i Vesten. Nå skremmer Kinas nyfeminister gubbeveldet i kommunistpartiet.
Søkemotorgiganten har tidligere satt selskapets kjerneverdier høyere enn behovet for å tjene penger på det enorme kinesiske markedet. I 2010 trakk Google seg ut av Kina fordi selskapet nektet å gå med på kravet om å sensurere søkemotoren.
Denne bakgrunnen er noe av årsaken til at snuoperasjonen vekker så stor oppsikt hos menneskerettighetsorganisasjoner og Kina-kjennere verden over.
Skarp kritikk
I en kronikk i The Guardian skriver professorene Deirdre K. Mulligan og Daniel S. Griffin ved University of California, Berkeley at Googles kinesiske brukere trolig ikke vil få vite sannheten om sensitive temaer som massakren i Beijing i 1989, der hæren rykket inn for å slå ned på studentdemonstrasjonene på Den himmelske freds plass.
«Å undertrykke informasjon om slike uhyrligheter undergraver den individuelle og kollektive retten til sannhet, rettigheter som i økende grad anerkjennes av internasjonale menneskerettighetslover. Google og andre nettselskaper, spesielt de selskapene som har posisjonert seg selv som forsvarere av retten til et privatliv og ytringsfrihet, må tjene som vitner til disse uhyrlighetene og ikke gjøre knefall for stater som ønsker å begrave dem», skriver professorene.
