Ingenting er skrevet på papir, det er bare et vagt omriss av en avtale mellom forhandlere fra USA og Taliban i Qatar, som kan føre til at amerikanske styrker trekkes ut. Flere samtaler er på trappene, og amerikanske tjenestemenn har sagt at en endelig avtale med de islamske opprørerne må inneholde en «dialog» mellom afghanerne.

Burka-tvang

Men etter hvert som nyheten om den foreløpige avtalen ble kjent, var det ett spørsmål som bekymret mange innbyggere i Kabul – middelaldrende kvinner som mintes da de ble tvunget til å bære burka, løsarbeidere som er flyktet fra kamper på landsbygda og universitetsstudenter som er vokst opp med å gå i jeans og surfe på internett: Hva skjer dersom Taliban kommer tilbake til makten?

Etter 17 år med valgt regjering, kjøpesentra som vokser frem mellom store boligblokker, allestedsnærværende mobiltelefoner og minibanker, virker det utenkelig at denne hovedstaden med 6 millioner innbyggere igjen skulle bli en underkuet og øde by patruljert av religiøse voktere med turban og pisk.

Men ikke nødvendigvis umulig.

En mann sitter på Bibi Mahru-åsen i Kabul og ser ut over et område med forretningsbygg og boligstrøk.
Jim Huylebroek / The Washington Post

Minglet høflig

Trass i den forlokkende avspenningen med våpenhvile i august, da talibankrigere minglet høflig med byfolk før de trakk seg tilbake opp i fjellene, sier noen eksperter og tjenestemenn nå at sunni-militsens puritanske tro aldri er blitt myket opp.

Riktignok er den nå pakket inn i diplomatisk språk, men Talibans mål er fremdeles full innføring av islamsk lov og konservative religiøse seder.

– Spøkelsesby med zombier

– For afghanere som har gått gjennom så mye med Taliban, som husker hvordan det var å leve i en spøkelsesby full av zombier, og for en som meg, som har undersøkt deres brutalitet og henrettelser, er det vanskelig å tro at de har forandret seg, sier Nader Nadery.

Han er en nær medarbeider av president Ashraf Ghani og tidligere ansatt i den afghanske uavhengige menneskerettskommisjon.

Maram Atayee (16) er pianist: «Det vil være stort hvis regjeringen og Taliban blir enige om fred, men da må alle fortsatt ha tilgang til musikk og kvinners rettigheter må beskyttes.»
Mohammad Ismail, Reuters/NTB scanpix
Zarghona Haidari (22) jobber i bokhandel: «Jeg har ikke stor tro på fred. Jeg tror ikke Taliban vil inngå en avtale med regjeringen.»
Mohammad Ismail, Reuters/NTB scanpix
Sultan Qasim Sayeedi (18) er modell: «Vi er redde for at hvis Taliban kommer, kan vi ikke lenger holde motevisninger.»
Mohammad Ismail, Reuters/NTB scanpix
Anosh Sarwari (23) jobber på kafé: «Vi tørster etter fred. Vi ønsker fred slik at folk kan drive forretningen sin og leve godt.»
Mohammad Ismail, Reuters/NTB scanpix
Zainab Farahmand (22) er frilansjournalist: «Vi vil bare ønske Taliban velkommen hvis de godtar demokrati og demokratiske verdier i dette landet.»
Mohammad Ismail, Reuters/NTB scanpix
Mahdi Zahak (25) er kunstner: «Det er håp om fred, men da må Taliban anerkjenne fremskrittene i dette landet de siste 17 årene og la folk nyte livet sitt fred.»
Mohammad Ismail, Reuters/NTB scanpix
Kawsar Sherzad (17) driver med kampsport: «Afghanske kvinner har hatt stor fremgang innen idrett, så jeg er optimistisk med tanke på at Taliban vil godta disse prestasjonene.»
Mohammad Ismail, Reuters/NTB scanpix
Hussain (19) er frisør: «Jeg er optimist med tanke på at Taliban blir med i en fredsprosess, men jeg vil de skal forandre politikk og ikke oppføre seg som forrige gang.»
Mohammad Ismail, Reuters/NTB scanpix

Titusener av liv

I likhet med mange andre afghanere er Nadery urolig for at amerikanske forhandlere, i sin iver etter å finne en løsning og hente hjem soldatene, skal sløse bort pressmidlene de har til å få Taliban til å respektere løfter om å dele makten og respektere demokratiske regler og institusjoner som er utviklet siden Taliban-regimet ble styrtet i 2001.

– Taliban sier de ønsker å snakke med mange afghanere, bare ikke regjeringen. Men det ville undergrave staten, grunnloven og strukturene som er bygget opp av afghanere og internasjonale partnere gjennom 17 år, til en pris av mange tusen amerikanske og titusener afghanske liv. Vi vil ikke gi dem det, tilføyer Nadery.

Rømte til Kabul

Noen afghanere, særlig de som har måttet forlate sine hjem eller er blitt fattige under årevis med krig, sier at det er viktigere å få freden tilbake enn detaljene i en avtale.

Mange peker på at Afghanistan under de fem årene med Taliban var trygt og fritt for kriminalitet. De vil gjerne ha gruppen tilbake hvis de gjenoppretter sikkerheten i landet.

– Jeg er ikke imot dem, men vi må spørre dem om de fremdeles er de samme som tidligere, sier Abdul Hamid (45), en bygningsarbeider og tidligere soldat som har slått seg ned i Kabul sammen med familien for å komme unna kampene hjemme i Parvan-provinsen.

– Mye er blitt forandret her. Folk er frie og kvinner jobber over alt. Hvis Taliban ikke vil la dem gjøre det, vil ikke dette fungere, sier han.

Bror uten turban ble pisket

Enda flere gir uttrykk for sterk motstand mot enhver form for Taliban-comeback, og mener det afghanske samfunn har endret seg så dramatisk at det ikke lenger vil akseptere de rigide religiøse reglene som militsen knesatte en gang.

Flere unge menn sier de vil motsette seg press fra Taliban. En av dem minnes stadig hvordan hans eldre bror ble pisket av det religiøse politiet fordi han ikke brukte turban.

– De kan ikke mobbe og herje med folk lenger. Vi lever i demokratiets tidsalder, og de kan ikke føre oss 20 år tilbake, sier Faisal Habibi (20), som studerer regnskapsføring. – Hvis de forsøker å bruke makt, vil folk reise seg og forsvare sine rettigheter, mener han.

Lar jenter gå på skole

Taliban har ikke sagt klart hvilken rolle de ønsker å spille i afghansk styre og stell, muligens som et forhandlingsknep, men de har aldri lagt skjul på sin religiøse overbevisning.

De har innsatt lokal forvaltning som fungerer i flere distrikter de kontrollerer, og har vist visse tegn til moderasjon, som å la jenter gå på skolen.

President Ashraf Ghani kunngjorde 20. januar at han vil stille til gjenvalg i presidentvalget til sommeren.
Omar Sobhani, Reuters/NTB scanpix

Spent på krav

Haroun Mir er analytiker i Kabul og sier afghanerne venter spent på at opprørerne skal kunngjøre sine krav i neste samtalerunde, særlig på bakgrunn av deres uttalte vilje til å snakke med et bredt utvalg av afghanske ledere, men ikke direkte med Ghanis regjering.

– Vi vet ingenting om deres plan for et fremtidig styre eller endringer i grunnloven og rettighetene minoritetsgrupper og kvinner har i dag, sier Mir. – Det mest urovekkende er spørsmålet om hvem som kan garantere at eventuelle avtaler iverksettes, særlig etter en amerikansk militær tilbaketrekning. Men vi må komme Taliban i møte og gjøre betydelige innrømmelser, for det er de som vinner, sier Mir.

– Driver dobbeltspill

Men Raihana Azad, et frittalende medlem av parlamentet fra minoritetsgruppen Hazara, sier hun ikke har noen som helst tillit til Taliban, og tror de vil ha tilbake makten de en gang hadde.

– De er svært farlige, og de driver et dobbeltspill, sier hun. – Mye blod har flytt i denne krigen, og vi må ikke forhaste oss med å slutte fred med dem.

Dekker ikke ansiktet

For Shahlah Darwish (40) har forskjellen mellom livet under og etter Taliban vært som natt og dag.

– Som jente, minnes hun, levde vi trygt og sikkert, men vi kunne ikke gå på skolen, ikke se på TV, og vi måtte gifte oss som svært unge.

To tiår senere er hun lege, kler seg moderne og går omkring i byen uten å dekke til ansiktet.

– Hvis de kommer tilbake, sier hun med en grimase, vil vi ikke få lov til å gå ut i det hele tatt. Norsk enerett: Aftenposten