Amerikanske delstater mobiliserer til abortkamp. Her er tre saker som viser hvorfor abort blir et viktig tema i neste års valgkamp.

Mens Trump kutter pengestøtten til abortklinikker, åpner flere stater for senabort.

Anti-abortaktivister kjemper mot ny lovgivning som åpner for senabort i flere amerikanske delstater.

Abortspørsmålet kan bli et dominerende tema i amerikansk politikk i tiden fremover.

I sin tale om rikets tilstand tidligere i februar gikk Trump til angrep på dem han mener vil «tillate at en baby blir revet ut av morens livmor bare øyeblikk før fødselen».

Uttalelsen kom i kjølvannet av en svært betent debatt om kvinners rett til senabort, altså avbrytelse av svangerskapet etter uke 21.

Til tross for at bare én prosent av alle aborter i USA gjennomføres etter uke 21, er temaet blitt sentralt i diskusjonen om abortlovgivning den siste tiden.

Mange tror Trump vil bruke abort som en kampsak for å mobilisere kristenkonservative velgere foran presidentvalget i 2020. I flere stater jobber myndighetene nå for å sikre – eller forkaste – retten til selvbestemt abort.

Her er tre saker som viser hvordan kampen tilspisser seg.

Mange tror Trump vil bruke abort som en kampsak for å sikre kristenkonservative velgere.
Les også

Kavanaugh skuffet sine ivrige tilhengere: Blokkerte omstridt abortsak

1. Trump kuttet pengestøtten til abortklinikker

Nylig innførte Trump en regel som fratar grupper som utfører eller henviser til abort, retten til å motta føderal pengestøtte.

Hvert år deles 286 millioner dollar – ca. 2,45 milliarder norske kroner – ut til organisasjoner som jobber med familieplanlegging, gjennom programmet Title X.

Rundt fire millioner pasienter mottar behandling og rådgivning ved Title X-finansierte klinikker hvert år. Omtrent 40 prosent av disse klinikkene drives av Planned Parenthood, som mottar 60 millioner dollar hvert år. Det er hovedsakelig kvinner med lav inntekt som benytter seg av tilbudene ved klinikkene.

Rundt 40 prosent av alle klinikker som mottar føderal støtte under Title X-programmet, drives av Planned Parenthood.

Ifølge den nye regelen må organisasjoner som Planned Parenthood utføre aborter i fysisk adskilte lokaler fra der andre deler av driften, som fortsatt kvalifiserer til pengestøtte, gjennomføres. De får heller ikke henvise pasienter til sine egne abortklinikker.

Flere aviser skriver at den nye regelen i praksis vil bety at titalls millioner som tidligere har gått til organisasjoner som Planned Parenthood, nå vil gå til religiøse organisasjoner som jobber for seksuell avholdenhet fremfor prevensjon.

Det er ventet at flere organisasjoner vil gå rettens vei for å bekjempe regelen.

Abortaktivister har varslet at de vil klage Trumps nye forbud inn for retten.
Les også

USAs toppdommer anklages for abortsvik

2. Fem stater vil ha totalforbud mot abort – over natten

Da Brett Kavanaugh ble bekreftet som dommer i Høyesterett, jublet anti-abortaktivistene.

Mange forventer at dersom Høyesterett sier ja til å behandle en abortsak, vil et konservativt flertall kunne oppheve dommen Roe v. Wade – avgjørelsen som i 1973 innførte selvbestemt abort i USA.

Flere stater forbereder seg nå på å benytte seg av mulighetene til å forby abort på delstatsnivå dersom Høyesterett tilsidesetter sin presedens.

I Arkansas skrev guvernøren nylig under på en ny lov som automatisk forbyr all abort dersom Roe v. Wade oppheves. Det betyr at kvinner i delstaten ikke vil kunne ta abort med mindre det er fare for mors liv. Graviditet som et resultat av voldtekt eller incest, vil ikke gi mulighet til lovlig abort.

Arkansas er den femte delstaten med en slik lov. Fra før har Louisiana, Mississippi, Nord-Dakota og Sør-Dakota gjort det samme, ifølge Associated Press.

Abortmotstandere i Virginia protesterte tidligere i februar mot det de kaller babydrap.
Les også

Det viktigste er å bli kvitt Trump, ifølge velgerne. Men demokratene krangler om hvordan de skal vinne.

3. Andre stater åpner for senabort

Samtidig har aktivister for selvbestemt abort gått langt i motsatt retning. De vil sikre at kvinners rettigheter blir ivaretatt dersom Roe v. Wade skulle bli opphevet.

I flere stater raser nå debatten om senabort.

I Virginia er senabort allerede tillatt dersom tre leger mener det kan medføre død for mor dersom svangerskapet fullføres.

Men demokrater i delstaten vil endre ordlyden i loven slik at senabort kan gjennomføres også ved fare for mors fysiske eller mentale helse. De vil også senke kravet om støtte fra tre leger til én.

I januar skrev New Yorks guvernør Andrew Cuomo under på en lignende revidering av abortloven fra 1970. Der faller abortloven dessuten ikke lenger inn under straffeloven, men er i stedet lagt inn i helselovgivningen.

Også i Rhode Island og New Mexico jobbes det med å innføre lignende endringer.

I tillegg har en langt mer betent debatt oppstått i Virginia om hvorvidt man skal tillate abort så sent som i de siste månedene av svangerskapet dersom mors helse står i fare. Guvernøren i Virginia, Ralph Northam, ble møtt med voldsom kritikk da han i et radiointervju forsøkte å svare på om leger vil ha et ansvar for å redde barnets liv ved slike inngrep.

Northam svarte at legene kan og vil kunne redde barnet «dersom mor og familie ønsker det».

Tirsdag raste Trump på Twitter over at demokratene stemte ned et lovforslag som ville straffet leger for ikke å redde fostre som fortsatt lever under inngrep i tredje trimester.

Demokratene mener på sin side at slike tilfeller er ytterst sjeldne, og at republikanernes forslag kun har til hensikt å skremme leger fra å utføre senaborter.