- Innvandrerforeldre sviktet barna og snyltet på samfunnet

Mange av foreldrene som innvandret fra Midtøsten på 1980-tallet, sviktet sine barn, snyltet på samfunnet og hyklet muslimske dyder, mener Yahya Hassan, som har skrevet om sin barndom i Danmark.

  • Mona W. Claussen
    Mona W. Claussen

Bli med i samtale om integrering på Aftenpostens Facebook-side klokken 11.00 – 11.30. I samtalen møter du Sylo Taraku, Iffit Qureshi, Shadi Alzaghari og Rania Al-Nahi. Journalist Olga Stokke er samtaleleder.


— Vi som falt ut av skolen og ble kriminelle, var ikke sviktet av systemet, men av våre foreldre, hevder 18-åringen. Han har skapt overskrifter i Danmark med sin personlige historie. Den har bredt seg lynraskt i sosiale medier etter at den ble kjent i avisen Politiken.

Fortellingen handler om noen av familiene som kom til Danmark fra Midtøsten på slutten av 1980-tallet. Om de voksne som flyktet fra det borgerkrigsherjede Libanon, som abdiserte som foreldre og ifølge Hassan henga seg til et passivt sosialhjelpsmisbruk straks de landet på dansk jord. Om faren som slo ham og de fire søsknene. Moren som tiet.

Sint og velformulert

I diktet Barndom står en søskenskare på fem oppstilt på rekke og må ta imot farens slag. Søsteren tisser på seg. Ute i oppgangen står moren og slenger tallerkener i gulvet. Faren teller sine slag til 30, noen ganger til 50. Se Hassan lese diktet, i videoen øverst i artikkelen.

I dag er Hassan tydelig sint, og han er velformulert. Fra 13 års alder ble han sendt fra institusjon til institusjon. Han har et kriminelt rulleblad og var regnet som et håpløst tilfelle inntil en lærer innså at gutten var god til å skrive. Nå er han tatt inn på Forfatterhøyskolen i København og bokdebuterer 25. oktober.

Volden rammet ikke bare ham, den preget også kameratenes oppvekst. I hans nabolag i Århus hadde foreldrene all verdens tid til å følge opp barna sine, men de gjorde det ikke, de engasjerte seg ikke ut over disiplinære inngrep, forteller han. Barna var i realiteten foreldreløse, som han uttrykker det.

Et spørsmål om klasse

Debattredaktør Per Michael Jespersen i Politiken stadfester dette bildet. - En rekke kilder bekrefter historien om Hassans oppvekst. Vår journalist Tarek Omar har selv palestinsk flyktningebakgrunn og kjenner mange eksempler som Hassans, sier Jespersen til Aftenposten.

Sosiologen Aydin Soeis sier at mange av mennene som innvandret fra Midtøsten på 1980-tallet, fikk store problemer. I hjemlandet hadde de respekt. I det nye landet var de dømt til fiasko, siden de ikke hadde papirer på en utdannelse.

Les også

- Jeg forstår Yahya Hassans raseri og fortvilelse

Hassans palestinske besteforeldre flyktet til Libanon, der foreldrene hans vokste opp i en flyktningeleir. Selv er han født i Danmark. — Har du ingen forståelse for at foreldregenerasjonen ble formet av svært spesielle omstendigheter? De flyktet fra en blodig borgerkrig.

— Jo, jeg forstår selvsagt dette. Men poenget her er ikke de problemer min foreldregenerasjon har hatt, poenget er de problemer denne generasjonen har skapt, sier 18-åringen. Han viser til danske innvandrerghettoer og sier de gjennomsyres av svart arbeid og annen kriminalitet.

Underklasse-islam

Hassan retter søkelyset mot miljøets religiøse fasade. Han klager ikke på religionen i seg selv, men på en «underklasse-islam» full av selvmotsigelser og dobbeltmoral. Farens miljø gikk trofast til moskeen, samtidig bedro de samfunnet. De beordret sine døtre til å skjule håret, samtidig stirret de vulgært på kvinner de møtte på gaten, sier han.

Nå er det på tide å snakke om dette, mener 18-åringen. - For selv om de fleste innvandrere er hederlige folk, er underklassen så stor at den ikke lenger kan ignoreres, mener Yahya Hassan.

- Hva vil du oppnå?

— Jeg vil gjøre oppmerksom på problemene i ghettoene. Jeg vil hjelpe min egen generasjon og neste generasjon. Jeg vil bidra til en debatt som gjør folk klokere på seg selv slik at dette mønsteret kan brytes, sier Hassan til Aftenposten. Han har mottatt trusler etter sitt utspill, men også mange reaksjoner han er glad for, fra annengenerasjons innvandrere på sin egen alder.

— Selvsagt har det vært noen sure arabere. Men jeg blir glad for de mange som er nysgjerrige og åpner seg for en dialog.

Hassans debutbok kommer ut på Gyldendal i Danmark 25. oktober. Boken har ennå ikke noe norsk forlag.

Yahya Hassan (18) spås litterær suksess. Selv er han usikker på om dette er riktig karrièrevei for ham. - Om jeg skal fortsette med skrivingen, må det være fordi jeg har noe å si. Den som ikke har inntrykk, har heller ikke et uttrykk, sier han til Aftenposten.