Trumps valgløfter må enten brytes eller så vil de koste USA dyrt

Trumps løfter fikk ham valgt, men mange kan neppe gjennomføres.

Donald J. Trump har først og fremst lovet at han skal gjøre USA «great again».

Hva dette egentlig betyr er ikke så godt å vite. Man må anta at det betyr at USA skal bli rikere, mektigere og flottere å bo i enn det har vært tidligere.

Dessuten har det haglet med utsagn om ting Trump er motstander av og stort sett mer vage utspill om hva han vil gjøre i stedet.

Vi har tatt for oss noen av dem, særlig dem som har betydning for resten av verden.

Økonomipolitikken som ikke henger i hop

Donald Trump har sagt han vil redusere underskuddet på statsbudsjettet (først sa han at han ville betale ned hele gjelden i løpet av åtte år, men siden har han gått tilbake på dette).

Samtidig har han lovet de største skattekuttene siden Ronald Reagan og lovet å bygge veier, broer og annen infrastruktur. Men henger dette sammen økonomisk?

Tradere på børsen i New York dagen etter presidentvalget i USA.

– Det går ikke an å øke utgiftene, kutte skattene og redusere underskuddet på budsjettet samtidig, sier Steinar Holden, instituttleder ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han er positiv til Trumps løfter om å forbedre infrastrukturen.

– Det bør USA gjøre uansett, for investeringene i infrastruktur har vært altfor lave. USA bør også forbedre skolesystemet så alle kommer med. Å satse på infrastrukturen kan ganske raskt bli lønnsomt og en satsing på et bedre skolesystem kan gi gevinst på lengre sikt, sier Holden.

Han sier det er gode muligheter for å forbedre det amerikanske skattesystemet. Skattesatsene kan reduseres dersom man samtidig fjerner en del fradrag.

– Men jeg er redd det først og fremst blir skatteletter, og da særlig for de rike og bedriftene, og det vil ikke ha de samme positive effektene, sier Holden.

Store skatteletter vil også kunne ha en mer varig negativ virkning på statsfinansene.

I så fall kan en politikk som i utgangspunktet er balansert, med for eksempel betydelige investeringer, etter hvert bli ensidig, fordi utgiftene må reduseres for å unngå at statsgjelden blir for høy.

Handelsavtalene han trolig må beholde

Trump har under valgkampen varslet at han vil «rive i stykker» eksisterende handelsavtaler, trekke USA ut av Verdens handelsorganisasjon (WTO) og innføre straffetoll for Mexico og Kina.

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Swedbank sier Trump tenker som en forretningsmann i handelspolitikken, og at han ikke skjønner forskjellen på bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi.

– Trump mangler fullstendig en forståelse av global handel og betydningen av denne, også for USA. Han tenker på handel som et nullsumspill, der en taper det en annen vinner. Han har en veldig enkel forståelse av økonomien, og ser ikke at det kan være fordeler for begge parter å handle, sier Andreassen.

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea tviler på at Trump kommer til å innføre mange av tiltakene han har varslet i handelspolitikken.

Dette er trolig også konklusjonen i markedene, mener Bruce, siden reaksjonene har vært mindre enn ventet.

NATOs medlemsland vil øke forsvarsbudsjettene

Hjørnesteinen for Norges og for mange andre lands sikkerhet har vært medlemskapet i NATO, og forsikringen om at dersom et medlemsland blir angrepet så vil USA og de andre medlemslandene ifølge paragraf 5 komme dette landet til forsvar.

– Donald Trump har skapt usikkerhet hos flere NATO-land, ikke minst i Baltikum, med sine utspill om at det ikke er automatikk i at paragraf 5 gjelder for alle land i NATO, og at de hvert fall må betale dersom USA skal være med å forsvare dem, sier seniorforsker Nina Græger ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har også presset på for å få flere medlemsland til å øke forsvarsbudsjettene.

– Hva slags politikk han faktisk vil følge er vanskelig å vite og det avhenger blant annet av hvem han vil utnevne til nøkkelposisjoner rundt seg.

Hun sier Russland følger med og kan tenkes å ville utnytte situasjonen. Og tror utspillet fra Trump kan presse noen medlemsland til å bruke mer penger på forsvar, noe særlig USA og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg også har forsøkt å få til.

Obamacare står i fare

Det står klart og tydelig på Donald Trumps nettsider: På dag én av hans fireårsperiode som president vil han be Kongressen om å «oppheve og erstatte» Obamacare, helsereformen som ble vedtatt i 2010 og som av mange regnes som noe av det viktigste president Obama gjorde i løpet av sin tid i Det hvite hus.

Republikanerne har forsøkt å oppheve denne loven nærmest siden den ble vedtatt. Hele 60 ganger har partiet fremmet et forslag om å kvitte seg med hele eller deler av reformen – uten å lykkes.

Men fra 20. januar 2017, dagen der Donald Trump skal tas i ed som USAs 45. president, vil det bli lettere å viske vekk denne delen av Obamas arv fordi republikanerne vil ha kontroll over både Det hvite hus i tillegg til begge kamre i Kongressen.

Og hva vil komme i stedet? Trumps plan, slik den fremstår på nettsidene hans, er ikke særlig detaljert. 21 millioner mennesker vil miste helseforsikringen samtidig som kostnadene blir langt høyere enn under Obamacare, ifølge en analyse på Vox.com.

Reupblikanerne har drømt om å avskaffe Obamas helsereform helt siden den ble vedtatt.

Å oppheve Obamacare vil få alvorlige konsekvenser. Hele 24 millioner mennesker vil miste helseforsikringen sin dersom republikanerne får det som de vil, ifølge en rapport som helseorganisasjonen The Robert Wood Johnson Foundation publiserte i sommer.

Men Trump vil trolig ikke klare å kvitte seg helt med Obamas helsereform – til det trenger han 60 stemmer i Senatet, noe han ikke har. Men han kan fjerne deler av Obamacare med et rent flertall på 51 senatorer, noe republikanerne har.

Trump har lovet å erstatte Obamacare «med noe som er mye bedre», men foreløpig har han ikke gått i detalj ut over å foreslå at man i fremtiden kan trekke fra utgiftene til helseforsikring på skatten.

Avventende optimisme i Kina

En viktig brikke i Donald Trumps valgkampbudskap var at utlandet stikker av med amerikanske jobber og penger.

Et av tiltakene han foreslo var en Kina-skatt på 45 prosent.

– Det ville være en et meget risikabel handling, som jeg tror det er veldig lite sannsynlig at han vil gjennomføre, sier seniorforsker Marc Lanteigne ved NUPI.

Kinesiske aviser med Donald Trump på forsidene etter valgseieren.

Trump har også sagt at han vil skrote TPP, den foreslåtte handelsavtalen for 12 land ved Stillehavet. Det vil kineserne se på som en fordel for dem, tror Lanteigne.

Trump tok også til orde for at Japan og Sør-Korea må betale mer for å bli beskyttet av USA, eller skaffe seg atomvåpen selv.

Det siste punktet kommer neppe til å være på bordet når Trump ventelig treffer Japans statsminister Shinzo Abe den 17. november.

Men som på så mange områder er det ingen som er helt sikre på hva de kan vente seg fra Trump når han kommer i posisjon.

– Hele sikkerhetsstrukturen i Asia er i det blå nå, sier Lanteigne.

Irans utenriksminister, Mohammad Shafir, (t.v) har avvist at atomavtalen Iran inngikk med en rekke land kan reforhandles. Her snakker han med sin rumenske kollega Lazar Comanescu.

– Atomavtalen med Iran kommer ikke til å bli reforhandlet

«En av de verste avtalene noensinne». Slik karakteriserte Trump avtalen som USA og flere andre land inngikk med Iran for å tøyle landets atomprogram.

En av rådgiverne hans har sagt at Trump vil reforhandle avtalen. Det kan imidlertid bli svært vanskelig for USA å få til en reforhandling, siden ingen av de andre landene som har inngått avtalen vil gå med på en reforhandling.

– Det ble brukt så mye energi på å få til en avtale, at en reforhandling er uaktuell, sier seniorforsker Sverre Lodgaard ved NUPI.

Han sier han er spent på om president Barack Obama vil gjøre noe for å rotfeste avtalen før Trump tiltrer, for eksempel om han vil gjøre mer for å oppheve sanksjonene mot Iran.

Å trekke seg fra avtalen for å opprettholde sanksjonene vil neppe være noe fordelaktig alternativ for USA. For dersom Iran velger å holde seg til avtalen og EU letter på sanksjonene, er det USA som taper økonomisk.

Russlands president Vladimir Putin ankommer et møte om Ukraina i Paris i oktober 2015.

Ukraina kommer i spill

Trump har antydet at han kan være villig til å anerkjenne Russlands annektering av Krim, noe som har ført til rasende reaksjoner i Kiev.

Han har også uttrykt forståelse for at Putin ser på Ukraina som et land hvor Russland har viktige sikkerhetspolitiske interesser.

Både russerne og opprørslederne i østlige Ukraina håper Trump vil presse Ukraina til å gå med på å ha direkte forhandlinger med opprørsrepublikkene.

Trump vil imidlertid trolig forlange at Russland etterlever Minsk-avtalen og stopper hybridkrigen i østlige Ukraina.

Problemet både i Moskva, Brussel og Beijing er at ingen faktisk vet hva som er Trumps utenrikspolitikk. Alt man har å forholde seg til er en serie av enkeltstående uttalelser.

– Kreml kan ikke annet enn å bli alarmert av impulsiviteten og uforutsigbarheten til Trump, samt hans ønske om «å bli personlig», skriver den russiske avisen Gazeta.ru.

Røyk stiger opp fra den myndighetskontrollerte delen av Aleppo den 3. november.

Aleppo fikk bombeutsettelse

De skålte i Moskva da de skjønte at Trump vant valget, og det kan godt hende de gjorde det samme i Damaskus.

– Trump er godt nytt for Assad, sier Nina Græger om den syriske presidenten.

Russerne oppfatter Trumps valgkamputspill om Syria som en direkte støtte til Putins linje, nemlig at USA bør gå sammen med Russland og Assad-regimet om å knuse IS og Al-Nustra, samt stoppe støtten til den syriske opposisjonen på grunn av alle de islamistiske elementene der.

Russland skal ha stoppet et planlagt storangrep i Syria onsdag, som ble varslet i tirsdag kveld, ifølge flere amerikanske og russiske kilder.

Angrepet skulle blant annet gjennomføres med kryssermissiler fra flåten som nylig ankom kysten av Syria etter å ha reist helt fra Murmansk og forbi norskekysten.

– Pausen til våre fly fortsetter inntil videre, sa Putins pressetalsmann Dmitrij Peskov.

Ifølge flere russiske medier, blant annet Gazeta.ru, hadde Russland gjennomført angrepene dersom Clinton hadde vunnet.

Utsettelsen av nye angrep mot Aleppo tolkes i Moskva som om Kreml ønsker å vise respekt for at Trump nå blir president.

Fornybar energi vil trolig vokse til tross for Trumps skepsis til klimaavtalene Barack Obama har inngått.

Det grønne skiftet ikke avhengig av Trump

Donald Trump sa under valgkampen at han ville kansellere klimaavtalen verden ble enig om i Paris.

Dersom Trump trekker USA fra klimaavtalen vil kanskje noen land, som Obama halte og truet på plass, følge etter.

Men kineserne vil sannsynligvis smile hele veien til banken. Da kan de dominere klimaforhandlingene og sole seg i glansen av å være klimaflinkest, og ikke minst fortsette sitt grønne, økonomiske eventyr, skriver Aftenpostens Ole Mathismoen.

Mange så de frivillige Paris-løftene som avtalens store svakhet. Nå kan det vise seg å være det som gjør at avtalen overlever og vil blomstre – selv uten USA.

Donald Trump sa under en valgdebatt at motstanderen Hillary Clinton burde vært i fengsel. Han sa han ville utnevne en spesialetterforsker som skulle granske henne.

Muren, de ulovlige innvandrerne og Hillary

Løftene om å bygge en mur langs grensen mot Mexico, fjerne loven som hindrer utvisning av ulovlige immigranter og utnevnelsen av en spesialetterforsker som kan etterforske Hillary Clinton, blir av Washington Post nevnt blant tingene Trump kan komme til å iverksette. Men det kan kreve en milliardbevilgning fra Kongressen å bygge gjerdet, og løftet om å hive ut ulovlige immigranter blir trolig utvannet.

Om Hillary Clinton faktisk havner i fengsel, vil uansett være opp til en domstol.