Foto: RITZAU SCANPIX / X02352
Tradisjonelt fiskerliv eller ny industri? På Grønland har et gruveprosjekt skapt heftig debatt.
Det sosialdemokratiske partiet ligger an til å bli skiftet ut etter nesten 40 år. Dragkampen handler om mer enn regjeringsmakt.
Den handler om miljø, penger, selvstendighet, stormakter og noen helt spesielle grunnstoffer.
Verden

Derfor følger stormaktene med på valget på Grønland

Tilhengerne snakket om pengene og det grønne skiftet. For motstanderne handler den betente kampen om noe helt annet: uran. I bakgrunnen følger stormaktene med.

  • Ingeborg Moe
    Ingeborg Moe
    Journalist

Grønlenderne trosset uvær, snø og sludd og sto i kø for å avgi stemme tirsdag. Da de våknet onsdag morgen, lå det an til regjeringsskifte.

Det sosialdemokratiske partiet Siumut har sittet med makten siden 1979, med unntak av fire år. Denne gangen ble det valgskred for det venstreorienterte partiet Inuit Ataqatigiit (IA).

Det skyldes spesielt én sak: Skjebnen til et gruveprosjekt sør på øya. Regjeringspartiet Siumut har støttet prosjektet. Partiet som nå ligger an til å ta over makten, er sterkt imot.

Men valget ble fulgt med interesse av langt flere enn Grønlands 41.000 stemmeberettigede.

Del av det grønne skiftet

Den opphetede diskusjonen handler om penger og makt, arbeidsplasser, selvstendighet, miljøvern og dragkampen mellom stormaktene i Arktis.

Gruveprosjektet på Kvandefjellet har vært i emning lenge. Fjellet inneholder nemlig sjeldne jordartsmetaller. Dette er grunnstoffer som for eksempel brukes i vindmøller, elbiler, elektronikk og forsvarsindustri. Det er et voksende marked for dette i en tid der alle snakker om det grønne skiftet.

Men det er ikke dét saken handlet om for mange grønlendere.

Nei til uran

Gruven inneholder nemlig ikke bare de ettertraktede jordartsmetallene. Den inneholder også uran og andre radioaktive stoffer. Bare fem kilometer unna ligger byen Narsaq. Beboerne frykter negative konsekvenser både for seg selv, turismen og fisken.

Rasmus Leander Nielsen er forsker ved Grønlands universitet. Han har gjort meningsmålinger som viser at grønlenderne generelt ikke er motstandere av gruvevirksomhet. Men et flertall er skeptisk til akkurat dette gruveprosjektet.

– Det snakkes mye om uran, selv om det egentlig handler om sjeldne mineraler. Uran er et biprodukt. Det er blitt symbolet på at dette prosjektet er annerledes. De som bor i Narsaq, frykter at de må flytte, at ingen vil kjøpe lammekjøtt fra dette området og at turistene vil forsvinne, sier Nielsen til Aftenposten.

Det australske gruveselskapet Greenland Minerals ønsket å utvinne 3 millioner tonn malm årlig. Et kinesisk selskap eier 9,3 prosent av selskapet, ifølge Berlingske.

Men onsdag sa lederen for partiet IA, Mute Egede, at gruveprosjektet i Kvandefjeld blir stoppet. Valgresultatet sender ifølge Reuters et sterk signal til internasjonale gruveselskaper som er på jakt etter Grønlands skjulte mineraler.

Myggedalen i hovedstaden Nuuk på Grønland. Spesielt her i den sørlige delen av øya er motstanden mot gruveprosjektet stor. Foto: Ritzau Scanpix/NTB

Tilhengerne av gruveprosjektet mener det kan gi inntekter og arbeidsplasser. Motstanden er redd for mulige miljøkonsekvenser. Foto: RITZAU SCANPIX /NTB

Kampen om Grønland

Kristian Søby Kristensen er seniorforsker ved Senter for militære studier i København. Han sier at det er flere grunner til at stormaktene, USA, Russland og Kina, følger med på det som skjer.

Daværende president Trumps tilbud om å kjøpe Grønland illustrerer hvor viktig øya er blitt. For USA handler det om sikkerhetspolitikk. Det skyldes økt russisk aktivitet i nordområdene. Global oppvarming og issmelting gjør at flere fatter interesse for Arktis. Amerikanerne er bekymret for Kinas tilstedeværelse i nord.

– USAs interesse for Grønland er der fremdeles, med Bidens administrasjon. Den strategiske verdien av Grønland er stigende. Det handler om hvor Grønland ligger, mellom USA og Russland. Men stormaktenes interesse handler også om hva som er inne i øya, sier Kristensen.

Han peker på at USA er bekymret for kinesiske investeringer på Grønland. Det handler også om mineraler og sjeldne metaller som ligger skjult i grunnen.

– Det er en frykt i USA at Kina skal beholde monopol på disse sjeldne metallene, som jo er viktige i produksjon av blant annet smarttelefoner, vindmøller og missiler. Slik faller gruveprosjektet i Kvandefjeld inn i den globale økonomiske konkurransen mellom Kina og USA, sier Kristensen.

Et viktig spørsmål etter valget vil være hva den nye regjeringen vil si til eventuell økt amerikansk militær tilstedeværelse på øya, påpeker forskeren. Også forholdet til Danmark er viktig. Da Trump ville kjøpe øya, sa grønlenderne at øya var ikke var til salgs, men åpen for business.

– Nå vil noen hevde at Grønland ikke er så åpen for business som de trodde.

Per Kalvig er seniorforsker ved De nasjonale geologiske undersøkelser for Danmark og Grønland. Han sier at Kina dominerer markedet for metallene man ville utvinne i gruven. I et notat for Dansk institutt for internasjonale studier (DIIS) skriver han at gruven på Kvandefjell kunne forsterke denne dominansen.

Klesvasken har dårlige kår i det kjølige klimaet på Grønland. Foto: RITZAU, SCANPIX/NTB

Les også

Trump ville kjøpe Grønland. Men grønlenderne har en helt annen drøm.

Ønsker selvstendighet

Gruvedriften berører også et annet viktig spørsmål: penger. Mange på Grønland har en drøm om at øya skal bli helt selvstendig. Men i dag er grønlenderne helt avhengig av milliardoverføringer fra København.

Blir Grønland mer økonomisk selvstendig, kan øya også bli mer uavhengig av Danmark, mener mange. Tilhengerne av gruvedriften mener det kunne gi dem milliarder av kroner. Andre frykter at miljøskader kan true fisket, som i dag er den viktigste næringen.

Gruvesaken har dominert mye av valgkampen. Men Rasmus Leander Nielsen påpeker at grønlenderne er lite opptatt av kinesiske investeringer eller stormaktspolitikk. Arbeidsløshet, sosiale problemer, fiskekvoter er viktigere.

Selv om valgvinneren sier at de vil gravlegge det omstridte gruveprosjektet, mener geolog Per Kalvig at man ikke kategorisk kan slå det fast.

– Men sannsynligheten taler for at det blir vanskelig å finne en løsning, selv om det kan være noen som vil prøve det, sier Kalvig.

  1. Les også

    Alle snakker om at Kina ser mot nordområdene. Men i denne arktiske hovedstaden er kineserne allerede på plass.

  2. Les også

    Derfor vil Trump ha Grønland

Les mer om

  1. Grønland
  2. Danmark
  3. Gruvedrift