Foto: Lucy Nicholson, Reuters/NTB
Verden

Slik ble USA verdens korona-versting. Biden lover å gjøre det bedre.

Ingen land er i nærheten av å ha så mange ofre for koronaen som USA. Dette er de viktigste årsakene til at det kunne gå så galt.

  • Tor Arne Andreassen
    Journalist
  • Sean Meling Murray
    Redaksjonell utvikler

Idet USA får en ny president, er pandemien på sitt verste. Hundretusener nye blir smittet hver eneste dag. Kapasiteten ved sykehusene mange steder er sprengt. De første to dagene etter at Joe Biden ble president, har over 4300 amerikanere dødd.

I Los Angeles, episenteret for pandemien i California, er 2700 døde stuet vekk i påvente av å bli kremert. Myndighetene måtte denne uken gi byens krematorier unntak fra utslippsreglene. Dermed kan de få brenne flere av de døde.

Landet som har mottatt 102 nobelpriser i medisin, tre ganger så mange som nest beste nasjon, har ikke klart å møte utfordringen fra et virus.

Hvorfor har verdens mektigste nasjon mislyktes så kapitalt under Donald Trumps ledelse, og hvilke muligheter har etterfølgeren Joe Biden til å gjøre det bedre?

Donald Trumps skyld

I 2019 viste undersøkelser fra World Economic Forum at USA var best forberedt på å takle en pandemi. Men president Donald Trump undervurderte trusselen fra «Kina-viruset», som han hevdet «kom til å forsvinne». Medisinske rådgivere ble enten ignorert eller erstattet med folk som mente det Trump ønsket.

  • Under valgkampen skrøt han at han tidlig stanset flytrafikken fra Kina og Europa. Men flytrafikken fra Kina ble aldri stanset helt. Da flyene fra Europa ble stanset i mars, var viruset allerede utbredt i USA. Det ble enda verre av at tusener av amerikanere skyndte seg hjem fra Europa, epidemiens høyborg. Mange av dem var smittet.
  • Etter få uker med nedstengning hadde Trump fått nok, og erklærte at landet måtte gjenåpnes innen utgangen av påske for å redde økonomien.
  • De daglige koronabriefingene med Donald Trump den våren, viste at hans førsteprioritet var ham selv, skrev Ashley Parker i Washington Post.
  • For å vinne valget i november, trengte han en sterk økonomi. Med sine store valgmøter, der folk sto tett på hverandre, signaliserte han at viruset ikke var så farlig.

Donald Trumps fokus ble raskt rettet mot å gjenåpne landet. Dette bildet er fra 16. april. Foto: Alex Brandon, AP/NTB

– Hvis de hadde hatt god ledelse fra presidenten og Det nasjonale senteret for smittevern, så ville ting vært veldig annerledes, sier Rebecca Cox, professor og leder for Influensasenteret ved Universitetet i Bergen.

Hun sier at landene som har lykkes best med å kontrollere viruset, er de som har hatt et klart og tydelig budskap fra begynnelsen, som har fulgt en enkel informasjonslinje og som har fulgt opp med økonomiske støtteprogram.

– De som ikke har lyttet til vitenskap og medisinsk informasjon, de har det gått dårlig med, sier Cox, som også er tilknyttet Haukeland universitetssykehus.

Byen New York ble særlig hardt rammet innledningsvis i pandemien. Her skyver ansatte døde pasienter ut fra Wyckoff Heights Medical Center den 2. april. Foto: Brendan McDermid, Reuters/NTB

Dronebilder viste hvordan kister med avdøde ble begravet på New Yorks Hart Island. Bildet er tatt 9. april. Foto: Lucas Jackson, Reuters/NTB

Muligheten som glapp i fjor våres

Koronaepidemien slo i første omgang hardest til i New York, der lokale myndigheter hadde nølt for lenge med å stenge ned. Resten av landet hadde en sjanse til å kvele epidemien i mars og april. Men de klarte aldri å øke testingen og sporingsregimet til det nivået som var nødvendig.

President Trump overlot ansvaret til delstatenes myndigheter i midten av april og oppmuntret dem til å gjenåpne samfunnet for å redde økonomien.

– Det var ikke en føderal respons med entydige regler og råd, påpeker Rebecca Cox. – Trump-administrasjonen sa at alle statene måtte sørge for seg selv.

Mange land i Europa var i ferd med å få kontroll over den første bølgen. Land som Italia og Spania reduserte antallet døde dramatisk.

Det var på dette tidspunktet at USA ikke grep den muligheten de hadde til å få kontroll, sier Jeffrey Shaman, som er ekspert på smittsomme sykdommer ved Columbia-universitetet til The New York Times.

– Han har jo blåst i dette

USA har hatt noen forutsetninger som har talt til deres disfavør, påpeker Svenn-Erik Mamelund, forsker ved Oslo Met. Han har studert epidemiske sykdommers demografi i 25 år.

– Det virker som om de landene som hadde mest ulikhet før COVID-19, også er de som er hardest rammet, for eksempel Brasil, Storbritannia og USA, sier Mamelund. – Uansett hvor god beredskap og beredskapsplaner de måtte ha hatt, og hvor god den føderale ledelsen ville ha vært å takle krisen underveis, så ville de ha hatt trøbbel.

Det er også et poeng at USA har hatt mer helseproblemer. Flere er overvektige og har sykdommer som gir risiko for alvorlige forløp også i yngre aldersgrupper, påpeker Mamelund.

Likevel tror han president Donald Trump har bidratt til utfordringene.

– Han har jo bare blåst av dette, sier Mamelund.

Guvernørenes feilgrep

Lederne på delstatsnivå unnlot på lik linje med president Trump å ta nødvendige grep for å stanse spredningen av viruset. Guvernørene hørte mer på næringslivet enn på den medisinske ekspertisen.

Særlig de republikanske guvernørene fulgte president Trumps linje og gjenåpnet delstatene sine før kampen mot viruset var vunnet.

Fabrikker der arbeiderne sto tett på hverandre, fikk lov til å fortsette produksjonen uten smittereduserende tiltak. Tusenvis ble smittet. Ved en fabrikk i Iowa døde åtte av arbeiderne.

Guvernøren ble advart, men insisterte på at kjøttindustrien måtte holdes åpen.

Ansatte går med munnbind på JBS’ kjøttpakkingsfabrikk i Colorado. Minst to ansatte døde på denne fabrikken. Foto: JIM URQUHART/Reuters/NTB

Manglende tro på vitenskap

Den manglende troen på vitenskapen og vitenskapsfolk har vært gjennomgripende på alle politiske nivåer, fra president Trump og nedover.

Flere enn 100 medisinske tjenestemenn på delstatsnivå eller lokalt nivå har fått sparken eller har sagt opp under pandemien, skriver The New York Times.

Rådgivere med et tvilsomt medisinsk ståsted ble fremelsket av Trump og republikanske guvernører.

Selv om det fantes vitenskapelig grunnlag for å anbefale bruk av munnbind, undergravde president Trump viktigheten av det. Mange republikanske guvernører fulgte opp ved å nektet å innføre påbud om bruk av munnbind. I noen delstater, som i norskættede Kristi Noems Sør-Dakota, skjedde det samtidig med at delstaten hadde et av landets verste smitteutbrudd.

I Los Angeles er det nå så mange som dør at det har hopet seg opp med døde ved krematoriene. Her blir en avdød pasient gjort klar for flytting til et likhus. Bildet er tatt 9. januar i år. Foto: Jae C. Hong/AP/NTB

Politisk polarisering

Det amerikanske samfunnet er så sterkt splittet at selv kampen mot et virus ble politisert. For noen er det å nekte å gå med munnbind, blitt en måte å uttrykke sitt politiske ståsted og sin tro på individets frihet til å gjøre hva de vil.

En restauranteier beskrev til BBC hvordan en væpnet mann med en MAGA-hatt (Make America Great Again) nektet å følge et pålegg om å gå med munnbind.

– Det er ikke til å fatte at noen amerikanere fremdeles tror at covid-19 er «falske nyheter», sa doktor Anthony Fauci, direktør ved Nasjonalt institutt for allergi og smittsomme sykdommer, til NBC i desember.

Under valgmøtene til Donald Trump sto folk ofte tett i tett og uten beskyttelse. Bildet er fra Florida i oktober. Foto: CARLOS BARRIA/Reuters/NTB

Også vaksinekampanjen får kritikk

Donald Trump støttet imidlertid helhjertet utviklingen av vaksiner. Milliarder av dollar ble satset på Operation Warp Speed, som bidro til rask utvikling av vaksiner.

Det var et grep som ikke gikk ut over økonomien og som ga Trump anledning til å hevde at USA var i ferd med «å runde hjørnet». Et uttrykk han brukte første gang 31. august og gjentok nesten daglig. Siden han sa det første gangen, har over 210.000 amerikanere dødd med covid-19.

14 millioner amerikanere har allerede har fått vaksinen, men det utgjør bare 4 prosent av befolkningen. Myndighetene får kritikk for manglende nasjonal koordinering. 31 millioner doser er nemlig blitt sendt ut, men det tar tid før overarbeidede delstater og lokale helsemyndigheter får satt dosene.

Joe Biden fikk sin første dose med koronavaksinen den 21. desember. Foto: LEAH MILLIS/Reuters/NTB

Joe Bidens enorme utfordring

Påtroppende president Biden har sagt at han er nødt til å starte sin presidentperiode i fullt firsprang. Det er ikke minst fordi pandemien nå er på sitt mest grusomme.

Samtidig mottar 18 millioner amerikanere ledighetstrygd. De siste ledighetstallene tyder på at økonomien går tregere og tregere.

De siste dagene viser tendens til en svak tilbakegang i antallet nye tilfeller, men helsemyndighetene er bekymret over at nye, mer smittsomme varianter av viruset kan føre til enda større smittespredning.

Biden står på mange måter i samme situasjon som da Barack Obama tok over som president for 12 år siden, og Biden var visepresident. Hele verdensøkonomien sto da i fare for å gå utfor stupet på grunn av finanskrisen. Enorme redningspakker måtte vedtas for å redde USAs og verdens økonomi. Redningspakker som skulle vise seg å være dypt upopulære. Banktoppene ble reddet, mens vanlige folk følte seg latt i stikken.

I likhet med Obama, må Biden bruke mye av den første tiden sin som president til å håndtere kriser han arver fra forgjengeren. Den ene av krisene er pandemien. En annen er forgjengeren selv, i form av riksrettssaken mot Trump.

Donald Trump er ute av Det hvite hus. Anthony Fauci fortsetter under Joe Biden. Foto: JONATHAN ERNST/Reuters/NTB

Dette vil Biden gjøre

For det første har Joe Biden sagt at han vil ta et nasjonalt ansvar for bekjempelsen av pandemien.

På sin andre dag som president lanserte han en plan for å bekjempe pandemien. Den innebærer blant annet påbud om bruk av munnbind under alle reiser og ved opphold i føderale bygninger. Biden kan ikke innføre et generelt nasjonalt påbud om å bruke munnbind, siden et slikt påbud antagelig ikke ville være lovlig, men han har tatt til orde for at alle skal bruke munnbind de neste hundre dagene.

Fra tirsdag neste uke innføres det enda strengere regler for innreise i USA. Alle over 2 år må vise til en fersk negativ test eller en attest fra en lege.

Vitenskapen skal i førersetet. Kampen mot koronaviruset skal skje vitenskapelig og i samarbeid med vitenskapsfolk, sier Biden.

Det skal settes 100 millioner vaksinedoser i løpet av de første 100 dagene. Denne målsetningen er ikke spesielt ambisiøs. Republikanske politikere mener det bør være mulig å sette 200 millioner doser i løpet av den tiden.

Presidenten er villig til å bruke en lov som lar staten pålegge private bedrifter å prioritere produksjon av vaksiner og annet som trengs for å bekjempe pandemien.

Biden foreslår for Kongressen å bruke 1,9 billioner dollar, altså 16.400 milliarder kroner, eller cirka to oljefond, på å bekjempe pandemien og hjelpe amerikanere med økonomiske problemer.

  • De fleste amerikanerne skal få 1400 dollar hver. Dette kommer i tillegg til de 600 dollarene som ble bevilget i desember.
  • Arbeidsledige og familier som sliter, skal få mer støtte. Delstatene og skolene skal få mer penger.
  • Mer støtte til testing.
  • Vaksiner skal produseres raskere. Statens ressurser skal utnyttes til det fulle for å få distribuert vaksinene raskere.

Jeff Zients skal lede arbeidet mot koronaviruset. Foto: KEVIN LAMARQUE/Reuters/NTB

President Biden la i en tale torsdag ikke skjul på at det er grenser for hva hans administrasjon kan få til. Det finnes ikke produksjonskapasitet som gjør det mulig å øke produksjonen av vaksiner vesentlig.

Han sa at det ligger an til at man kommer til å passere 500.000 døde amerikanere i løpet av neste måned.

Før de tok over var det vanskelig for Bidens folk å få oversikt over hvor ille situasjonen var. Det var begrenset hvor mye informasjon de fikk fra Trump-administrasjonen. På spørsmål om hvorvidt nasjonen hadde et nasjonalt forråd med vaksiner som de nå kunne sende ut til delstatene, måtte Jeff Zients, Bidens nye korona-general, forrige helg svare journalister at han visste ikke.

– Vi vil foreta en full evaluering av det så snart vi er på plass. Det er vanskelig å si mer enn det akkurat nå, siden vi har fått så lite informasjon fra Trump-administrasjonen, svarte Zients ifølge The New York Times.

Så utbredt som smitten er i USA, så vil det være en kjempeutfordring for Biden å snu utviklingen. Spørsmålet er om hans satsing vil være nok.

– Hvis noen skal kunne klare det, så er det han, sier Cox. – Inntil de klarer å snu det, så er det en kjempetrussel for resten av oss også.

Les også

  1. Flere land setter nå dystre rekorder i antall døde av korona. Her er det flest dødsfall nå.

  2. Ett år siden verdens første koronadødsfall. Nå er snart to millioner mennesker døde.

  3. Bidens finansminister vil tenke stort med ny coronakrisepakke

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Joe Biden
  4. Donald Trump