Verden

10 år siden Kursk sank

Norsk admiral forteller om de dramatiske døgnene.

Dette bildet viser Kursk i Barentshavet i 1999. Året etter sank ubåten i samme hav. FOTO: AP PHOTO
  • Jon Robin Halle

Les om Kursk-ulykken i Aftenpostens arkiv:

  1. august 2000: Den atomdrevne ubåten Kursk er på øvelse i Barentshavet. I tjeneste fra 1994 og 154 meter lang er den mektige ubåten den russiske Nordflåtens stolthet.

Gjennom 90-tallet hadde Nordflåtens ubåter stort sett ligget til kai og rustet. Men nå var det nye tider i Russland. 26. mai hadde Vladimir Putin vunnet presidentvalget, da hadde han allerede vært midlertidig president i flere måneder, etter at den aldrende og alkoholiserte Boris Jeltsin trakk seg 31. desember 1999.

Kursk markerte seg allerede under Kosovokrigen våren 1999, da den var på rekognoseringsoppdrag og skygget amerikanernes sjette flåte i Middelhavet.

Nå lå Kursk i Barentshavet og sendte øvelsestorpedoer mot krysseren Pjotr Velikij (Peter den store). Men så går noe galt.

Kursk skjøt øvelsestorpedoer mot dette skipet, krysseren Pjotr Velikij, da ulykken inntraff. FOTO: ABDEL MAGID AL FERGANY/AP PHOTO

Eksplosjonen

Ulykken skjedde rundt 11.30 lokal tid. Eksplosjonene i Kursk var så sterke at de ga seismiske utslag på målestasjoner i Nord-Europa. Det fantes flere teorier rundt hva som skedde.

Fra den russsiske marinens side ble det hevdet at en kollisjon med en amerikansk ubåt kunne være årsaken. De amerikanske ubåtene USS Memphis og USS Toledo befant seg i området og skygget russernes marineøvelse.

Den mest sansynlige forklaringen på ulykken er likevel at en av Kursks torpedoer eksploderte, og at denne eksplosjonen igjen skapte en større eksplosjon.

— Dette med de amerikanske ubåtene er ikke riktig. Russerne eksperimenterte med et nytt torpedobrennstoff som lakk og dette skapte eksplosjonen, sier viseadmiral Einar Skorgen til Aftenposten.no.

Skorgen er i dag pensjonert som offiser, men i 2000 var han øverstkommanderende for de norske styrkene i Nord-Norge og etter hvert en sentral mann i dramaet rundt Kursk.

Viseadmiral Einar Skorgen hadde tett kontakt med den russiske marinen i dagene etter Kursk-ulykken. FOTO: JAN PETTER LYNAU/VG

Skorgen og Popov

Først mandag 14 august, to dager etter ulykken, får verden vite at en ulykke har skjedd, at Kursk ligger på bunnen av Barentshavet. Fortsatt fantes det muligheter for å redde overlevende, håpet man.

Einar Skorgen ringer nå admiral Vjatjeslav Popov, sjefen for den russiske Nordflåten, og tilbyr norsk assistanse. De to hadde et godt forhold og var på fornavn. Popov forteller at situasjonen er under kontroll og takker nei.

Vjatjeslav Popov FOTO: DMITRY LOVETSKY/AP PHOTO

To dager senere ringer imidlertid Popov Skorgen. Russerne har likevel behov for assistanse. Snart er et norsk skip på vei nordover mot Barentshavet, med blant annet dykkere og dykkerklokker om bord.

Nordmennene er ved ulykkesstedet lørdag 18. august. To dager senere åpner norske dykkere nødluken.

— De norske dykkerne åpnet redningsluken i seksjon ni. Gass og skittent vann strømmet ut og det var klart at alt håp om å redde overlevende var ute, forteller Skorgen.

- Hvordan var samarbeidet med russerne?

- Forholdet mellom meg og Popov var aldeles utmerket. Vi var ikke alltid enige, men snakket åpent sammen og diskuterte, sier Skorgen.

Samtidig var det andre på den russiske siden som ikke imponerte ham like mye:

— Ute på Pjotr Velikij satt det en statssekretær, som vel knapt hadde rodd på Moskvaelven, og kom med dumme uttalelser som pressen gjenga.

- Jeg skriver dette i blinde

I ettertid har det vist seg at alle redningsforsøk dessverre var fånyttes. Ingen av de 118 om bord på Kursk overlevde lenge.

Det meste av besetningen ble drept umiddelbart, men 23 stykker skal ha overlevd eksplosjonen. Blant annet ble det senere funnet et brev i lommen til kapteinløytnant Dmitri Kolesnikov, som tegner et bilde av besetningens siste, forferdelige timer.

- Klokken er 13.15. Alt personell fra seksjon seks, syv og åtte har flyttet seg til seksjon ni. Det er 23 mennesker her. Vi har tatt avgjørelsen fordi ingen av oss kan komme oss unna. Jeg skriver dette i blinde, skrev Kolesnikov.

Dmitri Kolesnikov skal ha skrevet et brev i mørket om bord på Kursk, før han døde. FOTO: AP PHOTO

Hvor lenge menneskene overlevde i ubåten der lyset hadde gått, temperaturen sank og oksygenet gradvis tok slutt er et kontroversielt spørsmål. Det nederlandske teamet som til slutt fikk hevet Kursk antar at de overlevende maksimalt kan ha klart seg to eller tre timer.

Einar Skorgen er usikker på om noen overlevde eksplosjonen i det hele tatt.

— Med tanke på hvor ødelagt ubåten var virker det mest sansynlig at alle ble drept med en gang. Men teoretisk sett kan noen ha overlevd.

Når det gjelder Kolesnikovs brev spekulerer Skorgen i at det kan ha vært en avledning. Han peker på at de pårørende i dagene etter ulykken viste sitt raseri mot russiske myndigheter, noe som ville vært utenkelig i Sovjet-tiden.

Les hele rapporten om hevingen her.

Ripe i lakken for Putin

Da ulykken skjedde var Vladimir Putin på ferie i Sotsji ved Svartehavet. Først etter fem dager dro han til Moskva og først ytterlig fire dager senere dro han til stedet der reningsaksjonen ble ledet fra, Murmansk.

På et tidspunkt der det var klart at ingen hadde overlevd ulykken møtte presidenten de pårørende. Møtet var opphetet og både marinen og Putin fikk høre det, ifølge BBC.

Senere tok Putin selvkritikk. Da han for første gang etter ulykken talte på russisk TV ba han om unskyldning for hvordan han hadde håndtert situasjonen. Det hadde ingen russisk eller sovjetisk statsleder gjort før ham.

Sent i 2001 ble Kursk hevet av et nederlandsk firma og de døde sjømennnene ble lagt i russisk jord.

En kvinne legger blomster ved minnesmerket for Kursk i Moskva. FOTO: NATALIA KOLESNIKOVA/AFP PHOTO