Verden

Grafene som forklarer hvorfor Berlin og Athen ser verden helt forskjellig

Et halvår med gjeldsforhandlinger har ikke ført frem. Her er to grafer som forklarer hvorfor landene har så ulik beskrivelse av krisen.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel og den greske statsministeren Alexis Tsipras.
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Levestandarden i Hellas har økt i samme tempo som i Danmark og Portugal de siste 20 årene. Samtidig er grekerne midt i en økonomisk nedtur som sammenlignes med Den store depresjonen på 1930-tallet.

Når de samme tallene kan gi så to forskjellige bilder, er det kanskje ikke så rart at virkelighetsoppfatningen spriker mellom Berlin og Athen?

Inntektene og verdiskapingen har stupt siden krisen brøt ut i 2007. Arbeidsledigheten ligger på 25 prosent og landet er på randen av konkurs.

Regjeringen i Athen ser et land som trenger gjeldslettelser etter mange år med unødvendig store økonomiske innstramninger.

– Gjeldskrisen i Hellas er en av de tøffeste økonomiske nedturene vi har hatt. Mange sammenligner den med depresjonen på 1930-tallet, sier Erik Bruce, sjefanalytiker i Nordea Markets.

Historiske tall viser at Hellas faktisk ligger dårligere an nå, åtte år etter at finanskrisen brøt ut, enn USA gjorde åtte år etter Den store depresjonen i 1930. Mens gresk økonomi er 22 prosent mindre enn i toppåret, var USAs økonomi ”bare” syv prosent mindre i 1938.

– Grekerne mener de er blitt påtvunget en altfor kraftig innstramning, at gjelden burde vært slettet og at de som lånte dem pengene, burde ta mer ansvar.

Om man tar på tyske briller og flytter nullpunktet i grafen tilbake til 1995, ser utviklingen i den greske økonomien annerledes ut. Verdiskapingen pr. innbygger i Hellas er nå, til tross for nedturen, 17 prosent større enn den var for 20 år siden. Landet er langt i fra noen vekstvinner i Europa, men utviklingen i Hellas har vært på linje med den i Danmark og Portugal – og mye bedre enn i Italia.

Grekerne levde i boble som var mye større enn i andre land. Da må de også betale for seg, er tonen i Berlin.

– Berlin ser et land som levde på falsk rikdom – med lånte penger – og hadde en opptur som var like spektakulær som nedturen. Når de andre EU-landene sammenligner utviklingen i inntektene sine over en lengre periode, ser de at grekerne ikke har noe spesielt å klage over, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Swedbank.

Hellas har i dag en levestandard som ligger 30 prosent under gjennomsnittet i EU. Det er litt bak Portugal og litt foran Polen.

I toppåret 2007 lå levestandarden bare ni prosent under EU-snittet.

  • Følg utviklingen i Hellas direkte i vårt livestudio

Hvem bør ta ansvar for gjelden?

Bruce i Nordea tror også mange grekere erkjenner at levestandarden de hadde i 2007, ikke var bærekraftig. Spørsmålet er hvem som skal ta ansvar for boblen.

– Både greske husholdninger og den greske staten fikk tilgang til veldig billige lån etter at de ble medlem i eurosonen i 2001. Mange grekere mener at også långiverne må ta sin del av ansvaret for denne gjeldsgaloppen. De mener de ikke har alt ansvar selv, sier Bruce.

Han understreker at kreditorene allerede har gitt Hellas bedre vilkår på lånene sine.

– Selv om Hellas' gjeld som andel av økonomien er høy, er ikke renteutgiftene større enn i mange andre land. Hellas har fått gode renter på lånene sine fra IMF og EU, sier Bruce.

Andreassen i Swedbank påpeker også at Hellas allerede har fått betydelige nedskrivninger på gjelden.

– Før de andre eurolandene, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet tok over mye av den greske statsgjelden i 2012, måtte de private långiverne, mange europeiske banker, ta enorme nedskrivninger på den greske statsgjelden. De burde trolig ha blitt tvunget til å ta enda større tap, sier Andreassen.

Har du også fått med deg denne saken? Seks feilslåtte skritt som sendte Hellas utfor stupet

Les også

  1. Rammer gresk turisme på verst tenkelige tidspunkt

  2. Hellas på randen av økonomisk kollaps: Frykten markspiser gresk økonomi

Les mer om

  1. Hellas