Verden

Disse tønnene er Kinas viktigste våpen for å stagge Nord-Korea. Men tør kineserne å bruke dem?

Her er fem svar fra ekspertene på spørsmål om Kinas vanskelige Kim-skvis.

En nordkoreansk soldat holder vakt ved et parti med oljefat i Sinuiju, rett ved grensen til Kina. Nesten all oljeimport til Nord-Korea kommer fra Kina.
  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

Søndagens atomprøvesprengning i Nord-Korea var så kraftig – rundt ti ganger større enn den forrige – at det forstyrret en bryllupsfest i Helong-området i Kina, 100 kilometer unna.

– Jeg spurte kameraten min: «Hvorfor driver du og banker på bordet?» Han svarte: «Nei, jeg gjør ikke det.» Så kjente vi at bakken ristet. En vannflaske falt ned fra bordet. Vi skjønte at noe var galt. Og da evakuerte vi huset, skriver «Gaogao» på nettjenesten Weibo, Kinas svar på Twitter.

Prøvesprengningen skapte raskt uro også for dem som ikke kunne kjenne jorden dirre. I kystbyen Xiamen i det sørøstlige Kina forberedte president Xi Jinping seg på åpningstalen til det store, årlige møtet mellom de såkalte BRICS-landene, et toppmøte der også Russlands president, Vladimir Putin, var med, da prøvesprengningen fant sted.

Timingen var derfor svært dårlig for Xi og resten av den kinesiske toppledelsen, og informasjon om prøvesprengningen ble tonet kraftig ned i Kina. På sosiale medier er det nå umulig å søke etter informasjon om hendelsen, ifølge The Los Angeles Times.

– Og i oktober er det partikongress. Xi ønsker minst mulig støy i tiden før han skal presentere den nye partiledelsen. Prøvesprengningen er dårlige nyheter for ham, sier Steve Tsang, som leder Kina-instituttet ved London-universitetets School of Oriental and African Studies (SOAS) til Aftenposten.

Her er fem spørsmål og svar om Kinas rolle i den stadig mer tilspissede og farlige situasjonen i Nord-Korea:

  • Med Nord-Korea står president Trump overfor en kritisk situasjon som i verste fall kan føre til tredje verdenskrig. Her er de viktigste alternativene i presidentens vanskelige valg.

1. Hva er Kinas rolle i Nord-Korea-konflikten?

Kina er Nord-Koreas desidert viktigste handelspartner. Rundt 90 prosent av Nord-Koreas handelsinntekter kommer fra nabolandet i nord.

For kinesiske myndigheter utgjør også Nord-Korea en buffer mellom Kina og Sør-Korea, der USA har en militær tilstedeværelse på nærmere 30.000 personer.

Kina frykter at en kollaps i Nord-Korea vil sende millioner av nordkoreanere på flukt til Kina, i tillegg til at det vil svekke Kinas maktposisjon i regionen, påpeker Tsang.

USAs president, Donald Trump, har gjentatte ganger oppfordret Kina til å stagge Nord-Koreas stadige missil- og atomvåpentester. På Twitter har han flere ganger kritisert kineserne for å mislykkes i dette arbeidet.

Søndag gikk han et langt skritt lenger, da han truet med å stanse handelen med land som driver handel med Nord-Korea.

The United States is considering, in addition to other options, stopping all trade with any country doing business with North Korea.

2. Er kineserne enige i at det er opp til dem å løse konflikten?

Absolutt ikke. Selv om kinesisk UD reagerte kraftig på atomprøvesprengningen, og selv om partiorganet Global Times varslet nye FN-sanksjoner mot Nord-Korea, er kineserne tydelige på at dette er et problem som krever innsats fra flere parter.

– USA har også en rolle å spille, og de kan ikke bare legge press på Kina, sier Ruan Zongze, en tidligere diplomat som nå jobber ved det statlige instituttet for internasjonale studier, til Newsweek.

3. Men hva kan Xi Jinping gjøre?

Han kan redusere importen av tekstilprodukter fra Nord-Korea, noe som er en viktig inntektskilde for regimet i Pyongyang.

Kinas president, Xi Jinping, var i helgen vertskap da ledere fra de såkalte BRICS-landene møttes i kystbyen Xiamen. Fra venstre: Brasils president Michel Temer, Russlands president Vladimir Putin, Xi Jinping, Sør-Afrikas president Jacob Zuma og Indias statsminister Narendra Modi.

– Men det mest drastiske tiltaket de kan gjennomføre, er å stanse eksporten av olje og drivstoff til Nord-Korea, sier professor Tsang til Aftenposten.

Han legger til:

– Xi har begrenset politisk innflytelse på Kim Jong-un. Kim har fjernet endel av generalene som var tett på Beijing, og jeg tror ikke det er så mye direkte kontakt mellom toppledelsen i de to landene. Det er økonomiske midler som vil ha umiddelbar og betydelig effekt. Å stenge av oljeforsyningen vil ha enorme konsekvenser for Kim.

4. Kommer Xi til å gå så drastisk til verks?

Sannsynligvis ikke, sier Emil Dall, som forsker på atomspreding og -politikk ved United Services Institute for Defence and Security Studies i London.

– De vet at oljen er livsgrunnlaget for Kim-regimet, og det vil derfor være svært dramatisk å kutte tilgangen. Spørsmålet er hva konsekvensene vil bli. Vi må huske på at isolering ikke alltid gir de resultatene man ønsker, sier han til Aftenposten.

Nord-Koreas leder, Kim Jong-un, provoserer både naboland og verdenssamfunnet kraftig med rakettoppskytninger og den siste atomprøvesprengningen.

Dette setter Kina i en vanskelig skvis med en rekke dårlige alternativer i veivalget fremover. Ønskesituasjonen for Xi er å holde Nord-Korea stabilt, men Kims handlinger – samt Trumps handelstrusler – gjør det vanskelig å unngå en form for straff mot Pyongyang.

– Xi vet også at han ikke kan fremstå som svak internt så tett opptil partikongressen. Gir han etter for amerikanerne, vil det bli oppfattet som en svakhet av folk i partiledelsen og blant dissidenter i Kina, sier professor Tsang.

5. Hvis alle løsninger er dårlige løsninger, hvordan er det mulig å unngå en katastrofal krig?

Alle må roe seg ned og finne tilbake til forhandlingsbordet, mener Emil Dall.

– Nord-Korea må bli presset til å avslutte rakettoppskytningene og prøvesprengningene. I retur kan kanskje USA og Sør-Korea trappe ned de stadige militærøvelsene i området. Alle må samarbeide. Får de ikke til det, kommer dette til å fortsette i nedoverbakke, sier han.

Les mer om

  1. Nord-Korea
  2. Kina
  3. FNs sikkerhetsråd
  4. Xi Jinping
  5. Sør-Korea
  6. Donald Trump
  7. BRICS