Verden

Amerikansk ekspert frykter at politiet vil det vanskelig for Black Lives Matter-bevegelsen

Førsteamanuensis Justin Hansford spilte en sentral rolle i oppgjøret etter Ferguson-opptøyene. Han tror svarte vil kunne oppleve mer undertrykking og overvåking fra politiet, og mener Obama er virkelighetsfjern i sin respons.

Bildet er fra en stor demonstrasjon mot politivold i støtte for Black Lives Matter-bevegelsen i New York, 9. Juli.
  • Ellen Balke Hveem

– Jeg er redd Dallas-skytingene gjør at politiet ønsker en slutt på Black Lives Matter-bevegelsen.

Det sier Justin Hansford til Aftenposten. Han er førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Saint Louis University, og ekspert på borgerrettigheter og forholdet mellom jus og etnisitet.

  • De har forandret USA med tre enkle ord: «Black Lives Matter»
  • Dallas forsøker å lege sårene: – Man kan være sint uten å være voldelig

– Det er godt mulig at svarte amerikanere vil oppleve mer undertrykking og overvåkning fra politiets side. De kan bruke angrepet til å rettferdiggjøre arrestasjoner og aggresjon mot demonstranter, mener Hansford.

Politiet arresterer DeRay McKesson under en demonstrasjon ved en motorvei i Baton Rouge, Louisiana. Demonstrantene er opprørt over drapet på Alton Sterling, som ble skutt og drept av to hvite politimenn.

Flere demonstranter arrestert

I dagene etter Dallas-skytingen er flere demonstranter arrestert av politiet.Washington Post rapporterer at 120 aktivister er arrestert under flere demonstrasjoner i Baton Rouge i Louisiana lørdag. Det var i denne byen at Alton Sterling ble drept av politiet natt til tirsdag.

Vitner sier til avisen at politiet skal ha vært spesielt på utkikk etter en av de mest fremtredende lederne i Black Lives Matter-bevegelsen, DeRay McKesson.

McKesson ble pågrepet, og ifølge de samme vitnene skal arrestasjonen ikke ha gått fredelig for seg.

I St. Paul i Minnesota, hvor Philando Castile ble skutt i en forstad på onsdag, har det også vært bråk. Lokalt politi melder at fem politifolk ble skadet da demonstrantene kastet gjenstander mot dem. Ingen skal ha fått alvorlige skader.

Det har vært flere demonstrasjoner over hele USA i helgen. De fleste har gått fredelig for seg.

Førsteamanuensis Justin Hansford ved jusfakultetet ved Saint Louis University er ekspert på borgerrettigheter. Han bor i Ferguson, og har blant annet vært sterkt involvert i saken om politivold mot 18-åringen Mike Brown.

Hjelpes av teknologi

Hansford trekker frem mobilkameraer og sosiale medier som viktige faktorer for at det har vært et økende antall protester de siste årene.

– De siste årene har virkelig ny teknologi gjort at flere er blitt bevisste på hva som foregår i politiet. Når du får bilder og videoer av politivold mot svarte rett inn i din egen stue, gjør det noe med deg, sier han.

Han menerRodney King-saken fra Los Angeles i 1991 var en spesielt viktig milepæl.

Det var den første gangen videoopptak av politivold mot svarte skapte virkelig store demonstrasjoner i USA.

Videoopptaket av King som ble slepet ut av bilen sin og banket løs på av politifolk skapte stor harme i den svarte befolkningen. Motivasjonen var at King nektet å gå ut av bilen for å bli testet for kjøring i påvirket tilstand.

Opptakene av at Rodney King ble banket opp ble gjort av George Holliday, som så hendelsene fra balkongen sin. Politimennene ble tiltalt for overdreven voldsbruk i tjenesten og for å ha forfalsket politirapportene som sa de hadde grunn til å tro at King kunne være voldelig.

Hansford påpeker også at demonstrasjoner får mer oppmerksomhet på grunn av sosiale medier. Det gjør det både enklere og mer virknigsfullt å arrangere en demontrasjon.

– Det opplevde vi virkelig da 18-åringen Michael Brown ble skutt av politiet i Ferguson i 2014. Protestene fikk stor oppmerksomhet i sosiale medier, og det oppmuntret folk. Vi så stadig flere protester etter tilfeller av politivold i ettertid.

Hansford har selv vært blant de fremste i påvirkningsarbeidet og den juridiske organiseringen rundt Brown-saken. Han har blant annet utarbeidet en rapport om raserettferdighet som er presentert for FN i Geneve.

Politiet går forbi en brennende politibil under demonstrasjonene i Ferguson i november 2014. Demonstrasjonen skjedde etter at domstolen nektet å reise tiltale mot den hvite politimannen Darren Wilson som skjøt og drepte 18-åringen Mike Brown.

Rasisme i mediene

– Twitter og andre sosiale medier gjorde at folk kunne kommunisere med sitt eget språk etter drapet på Brown i Ferguson. Vi trengte ikke lenger å vente på nyheter i tradisjonelle medier, mener Hansford.

Mange opplevde at tradisjonelle medier kun intervjuet politiet, og at svarte demonstranter ble portrettert som bråkmakere. Nyhetsrapportene fra demonstrasjonene gjorde derfor at protester ofte mistet slagkraft, mener førsteamanuensisen.

– Det er ikke sånn at alle rasister hater svarte mennesker, men svarte mennesker blir oftere fremstilt som om de er ute etter trøbbel. Det gjør at de mister troverdighet i mediene, og er også en form for rasisme. sier Hansford.

Skuffet over Obama

I en tale under NATO-toppmøtet i Warszawa lørdag ettermiddag slo president Obama fast at USA ikke er så delt langs etniske skillelinjer som noen skal ha det til.

– Det er sorg, sinne og uro, men det er også samhold, sa den amerikanske presidenten.

Hansford mener Obamas uttalelser virker helt virkelighetsfjerne, og at han er blitt del av «the establisment» i Washington.

– Det er virkelig en skuffelse at den første svarte presidenten er så fjern fra tragediene vi har sett den siste tiden. Jeg arbeidet for Obamas valgkamp da han først stilte som president, fordi det virket som han virkelig var i kontakt med lokalsamfunnene. Det har han mistet nå, mener Hansford.

Han sier han er skuffet over Obamas håndtering av situasjonen «fra start til slutt».

– Jeg vet ikke hvem Obama lytter til, men jeg vet at mange svarte ungdommer har fortalt ham hvor ille ting er. Så når han sier at situasjonen ikke er så ille, vet jeg ikke hvor han ar det fra.

Obama får hard kritikk for å være del av "the establishment", og ha blitt totalt løsrevet fra situasjonen svarte amerikanere befinner seg i.

Grunnleggende forskjellsbehandling

Hansford mener politiet behandler svarte grunnleggende forskjellig fra hvite. Politiet har, ifølge ham, lettere for å ty til vold om de blir skremt av en svart enn av en hvit.

– Noen politifolk tenker «trøbbel» med en gang om de ser en svart unggutt med saggebukser, sier Hansford.

– Da skal det mye mindre til før de tyr til vold enn ellers. Det har ikke nødvendigvis med hat å gjøre, men at de har lært å være mer redd for svarte mennesker. Noen er virkelig veldig redde, og da skal det mindre til før de skyter.

Hansford mener problemet er underdiskutert. Han mener også at de sterke historiske røttene forskjellsbehandlingen har, skaper større aksept i samfunnet for vold mot svarte.

Verre med Trump

Hansford tror ikke at protestene kan ta slutt før politiets vold mot svarte tar slutt.

– Problemet er at det alltid vil komme en ny video så lenge dette fortsetter. Også blir folk rasende på nytt. Dette må løses innad i politiet, understreker han.

Til tross for Obama-kritikken, tror han protestene kan bli flere og større med en ny president.

– Med Trump som president ville nok protestene vært større enn det vi ser i dag. Han ville fått større skyld for situasjonen. Med Obama har svarte noen å se opp til. Han er fortsatt populær, og mange håper Obama lytter bedre til den svarte befolkningen, mener Hansford.

Han tror likevel at en hvit president kan være en bedre pådriver for svartes rettigheter enn Obama.

– Når Obama taler for svartes rettigheter kan han bli kalt partisk. En hvit president kan virke mer troverdig, og kanskje også snakke mer åpent, påpeker Hansford.

Både Hillary Clinton og tidligere presidentkandidat Bernie Sanders maner til samhold på sine twitter-kontoer.

  • Flere saker om politiskytinger i USA her:

2015:Nesten 1000 sivile skutt av politiet i USA i år

Hva skjedde egentlig da Michael Brown ble skutt?

Demonstrasjoner etter at svart mann ble skutt av politiet i St. Louis

Politidrap på svart mann i rullestol etterforskes

  • Og en sak fra Norge:

Norsk politistatistikk vekker internasjonal oppsikt

Les mer om

  1. Dallas