Russland er svekket i Ukraina. Nå griper et annet land muligheten.

ISTANBUL (Aftenposten): Aserbajdsjan vil avgjøre konflikten i Nagorno-Karabakh en gang for alle. Det ydmyker Russland, mener norsk ekspert.

Russiske fredsbevarende styrker i Aserbajdsjan i november 2020. De siste dagene har russerne mislyktes med å sikre freden.

Like etter midnatt smalt det.

De armenske landsbyene Sotk, Jermuk og Goris ble angrepet med droner og artilleri, ifølge det armenske forsvarsdepartementet.

Landsbyene ligger ikke langt fra grensen til Nagorno-Karabakh, området som i mange tiår har vært gjenstand for en bitter konflikt mellom Armenia og Aserbajdsjan.

49 armenske soldater skal være drept i angrepet. Også Aserbajdsjan melder om 50 drepte på sin side.

Hvorfor blusser konflikten opp igjen nå? Det henger trolig sammen med krigen i Ukraina.

– Armenerne har alt å tape

Det siste døgnet har armenske og aserbajdsjanske ledere anklaget hverandre for å provosere frem de siste angrepene.

Mandag hevdet aserbajdsjanske myndigheter at armenske soldater først åpnet ild mot de aserbajdsjanske landsbyene Novovainovka og Husulu.

Dette avviser Armenia. Ordkrigen er en kjent del av den tilbakevendende konflikten. Trefninger langs grensen er heller ikke uvanlig.

Men et så stort angrep som det man så natt til tirsdag, skiller seg ut, mener Pål Kolstø. Han er professor i Russland-studier ved Universitetet i Oslo.

Han sier det som foregår nå, er en kamp om narrativet. Han er likevel ikke i tvil om hvem som begynte.

– Det gir ikke mening at armenerne skulle starte noe nå. De har alt å tape, sier Kolstø.

Derfor eskalerer det nå

Det er tre grunner til at eskaleringen skjer akkurat nå, mener professoren.

1. Verdenssamfunnet er opptatt med Ukraina.

Aserbajdsjans president Ilham Alijev har i mange år vært helt klar på at han vil ta tilbake hele Nagorno-Karabakh, ifølge Kolstø.

Selv om armenere i dag utgjør nesten hele befolkningen i området, er det fortsatt internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan. Sånn sett har Alijev verdenssamfunnet på sin side, påpeker professoren.

Det er likevel vanskelig for Aserbajdsjan å få aksept for å løse problemet med vold. Derfor tjener det Alijev at verden nå har øynene rettet et annet sted, mener Kolstø.

2. Russiske myndigheter har allerede hendene fulle.

Det er begrenset hvor mye tid det russiske utenriksdepartementet har å bruke på andre konflikter enn Ukraina.

Også Tom Røseth ved Forvarsets høyskole sier i dag til Aftenposten at Russland nå «sliter med å legge lokk på konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan.»

Men kanskje enda viktigere er den tredje årsaken:

3. Russlands prestisje er svekket.

Selv om Russland har forsøkt å holde seg inne med begge parter i konflikten om Nagorno-Karabakh, har Moskva formelt sett vært Armenias støttespiller.

De siste dagene er Russlands internasjonale prestisje blitt kraftig svekket av ukrainernes fremgang på slagmarken. Det gir Aserbajdsjans president en gyllen mulighet, mener Kolstø.

– Det er lettere å gi Russland en nesestyver nå, sier Kolstø.

Russiske fredsbevarende styrker har satt opp leir langs hovedveien inn til Nagorno-Karabakh. Bildet er fra 2020.

– Nok en ydmykelse

Men hvorfor er egentlig Russland så viktig her? Det er fordi det er nettopp Russland som skal sørge for freden i området.

Det er nemlig ikke alle Putins soldater som befinner seg ved fronten i Ukraina. 2000 av dem er utstasjonert i Nagorno-Karabakh.

Der har de vært siden november 2020, da Russland bidro til å få på plass en våpenhvile mellom Armenia og Aserbajdsjan. Det skjedde etter at partene hadde vært i full krig i seks uker.

Aserbajdsjan gikk seirende ut av krigen, med god hjelp fra Tyrkia, som forsynte regimet i Baku med våpen. Som en del av avtalen som ble forhandlet frem, skulle Armenia gi tilbake landområder til Aserbajdsjan. Russiske soldater skulle sørge for at avtalen ble overholdt og at ting gikk fredelig for seg.

Den oppgaven viser det seg nå at russerne har store problemer med å levere på. Det kan blant annet være fordi de mest erfarne soldatene skal ha blitt trukket ut av området og sendt til Ukraina.

– Dette er ikke det Moskva ønsker. Russland vil fremstå som en sterk part som klarer å ordne opp i sin egen bakgård, sier Kolstø.

At aserbajdsjanske styrker har trosset russiske fredsbevarende styrker i Nagorno-Karabakh og begynt å skyte mot Armenia, er flaut for Russland, mener han.

– Dette er nok en ydmykelse for Russland.

Aserbajdsjans president Ilham Alijev møtte Russlands president Vladimir Putin i Turkmenistan i juni. Selv om Moskva formelt sett er Armenias allierte, forsøker landet å holde seg inne med begge parter.

Tror Aserbajdsjan vil fortsette

Armenias forsvarsminister snakket tirsdag med sin russiske motpart. De ble enige om å ta «nødvendige steg» for å stabilisere situasjonen, ifølge Al Jazeera.

Men det er lite som tyder på at Russland hittil har vært i stand til å få roet ned situasjonen.

Kolstø påpeker at Aserbajdsjans president nok helst ville gjort dette uten å ydmyke Russland. Men det er ikke mulig så lenge russiske fredsstyrker er i området.

Og Alijev har bestemt seg, mener Kolstø.

– Jeg tror Alijev nå vil fortsette til han har tatt tilbake hele området, slik han har sagt så mange ganger. Og nå har han muligheten.