Danmark åpner for pristak på norsk gass

Flere land tar til orde for et pristak på all gass til EU, blant dem Danmark og Belgia. Den danske energiministeren vil ha prissamtaler med Norge.

Danmarks energiminister Dan Jørgensen mener man kan se for seg et generelt pristak på gass.

Pristak på gass fra Russland er blant krisetiltakene EU-landene skal ta stilling til på det ekstraordinære energiministermøtet i Brussel fredag.

Men flere EU-land tar nå til orde for et pristak på all gass importert til unionen.

Blant dem er Danmarks energiminister Dan Jørgensen.

– Jeg er innstilt på at vi kan se på hva vi kan gjøre med prisene også der, sa Jørgensen på vei inn til møtet fredag.

– Men vi må være forsiktige med å putte Putin og Norge i samme bås.

Russlands president Vladimir Putin har sakte, men sikkert strupt gassleveransene til Europa. Resultatet er skyhøye gass- og strømpriser.

Vil ha samtaler

Jørgensen understreker at EU ikke kommer til å føre samme politikk overfor Norge som overfor Putin, men tar til orde for å gå i samtaler med Norge om prisen på gass.

Norge er i dag den største gasseksportøren til Europa.

Les også

Norge fremstilles som grådig av anerkjent magasin

– Som kommisjonen også luftet tanker om, er det en meget god idé å ha samtaler med våre norske venner om hvordan vi kan gjøre dette på en måte som fører til at prisen også fra Norge er av en annen karakter i fremtiden enn den er nå, sa han til pressen i Brussel.

Også Belgias statsminister Alexander De Croo tar til orde for et generelt pristak på gass i et intervju med Politico torsdag.

De Croo mener det viktigste EU nå kan gjøre, er å sette et slikt pristak.

– Og det må inkludere alle typer gass, sier De Croo i intervjuet.

Det samme budskapet gjentok Belgias energiminister Tinne Van der Straeten på vei inn til fredagens møte.

– Det er absolutt en landingssone for et pristak på gass her, sa hun.

Snakket med Støre

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen la tidligere denne uken fram forslag til fem strakstiltak som skal bøte på energikrisen i Europa, blant annet et pristak på gass fra Russland.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen la denne uken fram forslag til fem strakstiltak for å møte Europas energikrise.

Mens Russland tidligere var den største gassleverandøren til Europa, er det Norge som per i dag har denne posisjonen. Kun ni prosent av Europas gassimport kommer nå fra Russland.

Flere europeiske land har den siste tiden bedt Norge kutte gassprisen.

I et intervju med Financial Times denne uken sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at Norge er åpen for å diskutere alle tiltak EU kommer med. Samtidig understreket han at ansvaret for inngåelse av fremtidige gassavtaler ligger hos de store energiselskapene.

Russiske Gazprom stengte forrige uke rørledningen Nord Stream 1 til Tyskland på ubestemt tid.

– Vi er i energikrig

Russlands president Vladimir Putin har sakte, men sikkert strupt gassleveransene til Europa siden invasjonen av Ukraina tidligere i år. Forrige uke stengte russiske Gazprom den viktige Nord Stream 1-rørledningen til Tyskland.

Resultatet er skyhøye gasspriser, som igjen har ført til skyhøye strømpriser over hele kontinentet.

– Vi er i energikrig med Russland, slo Tsjekkias industri- og handelsminister Jozef Sikela fast på vei inn til krisemøtet mellom EUs energiministre fredag.

Tsjekkias industri- og handelsminister Jozef Sikela (t.h.) advarer om at Europa står overfor en alvorlig energikrise. Her er han i passiar med Tysklands energiminister Robert Habeck under et krisemøte i Brussel fredag.

Sikela tegner et dystert bilde av situasjonen Europa står i med økende gass- og strømpriser.

– Vi står overfor en alvorlig energikrise, sa Sikela.

Håper på rask løsning

Målet med krisemøtet fredag er å gå gjennom en rekke kriseløsninger som sammen kan få Europa gjennom vinteren. Det er Tsjekkia som har formannskapet i EU-rådet og dermed har kalt inn til møtet.

Sikela har håp om raske fremskritt. Målet er ifølge den tsjekkiske ministeren å ha klar en liste med anbefalinger til EU-kommisjonen i løpet av kort tid slik at kommisjonen kan bruke de neste dagene på å hamre ut et lovforslag, som deretter skal behandles av medlemslandene og EU-parlamentet.

På spørsmål om når kriseløsningene kan være klare, svarer Sikela at han vil ha klarhet innen slutten av denne måneden.

– Det er viktig å forstå at vi ikke kan kaste bort tid, men må handle raskt og samlet.

EU-landene er splittet

EU-landene er uenige om flere av forslagene til strakstiltak som von der Leyen la fram denne uken.

Tyskland og Frankrike har stilt seg bak forslaget om å sette et slags inntektstak for selskaper som produserer strøm med lave kostnader, og fordele fortjenesten på sårbare forbrukere.

Andre land, som Italia, Polen og Portugal, men også Sverige, advarer om at dette tiltaket ikke er nok for å få ned de høye strømprisene, skriver Politico.

Italia er positivt innstilt til et pristak på all gass, mens Ungarn og Slovakia er skeptiske til et pristak kun på russisk gass fordi de frykter mottiltak fra Russland.

Polen, Spania og Malta er på sin side avventende til forslaget fra EU-kommisjonen om å innføre obligatorisk strømsparing på et tidspunkt der strømforbruket er høyt.