Verden

Det er særlig én grunn til at Trump kan endre USAs Israel-politikk. Den kan påvirke dynamikken i hele regionen.

Trump-administrasjonen bekreftet forrige uke at utenrikspolitikken er blitt dristigere – takket være olje.

En soldat fra den USA-støttede opprørsalliansen SDF i Syria vokter et sjekkpunkt nær oljefeltet Omar. Eksperter tror USA vil få mindre interesse for utviklingen i Syria, ettersom amerikansk oljeproduksjon vokser. Felipe Dana, AP / NTB scanpix

  • Hanne Christiansen
    Journalist

I forrige uke skrev USAs president Donald Trump under på et dokument som offisielt anerkjenner Golanhøydene som del av Israel.

Det vekket umiddelbart sterke reaksjoner fra andre land i regionen. FNs sikkerhetsråd har slått fast at området er ulovlig okkupert og annektert.

At Trump velger å trosse den tradisjonelle amerikanske og internasjonale linjen, skyldes imidlertid ikke bare at han er en ukonvensjonell president.

Det har også å gjøre med olje.

Les også

Trump vil anerkjenne Israels annektering av Golanhøydene – bare to uker før det israelske valget. Derfor vekker det reaksjoner.

– Oppsiktsvekkende frihet

Fordi USA ikke lenger er avhengig av olje fra andre land, står Trump-administrasjonen friere til å ta dristige politiske avgjørelser, sa statssekretær Dan Brouillette i det amerikanske energidepartementet til Financial Times. Han kommenterer avgjørelsen om Golanhøyden slik:

– Våre valg påvirkes av vår nye posisjon i markedet. Slike avgjørelser ville ikke vært mulige dersom vi fortsatt var avhengige av at andre skulle forsyne USA med drivstoff, sier Brouillette til avisen.

Statssekretær Dan Brouillette mener oljeuavhengigheten gir amerikanske presidenter «oppsiktsvekkende» ny frihet. Mari Yamaguchi, AP / NTB scanpix

Særlig én utvikling ligger bak: Revolusjonen med utvinning av skiferolje.

– Friheten dette har gitt presidenten (...) er rett og slett oppsiktsvekkende, sier Brouillette.

Verdens største oljeprodusent

De siste 10–15 årene har USA utviklet teknologi som har gjort det mulig å utvinne store petroleumsressurser fra dypt nede i berggrunnen.

Det har gitt en kraftig vekst:

Da Det internasjonale energibyrået (IEA) i mars la frem sin årlige rapport om det globale oljemarkedet, var USAs vekst et sentralt tema.

I 2018 var USA verdens største oljeprodusent, ifølge tall fra IEA. Produksjonen av olje og andre former for petroleum i væskeform økte med rekordhøye 2,2 millioner fat pr. dag.

IEAs prognoser spår at USA vil stå for 70 prosent av veksten i den globale oljeforsyningen de neste fem årene.

Får byrået rett, vil amerikanerne også gå forbi både Russland og Saudi-Arabia og bli verdens største eksportør innen 2024.

Energisikkerhet gir fleksibilitet

Espen Moe er professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Han mener det må noen politiske beslutninger til før USA blir en nettoeksportør av olje – altså at landet eksporterer mer olje enn det importerer.

– Men USA er nå i praksis selvforsynt med olje og kommer til å være det i hvert fall de neste 10–20 årene. Det gir helt klart en større fleksibilitet til å føre den politikken de vil overfor Midtøsten, sier Moe.

Professor ved NTNU Espen Moe sier energisikkerhet har vært et uttalt mål for amerikanske presidenter i flere tiår. Men Trump skiller seg ut ved at han bruker den til å ta mer kontroversielle avgjørelser. NTNU

Moe sier frakoblingen fra Midtøsten har pågått lenge. Blant annet har USA i større grad begynt å importere olje fra Canada og Mexico.

Men Moe mener det er nytt at representanter for regjeringsapparatet så tydelig uttrykker at energisikkerhet påvirker utenrikspolitikken.

– Plutselig har du en president som utnytter den økende oljefriheten, blant annet i form av sterkere støtte til Israel, sier Moe.

Mindre støtte til Syria

Også Indra Øverland, leder NUPIs Senter for energiforskning, mener USAs energisikkerhet får konsekvenser for den geopolitiske situasjonen i Midtøsten. Men ikke nødvendigvis i form av mer støtte til Israel.

– De mest merkbare geopolitiske konsekvensene for Midtøsten av skiferoljen er heller at USA føler seg friere til å slå ned på Iran. Det hjelper både amerikanske og saudiarabiske oljeprodusenter, skriver Øverland i en e-post.

– I tillegg føler USA seg i liten grad kallet til å ofre mye for å påvirke utviklingen i Syria. De har ikke så mye imot at russerne fyller det resulterende tomrommet som de ville hatt for noen år tilbake.

Utvinningen av olje og gass fra skifer og harde bergarter har vært kontroversielt, men har gjort at USA har kunnet doble sin oljeproduksjon på under ti år. Her fra en skiferoljebrønn i Midland, Texas. Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix

Les også

Oljealder på hell? Nei, Norge nærmer seg ny produksjonsrekord | Øystein K. Langberg

Vil åpne for leting i Atlanterhavet

Den siste tiden har Trump-administrasjonen signalisert at den vil styrke oljenæringen også utover skiferolje.

The Guardian skrev nylig at Trump vil invitere private selskaper til å gjøre seismiske undersøkelser etter olje utenfor USAs østkyst. Joe Balash, en statssekretær i innenriksdepartementet, uttalte til den amerikanske oljebransjen i februar at store deler av Atlanterhavet skal åpnes for leting.

Balash skal ha gitt uttrykk for at det er blitt enklere å prioritere fossile brensler etter at Trump ble president:

– Det som er utrolig spennende med å jobbe for denne administrasjonen, er at presidenten har et talent for å holde offentlighetens oppmerksomhet et annet sted, mens vi utfører arbeidet det amerikanske folket trenger, sa Balash, ifølge The Guardian.

USA utvinner olje i Mexicogulfen og utenfor vestkysten, som her, utenfor Huntington Beach i California. Forslag om å åpne for oljeleting i Atlanterhavet er blitt møtt med store protester. Lucy Nicholson, Reuters / NTB scanpix

Les også

Null utslipp, grønne jobber og rent vann til alle? Her er alt du trenger å vite om klimaplanen alle snakker om.

– Ikke akkurat Green New Deal

Moe tror de færreste andre presidenter ville gjort det samme, men sier en slik utvikling er i tråd med energipolitikken Trump har ført på andre områder. Han påpeker riktignok at det er lang vei fra seismiske undersøkelser til faktisk oljeutvinning.

– Men på lang sikt vil dette senke kostnader i en infrastruktur som forlenger det eksisterende energiregimet, i stedet for å være en pådriver for et skifte fra fossile brensler til fornybar. Dette er ikke akkurat Green New Deal, sier Moe.

  • Få med deg det som skjer i verden. Følg Aftenposten Verden på Facebook og Twitter.
Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Energipolitikk
  2. USA
  3. Amerikansk politikk
  4. IEA
  5. Oljeproduksjon
  6. Olje og gass
  7. Israel

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Trump vil anerkjenne Israels annektering av Golanhøydene – bare to uker før det israelske valget.

  2. VERDEN

    Donald Trump kalte svigersønnens Midtøsten-plan for «århundrets avtale». Nå er han ikke så sikker lenger.

  3. VERDEN

    Dette bildet kan bli et problem for Trump etter Tyrkias angrep i Syria

  4. KRONIKK

    USAs posisjon i verden er blitt svekket under Donald Trump. Det er to hovedgrunner til det

  5. VERDEN

    Verdens statslederne ruster opp til krig. Men noen våpenglade presidenter er i ferd med å møte veggen.

  6. VERDEN

    Trump advarer mot Iransk smell. Men verden er langt fra overbevist.