USA og Taliban ble enige. Men den 40 år lange krigen er ikke over.
ISTANBUL (Aftenposten): USA har startet tilbaketrekningen fra Afghanistan. Afghanske myndigheter går inn i vanskelige forhandlinger med Taliban.
KORT FORKLART:
- USA har inngått en avtale med Taliban som skal få slutt på landets lengste krig. Krigen har for USAs del har vart i 18 år og for afghanere i minst 40 år.
- Det var likevel ikke en fredsavtale de ble enig om 29. februar.
- Afghanerne må selv forhandle frem fred. Forhandlingene mellom myndighetene og Taliban skal starte nå.
- Forhandlingene vil mest sannsynlig ta flere år.
Hvordan reagerte afghanere?
Noen afghanere er sinte. De reagerer på at amerikanerne gikk med på løslatelse av fengslede Taliban-medlemmer. Det er noe afghanske myndigheter gjerne skulle hatt som et forhandlingskort. Henvisningen til Taliban som «Afghanistans islamske emirat» blir også mislikt.
– Vi ble kastet under bussen i bytte for en fotomulighet og et håndtrykk, sier en høytstående tjenestemann til The Washington Post.
Hva sier avtalen USA har inngått med Taliban?
- USA skal trekke sine militære styrker ut av Afghanistan i løpet av 14 måneder. Tilbaketrekningen har allerede begynt. USA forplikter seg til å redusere antallet soldater fra 12.000 til 8600 i løpet av de første 135 dagene.
- Taliban lover å redusere sine voldelige angrep og å ikke gi terrorgrupper som Al-Qaida og IS et oppholdssted. Mange har stilt seg undrende til om noe slikt kan stadfestes. Men det amerikanske militæret mener tydeligvis at det er mulig.
- Taliban skal starte fredsforhandlinger med afghanske myndigheter. Det har vært meningen at forhandlingene skulle starte 10. mars.
- Den afghanske presidenten har gitt ordre om løslatelse av 1500 Taliban-fanger. 500 nye Taliban-medlemmer skal bli løslatt hver uke frem til man har nådd et antall på 5000.
Thomas Hegghammer: – Vesten har mindre å gjøre med denne historien enn vi tror
Hvor sannsynlig er det at afghanerne blir enige?
De fleste observatører regner med at forhandlingene blir vanskelige. Taliban viste at de er seriøse ved å gå så offentlig ut med avtalen med amerikanerne, mener forsker Andrew Watkins fra International Crisis Group, som nå er i Kabul.
– De afghanske myndighetene viste også at de tar dette alvorlig ved at president Ashraf Ghani umiddelbart sa de ville finne løsninger for fangeutveksling, mener Watkins.
Om man vil klare å bli enig om en avtale, er mye vanskeligere å si sikkert.
– Det er ikke engang sikkert at de to partene vet hva slags løsning de skal be om i forhandlingene, sier Watkins.
Er det noen som kan komme til å ødelegge for forhandlingene?
Den islamske staten (IS) er til stede i Afghanistan. De kan ødelegge med provoserende dødelige angrep. Aktører utenfor Afghanistan kan også komme til å ødelegge. Først og fremst pekes det på Pakistan.
– I øyeblikket føler mange at Pakistan er i en knipetangsmanøver med India på den ene siden og en sterk indisk innflytelse og indisk nærvær i Afghanistan, sier forsker Kristian Berg Harpviken Fredsforskningsinstituttet PRIO.
Mange afghanere er også urolig for at Iran, som har vært satt under press av amerikanerne, kan bli fristet til å ville ødelegge i Afghanistan for å straffe USA.
Hvilke problemer kan man få i innledningen?
Bare det å få forhandlingene i gang blir en utfordring. Taliban vil ha løslatt tilfangetatte Taliban-medlemmer med en gang. Myndighetene vil bruke fangeutveksling som et forhandlingskort under forhandlingene.
Taliban viste før signeringen av avtalen med USA at de var i stand til å redusere volden over en syvdagers periode. Mange afghanere mener Taliban må forlenge perioden med mindre vold, og de vil ha volden redusert enda mer.
Står afghanske myndigheter samlet før forhandlingene?
Det er langt fra et forent afghansk statsapparat som går inn i forhandlinger med Taliban. Presidentvalget i 2014 endte nesten med full konflikt og presidentvalget i september i fjor ga heller ingen enighet om hvem som hadde vunnet.
I 2014 ble floken løst ved å utnevne Abdullah Abdullah til «utøvende regjeringssjef», en ny tittel man fant på, mens Ghani ble president.
Denne gangen lot begge to seg utnevne til president i hver sin seremoni på samme dag, den 9. mars. Det gjenspeiler stor uenighet om forhandlingene med Taliban.
– Folkegruppene som ikke er pashtunere, er mer skeptiske til forhandlinger med Taliban, sier Harpviken.
Taliban har fått militær støtte fra USA
Hvor lang tid kan det ta å oppnå en avtale?
Mange afghanere er redde for hva fremtiden vil bringe. Hva vil for eksempel skje med kvinners rettigheter? Står det demokratiske styresettet i fare?
Myndighetene vil engasjere Taliban i forhandlinger, forplikte dem til å delta i demokratiske valg og gjennom valgene vise at de ikke har noen oppslutning. Dermed håper de å slippe store politiske endringer.
Taliban vil komme i forhandlinger raskest mulig, mens de ennå står sterkt militært, for å fremtvinge grunnleggende forandringer. De ser for seg et religiøst nedsatt organ på linje med det man har i Iran.
– Jeg tror ikke man kommer frem til en fredsavtale uten grunnleggende kompromisser, sier Harpviken.
– Er det naivt å tro på fred i Afghanistan?
– Nei, men det er naivt tro at man får en stabil fredsavtale på kort sikt. Det beste man kan håpe på, er at partene klarer å engasjere seg i en systematisk og langvarig dialog der man gradvis nærmer seg en avtale. Det vil kanskje ta 2 til 4 år, svarer Harpviken.
