15. mars sa president Donald Trump at koronaviruset var noe USA hadde «fantastisk kontroll over».

Denne uken la administrasjonen frem tall som viste at mellom 100.000 og 240.000 amerikanere kan komme til å dø – til tross for tiltakene som er iverksatt for å hindre smittespredning.

– Vi har to veldig smertefulle uker foran oss, sier Trump.

Over 8400 personer har mistet livet som følge av koronaviruset i USA. Landet har de tredje høyeste dødstallene i verden, etter Italia og Spania.

Ser man på døde i forhold til innbyggertallet, ligger USA bedre an, men landet befinner seg også i en annen fase av utbruddet enn for eksempel Italia. Der har tallet på daglige dødsfall vært relativt stabilt den siste uken. I USA har det økt kraftig.

Advarsel om høy dødelighet

Enkelte forskere frykter at USA kan ende opp med å bli svært hardt rammet.

– USA har underinvestert i offentlige helsesystemer, noe du kan se av den dårlig koordinerte responsen, sier Sandro Galea, dekan ved Boston University School of Public Health til Aftenposten.

Han trekker også frem et annet aspekt: folkehelsen.

– Jeg frykter at dødeligheten blir høy. Folkehelsen i USA er verre enn i alle andre rike land, sier Galea og viser til USAs forventede levealder.

Den er på 78,6 år, noe om er på nivå med gamle østblokkland som Estland og Tsjekkia. Det er 2,1 år lavere enn snittet i OECD.

Japans levealder er til sammenligning på 84,2 år. I Norge er den på 82,7.

Mange risikofaktorer

Eldre og personer med diabetes, kroniske hjerte- og lungesykdommer og nedsatt immunforsvar ser ut til å være mer utsatt enn andre for alvorlig sykdom eller død som følge av koronaviruset, ifølge USAs offentlige helsemyndighet CDC. De trekker også frem sykelig overvekt (kroppsmasseindeks over 40) som en risikofaktor.

Andre har også pekt på at røyking og høyt alkoholinntak kan føre til økt dødelighet.

Det er betydelige forskjeller mellom land når det gjelder disse risikofaktorene:

1. Fedme og sykelig overvekt

Mange land har utfordringer med overvekt og fedme, særlig USA. 37 prosent av befolkningen har en kroppsmasseindeks på over 30, ifølge WHO, som er deres definisjon på fedme.

I Norge er tallet 25 prosent, mens det i Kina er 7 bare prosent.

Michael Osterholm, direktør ved Center for Infectious Disease Research and Policy ved University of Minnesota, har trukket frem overvekt som en stor utfordring for USA.

– Fedme er relativt lite utbredt i den eldre populasjonen i Kina. Jeg frykter at vi kommer til å se en kraftig økning i dødsraten her i USA sammenlignet med det vi har sett i en del andre land på grunn av denne noe unike amerikanske risikofaktoren, sier Osterholm til radiokanalen WCCO-AM 830.

Legene og professorene David S. Ludwig og Richard Malley er også bekymret.

«Det store omfanget av fedme og andre kroniske lidelser blant amerikanere gjør at de fleste av oss er utsatt for risiko», skriver de i et innlegg hos New York Times.

2. Diabetes

Det er også store sprik mellom land i forekomsten av diabetes. I USA anslås det at rundt 11 prosent av befolkningen mellom 20 og 79 år har diabetes. Det er noe høyere enn i India, Tyskland og Brasil.

Anslaget for Norge er 5 prosent.

3. Risikoen for å dø av ikke-smittsomme sykdommer

Mindre velstående land som Kina, India og Brasil ligger øverst når WHO ser på sannsynligheten for å dø av blant annet hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og lungesykdommer.

Blant de rike landene troner USA på topp, mens Norge er blant landene med mest oppløftende statistikk.

4. Mangel på fysisk aktivitet

Ifølge WHO er Brasil det landet der den største andelen av befolkningen ikke får nok fysisk aktivitet.

USA gjør det bedre enn både Italia og Tyskland, men Kina er i en klasse for seg.

Tallet på døde i New York City har passert 1500. Byens sykehus melder om sprengt kapasitet.
Mary Altaffer / AP

5. Omfang av røyking

Ser man på sigarettforbruket, er Norge blant landene med lavest konsum, mens Kina er en versting.

Røykingen er imidlertid ikke jevnt fordelt. Det anslås at 48 prosent av kinesiske menn røyker, men bare 2 prosent av kvinnene. Dette er blitt brukt som en forklaring på at det var langt flere menn enn kvinner blant dem som døde i Wuhan.

Kjønnsgapet i dødelighet er imidlertid også blitt funnet i land der forskjellen i menns og kvinners røykevaner er mindre. Øyvind Næss, førsteamanuensis i epidemiologi ved Universitetet i Oslo, tror det henger sammen med forskjeller i menns og kvinners helse.

– Vi vet at menn i større grad enn kvinner rammes av kroniske livsstilssykdommer, og det er nettopp disse underliggende sykdommene som ser ut til å gi økt dødelighet ved koronainfeksjoner, sier Næss.

6. Befolkningens alder

Forskerne ser en klar sammenheng mellom alder og koronadødelighet. 95 prosent av dem som har dødd av viruset i Europa, er over 60 år, ifølge WHO.

Det kan være én forklaring på at Italia har så høye dødstall pr. innbygger, til tross for at folkehelsen ikke utpeker seg som spesielt dårlig.

– Det er en veldig klar sammenheng mellom alder og faren for å bli alvorlig syk av koronaviruset. Det er nesten skremmende å tenke på hvor gammel Europas befolkning er sammenlignet med for eksempel Kinas, sier Rebecca Cox, professor i medisinsk virologi og leder for Influensasenteret ved Universitetet i Bergen.

23 prosent av italienerne er 65 år eller mer. Til sammenligning er bare 11 prosent av kineserne og 6 prosent av inderne i denne gruppen.

Kilde: Verdensbanken

Italia er også blant landene i Europa der flest unge bor sammen med foreldrene sine, viser tall fra Eurostat. Det kan gjøre at smitten sprer seg raskere mellom generasjonene.

Kilde: Eurostat

Dataene fra Verdensbanken viser at USA har en mer gunstig demografi enn mange europeiske land.

16 prosent av befolkningen er 65 år eller mer, og kun 4 prosent er 80 år eller mer. I Italia er tallet 7 prosent, ifølge OECD.

– Dette kan potensielt veie opp for noen av USAs utfordringer når det gjelder folkehelse, sier Galea ved Boston University.

Japan, som har en enda eldre befolkning enn Italia, har imidlertid hatt god kontroll over virusutbruddet. Dødstallene er derfor lave.

7. Befolkningstetthet

Amerikanske storbyer er hardt rammet av viruset, men befolkningstettheten i USA er jevnt over lavere enn i mange europeiske og asiatiske land. Det samme er den i Norge.

Det kan også spille inn på hvor mange som blir smittet, og som dør.

Kilde: Verdensbanken

– Et virus som skal spre seg, er avhengig av kontakt mellom folk, og nesten alle stedene som er blitt hardest rammet til nå, har vært globale storbyer, sier Cox.

Hun understreker at storbyene også kan ha noen fordeler.

– Store byer har ofte bedre sykehus og kanskje bedre kapasitet til å teste og få oversikt over utbrudd.

Meningsmålingsbyrået Gallup konkluderer med at det ikke er de tettest befolkede statene i USA som kan bli hardest rammet av koronautbruddet. Snarere er det stater som West Virginia, Alabama og Mississippi. En høy andel eldre og syke gjør at de har mange innbyggere i risikogruppene.

Over 310.000 amerikanere har testet positivt for koronaviruset til nå. Denne uken ankom sykehusskipet USNS Comfort havnen i New York.
MIKE SEGAR / REUTERS

Vanskelig å skille forklaringer

En rekke faktorer er med på å avgjøre hvor hardt enkeltland rammes av koronaviruset.

– Jeg er ganske sikker på at tydelige mønstre vil tre frem når epidemien er over og man skal tolke dødelighet. Folkehelse og demografi spiller en rolle, men det er vanskelig å si akkurat hvor mye når epidemien pågår, sier Næss ved Universitetet i Oslo.

Han viser til at de skandinaviske landene har relativt lik befolkningsstruktur og helse. Likevel har Sverige og Danmark langt flere døde enn Norge i forhold til innbyggertallet.

Næss understreker at lokale forhold påvirker hvor høy dødeligheten blir, og at mye kan endre seg fra uke til uke. I Norge var det i starten et stort innslag av skiturister fra Alpene som ble rammet. Få av disse var i risikogruppene. I USA var det et eldresenter i delstaten Washington som ble rammet. Der er nær sagt alle i risikogruppen.

Kapasiteten og kvaliteten på helsesystemet er også en sentral faktor. Det samme er myndighetenes respons, inkludert distanseringstiltak og andre grep som hindrer smitte.

– Spania, Italia og USA har én ting til felles: Smitten fikk spre seg utover i landet uten at de hadde noen oversikt over omfanget, sier Cox ved Universitetet i Bergen.

Følg USA-korrespondenten på Instagram (@oysteinlangberg) og Facebook for oppdateringer fra presidentvalgåret 2020.