Under asken er Island like grønt

For ett år siden lå gården Thorvaldseyri på Island under et teppe av aske fra vulkanen på Eyja- fjallajökull. Mens Island forrige uke ble rammet av en ny naturkatastrofe, er Thorvaldseyri blitt symbolet på viljen til å overleve.

-Gresset gror som aldri før. Den asken som ble liggende igjen etter utbruddet, har gjødslet jorden, forteller Olafur Eggertson. Bonden på Thorvaldseyri er blitt kjendis på Island for sin ukuelige optimisme. Bak ham skimtes Eyjafjallajökull.

I fjor satte vulkanen på Eyjafjallajökull Europa sjakkmatt. Bare seks kilometer unna det ildspyende, iskledte fjellet lå gården Thorvaldseyri. Bonden på gården, Olafur Eggertsson, unngikk den totale katastrofen med nød og neppe.

I dag, et drøyt år etter, har Olafur og familien hans igjen fått gården på fote. Samtidig er de blitt kjendiser på Island. Med utbruddet på Grimsvötn-vulkanen forrige helg, det andre på to år, kan det se ut som om Island går mot en urolig geologisk periode. Dermed er Olafur blitt akkurat den rollemodell som landet trenger.

— Se her, sier Olafur, mens han tar Aftenposten med ut på åkeren som i fjor vår var dekket av et tykt lag med aske: - Gresset gror som aldri før. Den asken som ble liggende igjen etter utbruddet, har gjødslet jorden. Om kort tid skal vi ha den første høyslåtten. Dette ser ut til å gå bare bedre og bedre, slår han fast.

Kanskje flaks

Så ille som man kunne ha fryktet, gikk det altså ikke. Men kanskje var det bare ren flaks som gjorde at ikke så vel husene som mesteparten av jordene på Thorvaldseyri ble feid bort. Det største utbruddet kom den 14. april i fjor. Først hørte beboerne på gården noen voldsomme smell da vulkanen oppe på isbreen eksploderte. Deretter regnet det ned med aske og steinblokker. Etter hvert kom vannet. Man fikk et såkalt jökullhlaup, det vil si at isen omkring vulkanen smeltet og deretter fosset nedover fjellsiden. Følelsen man fikk, var at selve helvete hadde åpnet portene.

— Asken var selvsagt ille nok. Omkring husene og på store deler av jordene la det seg et 10 centimeter tykt lag med aske. Tilsammen måtte vi kjøre bort 400 tonn vulkansk materiale, forteller Olafur.

— Men det var vannet som virkelig var farlig. Enorme mengder med vann, sammen med store mengder grus, banet seg vei nedover fjellsiden. Heldigvis fulgte vannet en bane et godt stykke bortenfor gården. Å forutsi hvilken vei det ville ta, var helt umulig. Hadde vannet kommet en annen vei, ville husene blitt revet bort. All matjorden ville ha blitt vasket ut i havet.

Forsvant

For å vise hvilke enorme krefter som har vært i bevegelse, tar Olafur Aftenposten med på en kjøretur i den terrenggående bilen som han har på gården. Langs et to hundre meter bredt og flere kilometer langt belte ligger det bare sand og grus. Alt organisk materiale som var her, forsvant da vannet kom.

Etter at flommen gikk tilbake, har gravemaskiner kontinuerlig arbeidet med å bygge opp fire meter høye diker på hver side av det som nå er et tørt elveleie. Håpet er at når neste utbrudd kommer, da vil vannet holde seg bak dikene.

— Disse dikene vil kanskje holde en generasjon eller to. Men kommer det et enda større utbrudd om ett eller to hundre år, da må de gjøres enda høyere. Dette er jobb for fremtidige slektsledd, konstaterer Olafur nøkternt.

— Vi visste jo ikke hvilken vei dette bar da det sto på som verst, sier han. –Jeg må innrømme at jeg tenkte at det ville være synd om vi måtte forlate gården. Den er, må jeg få lov til å si, et lite paradis her på jorden. Nesten alt vi trenger, produserer vi her, forteller han mens han viser frem gårdens store stolthet, nemlig kraftverket oppe i fjellsiden.

Har alt

Minikraftverket ble etablert av Olafurs bestefar allerede på 1920-tallet. Hans sønn utvidet og moderniserte det slik at 70 prosent av all den energien som gården trenger, blir produsert her. –Så har jeg, som er tredje generasjon gårdbruker på Thorvaldseyri, boret etter varmt vann.

Se her, det kommer ut av fjellet uten at vi behøver å pumpe det opp. Det er bare til å legge det inn i rør og lede det bort til gården, sier han.

— Sett fra et fly virker Island som et karrig land. Virkeligheten er en helt annen; vi har jo absolutt alt vi trenger, bare vi kommer overens med naturen, slår han fast.

Museum

For å gi gårdsdriften enda et ben å stå på, klekket Olafur og hans kone Gudny Valberg ut en idé i kjølvannet av vulkanutbruddet i fjor.

Ved den islandske hovedriksveien, cirka en seks-syv hundre meter fra gården, har de i løpet av det siste året bygget et Eyjafjallajökull-museum. Her kan alle som lurer på hvordan det er å oppleve et vulkanutbrudd, ta seg en tur innom.

En tyve minutter lang film skildrer fjorårets katastrofe fra dag til dag.

— Vi har samlet det vi har av viten om islandske vulkaner og ikke minst om Eyjafjallajökull på denne utstillingen. Det er nyttig kunnskap. Nå har vi de siste dagene hatt utbruddet på Grimsvötn-vulkanen. Hekla kommer antagelig til å få et utbrudd de neste årene. Så venter vi bare på Katla på Myrdalsjökull. Rett over vulkanen ligger det enorme mengder med vann, deretter en kappe med is, forteller han.

— Katla blir nok selve den store vulkankatastrofen i vår tid. Men Island overlever også den, fastslår bonden på Thorvaldseyri.

Les også:

Gården Thorvaldseyri ligger like under Eyjafjallajökull. Bildet er tatt under det største vulkanutbruddeti fjor, den 14. april.