Verden

Greta Thunberg angriper Norge og Canada foran viktig FN-valg

Klimaaktivist Greta Thunberg har bedt et 30-tall øystater vurdere Norges klimapolitikk foran neste ukes avstemning om en plass i FNs sikkerhetsråd. – Litt overraskende, sier klimaministeren.

Greta Thunberg talte under FNs klimatoppmøte i fjor høst. Foto: CARLO ALLEGRI, Reuters/NTB scanpix

  • Kjetil Hanssen
    USA-korrespondent

17. juni begynner FN-seansen norske diplomater i lang tid har bitt negler for. Fra klokken 9 lokal tid i New York skal én og én person fra hvert av FNs medlemsland i puljer få komme inn i hovedforsamlingssalen.

Der skal de, med penn og papir, bestemme hvem som i to år får en plass i det mektige Sikkerhetsrådet – storpolitikkens eliteserie.

Overraskelse fra sidelinjen

Norge kjemper om en av to plasser i konkurranse med Canada og Irland. Utenriksdepartementet har brukt rundt 29 millioner kroner på en valgkamp der alle krefter har vært tatt i bruk, inkludert kronprins Haakon.

Denne uken – helt i sluttfasen av valgkampen – kom det inn en liten overraskelse fra sidelinjen. Den verdenskjente klimaaktivisten Greta Thunberg har sendt brev til et 30-tall øystater.

Der får Norge og Canada gjennomgå i klimapolitikken. Thunberg, tre andre aktivister og 22 unge forskere ber landene presse Norge og Canada om klimaspørsmål i FN-valginnspurten.

Da statsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i fjor høst drev valgkamp i FN i New York, hadde kronprins Haakon en sentral plass i delegasjonen. Foto: Kjetil Hanssen

Tar opp letestans og iskant

17-årige Thunberg begynte i 2018 med en personlig skolestreik for klimaet. Siden er den svenske jenta blitt et globalt ikon for klimaaktivister og en skyteskive for såkalte klimafornektere.

Både Norge og Canada er store olje- og gassnasjoner, mens Irland produserer lite fossil energi. Aktivistene mener i brevet om valget til FNs sikkerhetsråd at Norge og Canada må slutte å lete etter olje og gass og forplikte seg til å fase ut produksjon fra nåværende felter.

De tar også opp den norske diskusjonen om iskanten i Arktis, grensen for hvor langt nord virksomhet kan foregå. Canada får på sin side refs for nye oljerørprosjekter.

– Setter øystater i fare

Norske Pauline Tomren er blant de fire aktivistene som har underskrevet brevet. Hun ble spurt om å være med av en grasrotbevegelse som organiserer skolestreiker for klimaet. Hun er med i Grønn Ungdom og har selv arrangert skolestreiker for klimaet.

– Norge og Canada utgjør en sikkerhetsrisiko fordi de er oljenasjoner som vil fortsette som nå. Dermed setter de små øystater i fare, siden disse er truet av stigende havnivå, sier Tomren til Aftenposten.

– Foretrekker du Canada foran Norge som kandidat?

– Nei, jeg vil ikke ha hverken Canada eller Norge, sier hun.

– Tror du øystatene vil lytte til oppfordringen?

– Ja, jeg håper det. De utgjør 20 prosent av stemmene, og det kreves jo to tredjedeler for å bli valgt, sier Tomren.

Klimaminister Sveinung Rotevatn tror de små øystatene i FN stoler på Norges klimaengasjement. Foto: Thomas Brun, NTB scanpix

Overrasket klimaminister

– Dette er litt overraskende, sier miljø- og klimaminister Sveinung Rotevatn (V) til Aftenposten om utspillet fra aktivistene.

Han sier ingen land jobber tettere enn Norge sammen med de øystatene brevet er sendt til, for å stoppe klimaendringene.

– Vi har en felles agenda med å oppfylle Parisavtalen, og Norge går helt i front. For øystatene er det viktig at klimamålene stadig forsterkes, og Norge er det eneste landet som har forsterket sitt klimamål, sier han.

I brevet kritiseres norsk satsing på kjøp av klimakvoter for å nå klimamål. Rotevatn mener det ikke er en helt riktig beskrivelse.

– Tidligere har vi brukt FNs kvotesystem for oppfylle mål, men 2030-målet skal nås med nasjonale tiltak og EU-kvoter. Vi kommer med en plan om dette til Stortinget til høsten, sier Rotevatn.

– Står enhver fritt

Han vil ikke snakke ned Canadas og Irlands klimapolitikk, men påpeker i denne sammenheng at Norge er det eneste av de tre landene med lavere utslipp enn i 1990.

– Vil brevet gjøre en forskjell i FN-valget?

– I en sluttspurt kommer mange med slike utspill. Det står det enhver fritt å gjøre. Jeg er trygg på at verden og øystatene er godt kjent med hvor Norge står i klimapolitikken, sier han.

Canadas statsminister Justin Trudeau har også satset tungt på at landet skal få en toårig plass i FNs sikkerhetsråd fra januar. Foto: Blair Gable, Reuters/NTB scanpix

Fridd til øystater

Når FNs medlemsland begynner avstemningen onsdag, skal de velge fem land. To av plassene er forbeholdt land i den såkalte vestgruppen. Det er disse to plassene Norge, Canada og Irland kjemper om.

I Canada tror observatører at Norge vil kapre stemmene til mange av våre europeiske naboer. Ifølge nyhetsbyrået Canadian Press har Canadas statsminister Justin Trudeau derfor lagt stor vekt på å fri til land i Afrika, Asia og Karibia – inkludert de nesten 40 landene som har fått brev fra Thunberg og Tomren.

Statsminister Erna Solberg la under høynivåuken i FN i fjor høst også vekt på øystatene som valgkamparena.

– For eksempel har øystater i Stillehavet mange av de samme prioriteringene som oss innen klima og hav, sa Solberg til Aftenposten.

  1. Les også

    Er det i Norges interesse å sitte til bords med bøllene i Sikkerhetsrådet? | Tove Gravdal

  2. Les også

    Norge i FN – mer enn bortkastet idealisme | Harald Stanghelle

  3. Les også

    Norge håper på en stol i FNs viktigste rom. Et forhåndskurs kostet 25.000 kroner timen.

Les mer om

  1. Klimapolitikk
  2. FNs sikkerhetsråd
  3. Canada
  4. Klima

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Greta Thunberg tar feil

  2. VERDEN

    Greta Thunberg møtte EU-kommisjonens president før toppmøte

  3. ØKONOMI

    Sveinung Rotevatn svarte Greta Thunberg: – Vi vil ikke stoppe oljeproduksjonen over natten

  4. VERDEN

    Så glad ble Søreide da Norge vant. Samtidig visste hun at 20 land hadde brutt løftet de ga henne.

  5. VERDEN

    Norge har satset alt på å vinne «dødens gruppe». Nå avgjøres den største utenrikssatsingen på over et tiår.

  6. VERDEN

    FN-landene har stemt. Norge blir medlem av Sikkerhetsrådet.