Verden

Kampene i Nagorno-Karabakh fortsetter. 84 armenske soldater skal være drept.

Kampene mellom Armenia og Aserbajdsjan fortsetter mandag. 84 armenske separatister er drept, ifølge armenske myndigheter. FNs generalsekretær ber om våpenhvile.

Aserbajdsjans soldater skyter mot grensen til den selvutnevnte republikken Nagorno-Karabakh, Aserbajdsjan. Bildet er utgitt av Aserbajdsjans forsvarsdepartement søndag. Foto: Aserbajdsjans forsvarsdepartement

  • Mone Celin Skrede
  • NTB
  • Lene Skogstrøm

Konflikten har utgangspunkt i den omstridte regionen Nagorno-Karabakh. Den tilhører formelt Aserbajdsjan, men kontrolleres av armenske separatister.

Forsvarsdepartementet i Aserbajdsjan hevder armenske styrker rettet granatangrep mot byen Tartar mandag morgen.

Harde kamper brøt ut ved frontlinjen i Nagorno-Karabakh søndag, men det er uklart hvem som begynte.

Armenske tjenestemenn opplyser at kampene fortsatte gjennom natten. Aserbajdsjan skal ha gjenopptatt sine offensive operasjoner på morgenen.

Et stillbilde fra en video utgitt av det armenske forsvarsdepartementet viser det som skal være aserbajdsjanske tanks under et angrep i Nagorno-Karabakh. Foto: Armenias forsvarsdepartement

Døde på slagmarken

Forsvarsdepartementet i Aserbajdsjan hevder at over 550 armenske soldater er drept eller såret. Det melder det russiske nyhetsbyrået Interfax. Men dette avvises av armenske tjenestemenn.

Myndighetene i separatist-kontrollerte Nagorno-Karabakh opplyste mandag at de til sammen har mistet 84 soldater.

Foreløpig har ikke Aserbajdsjan sagt noe om at de har mistet soldater i kampene. Men Armenia hevder at flere titall døde aserbajdsjanske soldater lå igjen på slagmarken. Dette er områder som Armenia angivelig gjenerobret i løpet av natten.

I tillegg skal det være sivile ofre på begge sider av konflikten. En aserbajdsjansk familie på fem og en armensk kvinne og hennes barn skal være drept.

Sovjets fall

Nagorno-Karabakh er formelt en del av Aserbajdsjan. Men armenske separatister har med støtte fra Armenia kontrollert området siden 1994.

Da ble det inngått en våpenhvile etter en krig som brøt ut da Sovjetunionen gikk i oppløsning noen år tidligere.

Flertallet av befolkningen både i Armenia og Nagorno-Karabakh er kristne. De tilhører den armensk-ortodokse kirken. I Aserbajdsjan er flertallet av innbyggerne muslimer.

Kampene som brøt ut i helgen, er de hardeste i den omstridte regionen på flere år. Også i sommer var det imidlertid sammenstøt i området der folk ble drept.

Armenias statsminister Nikol Pasjinian har bedt alle armenere stå sammen i kampen mot Aserbajdsjan. Foto: Tigran Mehrabyan/Pan Photo/AP/NTB

Anklager mot Tyrkia

Krigshandlingene har utløst bekymring for at Tyrkia og Russland kan bli trukket inn i konflikten. Landene har tette bånd til henholdsvis Aserbajdsjan og Armenia.

Regjeringen i Armenia hevdet mandag at Tyrkia allerede deltar i krigføringen med militære eksperter som kjemper sammen med aserbajdsjanerne.

Situasjonen på bakken peker sterkt i retning av at Nagorno-Karabakh kjemper mot en tyrkisk-aserbajdsjansk allianse, ifølge en uttalelse fra det armenske utenriksdepartementet.

Også Aserbajdsjan anklager motparten for å få utenlandsk militær støtte. Samtidig sier Tyrkias president Tayyip Recep Erdogan at Armenia må avslutte det han kaller en okkupasjon av Nagorno-Karabakh.

Både Russland og EU oppfordret mandag partene til umiddelbart å inngå våpenhvile. EU understreket at eventuell utenlandsk innblanding i konflikten ikke kan aksepteres.

Søndag ble det holdt rekrutteringsmøte i Jerevan i Armenia. Foto: Melik Baghdasaryan/Reuters/NTB

Osse driver skytteldiplomati

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, som i årevis har forsøkt å megle i konflikten, forsøker å overtale partene til å la våpnene tie, og Osses spesialutsending Andrzej Kasprzyk driver skytteldiplomati.

Osses kontaktgruppe bestående av diplomater fra Frankrike, Russland og USA, kjent som Minsk-gruppen, er også på banen, opplyser diplomatiske kilder.

– De er alle tungt involvert, sier en kilde.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg har også fått konflikten på sitt bord. Armenia har bedt domstolen pålegge Aserbajdsjan å stanse angrepene mot sivile mål, samt den militære fremrykkingen mot sivile bosetninger i Armenia og Nagorno-Karabakh.

Domstolen opplyste mandag at henvendelsen fra Armenia er under vurdering.

FNs generalsekretær ber om våpenhvile

FNs generalsekretær António Guterres ber Armenia og Aserbajdsjan inngå våpenhvile i Nagorno Karabakh-regionen.

Generalsekretæren snakket nylig med presidenten i Aserbajdsjan om den dødeligste oppblussingen i konflikten med Armenia på flere år, sier Guterres' talsmann Stephane Dujarric.

Guterres understreket under samtalen viktigheten av «å få en øyeblikkelig stans i kamphandlingene», samt viktigheten av straks å gjenoppta forhandlinger i regi av den såkalte Minsk-gruppen, som består av diplomater fra Frankrike, Russland og USA.

Guterres krever også at Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), som i årevis har forsøkt å mekle i konflikten, straks får sende observatører til området.

Ifølge Dujarric skulle Guterres mandag kveld også snakke med Armenias statsminister og overbringe samme budskap.

  1. Les også

    Sivile drept, hus bombet, helikoptre skutt ned. Nå får alle over 18 år beskjed om å gjøre seg klare til krig.

Les mer om

  1. Aserbajdsjan
  2. Armenia
  3. Konflikt
  4. Krig

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Intenst diplomati for å få slutt på kampene om Nagorno-Karabakh

  2. VERDEN

    Armenias statsminister utelukker diplomatisk løsning på konflikten - ber innbyggerne verve seg til kamp

  3. VERDEN

    Våpenhvilen er brutt i Nagorno-Karabakh

  4. VERDEN

    Sivile drept, hus bombet, helikoptre skutt ned. Nå får alle over 18 år beskjed om å gjøre seg klare til krig.

  5. VERDEN

    Armenia åpen for megling i striden med Aserbajdsjan

  6. VERDEN

    Armenias statsminister klar for fredsprosess