Verden

Verden hadde en plan. Nå kan kampen mot ekstrem fattigdom bli forsinket med flere tiår.

Tusenårsmålene ble en suksess og førte millioner ut av ekstrem fattigdom. Nå har alt snudd. Hvert minutt blir 100 nye mennesker en del av statistikken verden vil bli kvitt.

Stekt kylling er det eneste som skaffer Margaret Awino penger etter at hun mistet jobben hun har hatt i 15 år. Hun er én av mange som nå er blitt kastet ut i ekstrem fattigdom. Foto: KHALIL SENOSI, AP / NTB scanpix

  • Vegard Tjørhom
    Journalist

– Sjefen fryktet at vi kunne være smittebærere siden vi bor i Kibera-slummen, så han tok fra oss jobben. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få livet til å fungere så lenge denne pandemien varer, sier Margaret Awino til nyhetsbyrået AP.

54-åringen mistet jobben hun hadde hatt i 15 år. Hun bor i et av Kenyas største slumområder og er mor til flere barn. Hun har ikke lenger råd til mat, husleie og medisiner.

Awino kjøper kyllingen rå, tilbereder den og selger den. Før var det en ekstrajobb. Nå er det hennes eneste inntektskilde. Foto: KHALIL SENOSI, AP / NTB scanpix

Les også

Advarer mot «fattigdomstsunami» som følge av pandemien

Tjente 1450 kroner i måneden

Fattigdom er ikke noe nytt for Awino. Jobben hun hadde på et senter for folk med funksjonshemninger, ga henne en månedslønn på 1450 kroner. I tillegg hadde hun spart opp litt penger slik at hun kunne kjøpe rå kylling, steke den og selge den på gaten. Nå sitter hun bare igjen med matlagingsjobben, som var ment å være en liten ekstrajobb.

Awinos situasjon er ikke unik. Millioner av mennesker i utviklingsland mistet jobben sin over natten da pandemien slo til. Her er det ingen sikkerhetsnett som fanger dem opp og tilbyr hjelp. Det internasjonale pengefondet (IMF) spår dystre utsikter for verdens fattige.

«Den negative påvirkningen for fattige familier er spesielt alvorlig, og man risikerer å miste den store positive utviklingen man har sett i reduksjonen av ekstremt fattige siden 90-tallet», skriver IMF i sin nyeste rapport, hvor de forsøker å anslå utviklingen i verdensøkonomien de kommende årene.

Klesarbeidere i Myanmar demonstrerer for å få jobben tilbake. Tusenvis ble ledige på grunn av pandemien, og konsekvensene er store. Foto: Myanmar Press Photo Agency/ REUTERS / NTB scanpix

Fattigdomsklokke i feil retning

World Data Lab har utviklet en digital fattigdomsklokke for å holde en omtrentlig oversikt over antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom. Etter at pandemien begynte å bre seg, ble tallene raskt røde. Nå viser klokken at det hvert minutt er rundt 100 nye mennesker som starter på et liv i ekstrem fattigdom.

Ifølge Verdensbanken er rundt 60 millioner mennesker blitt dyttet inn i ekstrem fattigdom i løpet av tre måneder, og de fleste av dem bor i Sør-Asia og Afrika sør for Sahara. I aller verste fall mener Verdensbanken at tallet på ekstremt fattige på et tidspunkt kan bikke én milliard.

Kampen mot fattigdom kan bli satt 20–30 år tilbake

Forskere ved King’s College-universitetet i London mener at kampen mot ekstrem fattigdom kan havne veldig på bakbeina om ikke politiske ledere tar tak.

– Kampen vil bli satt 20, eller kanskje til og med 30 år, tilbake i tid, sier professor Andy Sumner, ifølge nyhetsbyrået AP.

Professorens forslag er at rike land bidrar med pengestøtte til en global ordning som raskt kan betale ut støtte til land som sliter med å tilby sine innbyggere hjelp. Han mener også at det er behov for en justering av eksisterende gjeldsordninger.

Haitiere vasker klær i en liten elv ved et sted der søppel brennes. Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule og har slitt med fattigdom i flere tiår. Foto: Eduardo Munoz, Reuters / NTB scanpix

Les også

Afghanere reiste fra et land i krig og fattigdom. Nå rømmer de hjem – bort fra korona.

Norge bidrar med 180 millioner i krisestøtte

IMF er allerede i gang med lignende tiltak. Organisasjonen har blant annet reforhandlet lån og betalt ut penger til land som Egypt, Ukraina og Nigeria.

Norge har på sin side satt av 180 millioner kroner til å dekke fattige lands løpende gjeldsforpliktelser til IMF, slik at landene kan bruke mer penger på pandemiresponsen.

I Europa er det sosiale sikkerhetsnettet bedre og de menneskelige konsekvensene mindre tydelige, men også for europeisk økonomi er tallene dystre. I sin ferskeste analyse venter IMF en nedgang i verdensøkonomien på 4,9 prosent i 2020 og over 10 prosent i Europa.

På lengre sikt ser det derimot ikke like negativt ut. IMF anslår en vekst på 6 prosent i den europeiske økonomien i 2021, mens snittet globalt i 2021 spås å bli 5,4 prosent.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Fattigdom
  3. Verdensøkonomien
  4. IMF

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Verdensbanken: Den største kollapsen på 150 år

  2. VERDEN

    Ny Norad-rapport: Dobling i antall sultende etter koronapandemien

  3. ØKONOMI

    OECD venter comeback for verdensøkonomien i slutten av 2021

  4. VERDEN

    Sultkatastrofe kan følge koronaviruset: 12.000 mennesker hver dag kan dø av sult innen utløpet av 2020

  5. VERDEN

    De var en del av middelklassen. Så feide pandemien inn over landet.

  6. VERDEN

    FN: Behovet for nødhjelp har eksplodert på grunn av pandemien