Verden

I går klaget Stoltenberg over at Norge ikke bidro nok i NATO. I dag ble han bønnhørt.

BRUSSEL (Aftenposten): Under 24 timer etter at NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg mente Norge kunne bidra mer, kom forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) på banen.

Jens Stoltenberg holder pressekonferanse foran forsvarsministermøtet i NATO.
  • Eirin Hurum
    Eirin Hurum
    Europa-korrespondent

Onsdag ettermiddag, bare minutter før NATOs forsvarsministre skulle samles til ministermøte i Brussel, svarte forsvarsministeren på tiltale:

Da ble det kjent at Norge vil bidra med en fregatt, en ubåt og seks F-35-fly til en av NATOs store prestisjeprosjekter – det amerikanske initiativet om å opprette en beredskapsstyrke som kan handle på kort varsel.

-Vi bygger opp det Stoltenberg bygget ned

Målet er at NATO innen 30 dager skal kunne stille med 30 fregatter, 30 kampflyskvadroner og 30 bataljoner landstyrker (se faktaboks).

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) på besøk på Rena leir.

Alle NATO-land er bedt om å bidra inn til denne styrken, på NATO-språk kalt «NATO Readiness Initiative».

– Dette er vårt bidrag til gjenoppbyggingen av det Forsvaret Stoltenberg aktivt var med på å bygge ned da han var Arbeiderpartiets leder, sier Bakke-Jensen til Aftenposten.

  • LES ØYSTEIN LANGBERGS KOMMENTAR: NATO er i trøbbel uten USA. Hva skjer hvis amerikanerne ikke kommer?

– Norge gjør ikke nok

Etter at Donald Trump tok over som president i USA, har det berømmelige «2-prosentmålet» vært tema på hvert eneste NATO-møte.

Alle de 29 NATO-landene har nå forpliktet seg til å jobbe for å bruke 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar innen 2024.

Denne uken er NATOs forsvarsministre samlet til møte i Brussel, og som vanlig ble NATO-landenes karakterbok presentert.

Tabellen viser forsvarsbudsjettene som prosentandel av landenes økonomi.

– Det går sakte fremover

NATO øker dermed pengebruken for femte år på rad. Men fortsatt er det kun syv land som oppfyller 2-prosentmålet: USA, Hellas, Estland, Storbritannia, Romania, Polen og Latvia.

  • 16 land ventes å nå 2 prosent innen 2024. Norge er ikke blant disse.
  • Norge havner nå på en 13. plass over land som bidrar i NATO-alliansen. Det er ned fra plass nummer 10 i 2017.
  • Den norske BNP-andelen har økt jevnt fra 1,5 prosent i 2015. I fjor lå andelen på 1,66 prosent.

Stoltenberg ikke fornøyd med Norge

– Vi hilser selvfølgelig Norges bidrag velkommen. Men økningen er mindre enn hos de fleste andre NATO-land. Derfor faller Norge nedover på listen over dem som bidrar, sa Stoltenberg til Aftenposten tirsdag.

Og han la til:

– Alle land som henger etter, bør gjøre mer. Det gjelder også Norge, sa Stoltenberg.

– Er det pinlig at du som NATO-sjef må se at ditt eget hjemland ikke bidrar i like stor grad som andre allierte?

– Jeg vil ikke karakterisere Norges bidrag. Alle land beveger seg i riktig retning. Det er vi fornøyd med, sier Stoltenberg.

Jens Stoltenberg mente andre NATO-land bidro mer enn Norge inn til forsvarsalliansen.

Forsvarssjefen var også bekymret

Stoltenbergs misnøye kom på toppen av forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens «bekymringsmelding», gitt i form av et VG-intervju i forrige uke. Da uttrykte han tvil om Norge ville klare å levere på NATOs forventning.

Og da gjaldt det nettopp NATOs nye beredskapsstyrke.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen (t.v.) tvilte på om Norge ville klare å innfri NATOs forventninger. Onsdag kom svaret fra forsvarsministeren.

I intervjuet med VG sa han blant annet:

– Vi er i prosess med anskaffelser av nye jagerfly. Men når de er på plass, kan vi bidra med jagerfly.

Han var også bekymret for Sjøforsvarets kapasitet.

– Hadde du spurt for et år tilbake, hadde det vært mulig å stille med fregatt. Men etter tapet av KNM Helge Ingstad, er det en utfordring, sa Bruun-Hanssen.

Men nå har altså regjeringen svart på begge utfordringene.

Men Bakke-Jensen presiserer at det ikke skal opprettes nye styrker. Det handler om at NATO øker beredskapen til styrker som allerede finnes.

– Det handler ikke om at vi skal utplassere en fregatt på et geografisk sted ute i verden på vegne av NATO. Men om NATO trenger det, har vi en fregatt som er operativ og i stand til å delta, sier Bakke-Jensen til NTB.

-Må balansere ulike hensyn

Forsker og professor Johannes Rø.

– Så lenge Norge ikke leverer på 2-prosentmålet, forventes det at vi leverer på kompenserende tiltak. Det er krevende for et land med en lite robust forsvarsstruktur, sier Johannes Rø, forsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).

– Vi må hele tiden balansere hensynet til allierte forpliktelser, opp mot nasjonal beredskap. Hver soldat vi sender ut, er en mindre soldat i Norge. Det er dette vi har forsøkt å gjøre nå, sier han.

Les mer om

  1. Forsvarspolitikk
  2. Jens Stoltenberg
  3. Nato
  4. Forsvaret
  5. Frank Bakke-Jensen