Verden

I går klaget Stoltenberg over at Norge ikke bidro nok i NATO. I dag ble han bønnhørt.

BRUSSEL (Aftenposten): Under 24 timer etter at NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg mente Norge kunne bidra mer, kom forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) på banen.

Jens Stoltenberg holder pressekonferanse foran forsvarsministermøtet i NATO. Foto: Joshua Roberts/ Reuters/ NTB scanpix

  • Eirin Hurum
    Aftenpostens Europa-korrespondent

Onsdag ettermiddag, bare minutter før NATOs forsvarsministre skulle samles til ministermøte i Brussel, svarte forsvarsministeren på tiltale:

Da ble det kjent at Norge vil bidra med en fregatt, en ubåt og seks F-35-fly til en av NATOs store prestisjeprosjekter – det amerikanske initiativet om å opprette en beredskapsstyrke som kan handle på kort varsel.

-Vi bygger opp det Stoltenberg bygget ned

Målet er at NATO innen 30 dager skal kunne stille med 30 fregatter, 30 kampflyskvadroner og 30 bataljoner landstyrker (se faktaboks).

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) på besøk på Rena leir. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Alle NATO-land er bedt om å bidra inn til denne styrken, på NATO-språk kalt «NATO Readiness Initiative».

– Dette er vårt bidrag til gjenoppbyggingen av det Forsvaret Stoltenberg aktivt var med på å bygge ned da han var Arbeiderpartiets leder, sier Bakke-Jensen til Aftenposten.

  • LES ØYSTEIN LANGBERGS KOMMENTAR: NATO er i trøbbel uten USA. Hva skjer hvis amerikanerne ikke kommer?

– Norge gjør ikke nok

Etter at Donald Trump tok over som president i USA, har det berømmelige «2-prosentmålet» vært tema på hvert eneste NATO-møte.

Alle de 29 NATO-landene har nå forpliktet seg til å jobbe for å bruke 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar innen 2024.

Denne uken er NATOs forsvarsministre samlet til møte i Brussel, og som vanlig ble NATO-landenes karakterbok presentert.

Tabellen viser forsvarsbudsjettene som prosentandel av landenes økonomi. Foto: NATO

– Det går sakte fremover

NATO øker dermed pengebruken for femte år på rad. Men fortsatt er det kun syv land som oppfyller 2-prosentmålet: USA, Hellas, Estland, Storbritannia, Romania, Polen og Latvia.

  • 16 land ventes å nå 2 prosent innen 2024. Norge er ikke blant disse.
  • Norge havner nå på en 13. plass over land som bidrar i NATO-alliansen. Det er ned fra plass nummer 10 i 2017.
  • Den norske BNP-andelen har økt jevnt fra 1,5 prosent i 2015. I fjor lå andelen på 1,66 prosent.

Stoltenberg ikke fornøyd med Norge

– Vi hilser selvfølgelig Norges bidrag velkommen. Men økningen er mindre enn hos de fleste andre NATO-land. Derfor faller Norge nedover på listen over dem som bidrar, sa Stoltenberg til Aftenposten tirsdag.

Og han la til:

– Alle land som henger etter, bør gjøre mer. Det gjelder også Norge, sa Stoltenberg.

– Er det pinlig at du som NATO-sjef må se at ditt eget hjemland ikke bidrar i like stor grad som andre allierte?

– Jeg vil ikke karakterisere Norges bidrag. Alle land beveger seg i riktig retning. Det er vi fornøyd med, sier Stoltenberg.

Jens Stoltenberg mente andre NATO-land bidro mer enn Norge inn til forsvarsalliansen. Foto: Boris Grdanoski, AP / NTB scanpix

Forsvarssjefen var også bekymret

Stoltenbergs misnøye kom på toppen av forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens «bekymringsmelding», gitt i form av et VG-intervju i forrige uke. Da uttrykte han tvil om Norge ville klare å levere på NATOs forventning.

Og da gjaldt det nettopp NATOs nye beredskapsstyrke.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen (t.v.) tvilte på om Norge ville klare å innfri NATOs forventninger. Onsdag kom svaret fra forsvarsministeren. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

I intervjuet med VG sa han blant annet:

– Vi er i prosess med anskaffelser av nye jagerfly. Men når de er på plass, kan vi bidra med jagerfly.

Han var også bekymret for Sjøforsvarets kapasitet.

– Hadde du spurt for et år tilbake, hadde det vært mulig å stille med fregatt. Men etter tapet av KNM Helge Ingstad, er det en utfordring, sa Bruun-Hanssen.

Men nå har altså regjeringen svart på begge utfordringene.

Men Bakke-Jensen presiserer at det ikke skal opprettes nye styrker. Det handler om at NATO øker beredskapen til styrker som allerede finnes.

– Det handler ikke om at vi skal utplassere en fregatt på et geografisk sted ute i verden på vegne av NATO. Men om NATO trenger det, har vi en fregatt som er operativ og i stand til å delta, sier Bakke-Jensen til NTB.

-Må balansere ulike hensyn

Forsker og professor Johannes Rø. Foto: Institutt for Forsvarsstudier

– Så lenge Norge ikke leverer på 2-prosentmålet, forventes det at vi leverer på kompenserende tiltak. Det er krevende for et land med en lite robust forsvarsstruktur, sier Johannes Rø, forsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).

– Vi må hele tiden balansere hensynet til allierte forpliktelser, opp mot nasjonal beredskap. Hver soldat vi sender ut, er en mindre soldat i Norge. Det er dette vi har forsøkt å gjøre nå, sier han.

Les mer om

  1. Forsvarspolitikk
  2. Jens Stoltenberg
  3. Nato
  4. Forsvaret
  5. Frank Bakke-Jensen

Relevante artikler

  1. NORGE

    Forsvarssjefen: – Norge klarer ikke å innfri NATOs forventninger

  2. NORGE

    Her er ny langtidsplan for Forsvaret. Den er langt fra det forsvarssjefen ba om.

  3. VERDEN

    Stoltenberg presses fra alle kanter. Nå raser også oppslutningen om Nato.

  4. NORGE

    Norge kan bli stengt inne av russisk forsvarslinje

  5. VERDEN

    Koronakrisen kan føre til store forsvarskutt. Stoltenberg frykter at Natos fiender vil komme på offensiven.

  6. NORGE

    Offisersforbund: Stemningen i Forsvaret i dag er ikke god