Verden

Oppslutningen om riksrett øker. Ender Trump opp som Nixon? Tre momenter blir avgjørende.

President Trump ligger dårligere an enn Clinton gjorde på samme tid, men bedre enn Nixon, viser historiske meningsmålingsdata.

USAs president Donald Trump risikerer å bli stilt for riksrett. Foto: KEVIN LAMARQUE / Reuters

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Journalist

Oppslutningen om å stille Donald Trump for riksrett har lenge vært relativt laber blant amerikanere flest, men på kort tid har bildet endret seg. Det viser en sammenstilling nettstedet FiveThirtyEight har gjort av et stort antall meningsmålinger.

I spørreundersøkelsene som Morning Consult gjør for Politico, har andelen som vil avsette presidenten, økt fra 36 til 46 prosent på åtte dager, mens andelen som er imot, har falt fra 49 til 43 prosent.

Les også

Ekspert tror Biden stiller svakere etter korrupsjonsanklager: – Det er Trumps metode. Han drar folk med seg ned i gjørma.

Kun to ganger siden krigen

Demokratene har satt i gang en formell riksrettsgranskning av Trump. Noe lignende har kun skjedd to ganger siden andre verdenskrig. President Richard Nixon ble aldri formelt stilt for riksrett fordi han gikk av før Representantenes hus rakk å vedta en tiltale.

President Bill Clinton ble stilt for riksrett, men ble frifunnet av Senatet med god margin. Clinton var populær gjennom hele rettssaken. Mange republikanere har brukt dette som bevis på at en riksrettssak mot Trump kan slå tilbake på demokratene og øke presidentens sjanser for gjenvalg neste år.

Det finnes ingen fasit på hvordan en riksrettssak mot Trump vil ende, men erfaringer fra prosessene mot Nixon og Clinton kan gi en nyttig pekepinn på presidentens sjanser til å overleve i jobben.

William Galston ved tankesmien Brookings Institution trekker frem tre ting det er verdt å følge med på:

1. Oppslutning om riksrett i folket

Historiske meningsmålingsdata viser at det ikke var noe folkelig krav å få stilt hverken Clinton eller Nixon for riksrett da sakene mot dem begynte å bli rullet opp.

Da høringene om Watergate-skandalen startet i Senatet våren 1973 var det kun 19 prosent av amerikanerne som ville stille president Nixon for riksrett og avsette ham. Ettersom alvoret i saken ble tydeligere gjennom 1973 og 1974, økte oppslutningen om å avsette Nixon. Men det var først etter at justiskomiteen i Representantenes hus anbefalte å stille presidenten for riksrett, at den passerte 50 prosent, viser tall fra Gallup. Rett før han gikk av 8. august 1974 var 58 prosent for å avsette presidenten.

Også oppslutningen om å stille Bill Clinton for riksrett i Monica Lewinsky-saken var lav. Og i motsetning til i Nixons tilfelle, forble den sånn. Selv etter at Representantens hus formelt hadde vedtatt å tiltale Clinton i desember 1998, oppga kun 35 prosent at de støttet dette, ifølge en Gallup-måling.

I februar 1999 ble Clinton frifunnet av Senatet. 64 prosent støttet beslutningen.

Hva betyr dette for Trump?

Oppslutningen om å stille Trump for riksrett er vesentlig høyere enn den var for Clinton, ifølge de siste målingene, men betydelig bak det den var for Nixon rett før presidenten gikk av.

– Mange velgere opplevde riksrettssaken mot Clinton som svakt begrunnet. Republikanerne hadde derfor aldri noen reell sjanse til å lykkes med å avsette Clinton. Det Trump beskyldes for, er langt mer alvorlig og ligner mer på Nixon-saken. Det er likevel vanskelig å sammenligne slike målinger direkte. Vi lever i en helt annen tid, sier Jan Arild Snoen, USA-ekspert og spaltist i Minerva og Aftenposten.

2. Oppslutning om presidenten

Presidentens generelle popularitet i befolkningen spiller også en rolle. Den gir en pekepinn på mulighetene for gjenvalg, både for presidenten selv og for partifellene. Hvis presidenten blir sett på som en belastning, kan det gjøre at partiet snur seg mot ham.

Nixon opplevde et kraftig fall i populariteten. Fra en oppslutning på nær 70 prosent da han startet sin andre presidentperiode i januar 1973, raste Nixon ned til godt under 30 prosent i løpet av 1973.

Foto: Skjermdump fra Gallup

For Clinton var det motsatt. Oppslutningen var høy og økende gjennom 1998 og nådde en topp på 73 prosent da han ble stilt for riksrett i desember, ifølge tall fra Gallup.

Foto: Skjermdump fra Gallup

Hva betyr dette for Trump?

Trumps oppslutning har vært lavere enn mange av forgjengerne hadde, men den har vært svært stabil. Oversikten til nettstedet FiveThirtyEight viser at den har falt noe de siste dagene, men at den fortsatt er godt over 40 prosent. Nixon hadde til sammenligning bare 24 prosent før han gikk av, ifølge Gallup.

– Med den stammekulturen som preger politikken i USA i dag, er det vanskelig å se at Trumps oppslutning skal kollapse på samme måte. Det ville innebære at en betydelig andel av de republikanske velgerne snudde seg mot Trump. Det har de i veldig liten grad gjort til nå, til tross for alt Trump har gjort og sagt, sier Snoen.

Les også

Det mystiske varselet er offentliggjort. Disse fem avsnittene kan ødelegge for Trump.

3. Tverrpolitisk oppslutning i Kongressen

Nixons avgang skjedde etter at mange av hans egne partifeller snudde seg imot ham. 6 av 17 republikanere i underhusets justiskomité stemte for å tiltale Nixon for å ha hindret rettsvesenet arbeid. Senere fikk presidenten beskjed av partifeller i Senatet om at han lå an til å bli dømt og avsatt.

Clinton hadde på sin side stor støtte i eget parti. Kun 5 av 205 demokrater i Representantenes hus stemte for å stille presidenten for riksrett. Da Senatet avga sin dom, stemte 45 av 45 demokrater for å frifinne Clinton. Også flere republikanere støttet frifinnelse.

Hva betyr dette for Trump?

Det har vært enkelte kritiske røster, men ingen republikanere i Kongressen har ennå sagt at de er for å stille Trump for riksrett. For å sikre flertall for å avsette presidenten, må demokratene ha med seg 20 av de 53 republikanerne i Senatet. Slik det ser ut nå, er de ikke nærheten av å kunne klare det.

– Jeg tror Trumps oppslutning må falle veldig mye fra dagens nivåer for at det skal kunne bli flertall i Senatet for å avsette ham, sier Snoen.

Han peker på at mange i partiet frykter for reaksjonene fra de mest lojale Trump-tilhengerne dersom partiet snur seg imot ham.

– Sannsynligvis vil det føre til at en uavhengig Trump-aktig person stiller som uavhengig presidentkandidat i 2020, noe som kan få store negative konsekvenser for republikanerne. I tillegg er mange redde for voldspotensialet som eksisterer på ytre høyre, sier Snoen.

Les mer om

  1. Nixon
  2. Amerikansk politikk
  3. USA
  4. Bill Clinton
  5. Jan Arild Snoen

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Alle tror Trump blir frikjent. Riksrettssaken kan likevel bli avgjørende for hvem som blir USAs neste president.

  2. NYHETSANALYSE

    Nyhetsanalyse: Taktikkeri til overflaten i riksrettssak. Demokrater frykter nedtur.

  3. VERDEN

    Norske USA-eksperter: Langt skritt i retning av riksrett – men langt igjen

  4. VERDEN

    Vil tiltale Trump for maktmisbruk og blokkering av Kongressen. Alt ligger til rette for tredje riksrettssak i USAs historie.

  5. VERDEN

    Veien til riksrett er lang. Her er fire hindre demokratene må over for å kvitte seg med Trump.

  6. VERDEN

    Trump ba granskerne skynde seg. Nancy Pelosi kunngjorde at hun vil stille ham for riksrett.