Verden

Rabalder i utkanten skaper hodebry for Putin. Fire årsaker til at denne oppstanden er annerledes.

Først ble den folkevalgte guvernøren kastet i fengsel. Etterfølgerens herskapshus provoserer. Det er opprør øst i Russland.

I ukevis har innbyggere i Khabarovsk, en by og region øst i Russland, demonstrert for rettferdig behandling av en drapsanklaget guvernør. Her fra dagens demonstrasjon, som ifølge nyhetsbyrået AFP samlet titusener. Foto: Evgenii Pereverzev, Reuters/NTB scanpix

  • Helene Skjeggestad
    Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

Lørdag marsjerte for femte helg på rad titusenvis av innbyggere i byen Khabarovsk øst i Russland. Plakatene i demonstrasjonen ber Russland, dette enorme landet, om «å våkne opp», de sier at Khabarovsk «bare er begynnelsen», og at etter 20 år med makten har «Putin ingen tillit». Først og fremst er det plakater til støtte for den nå avsatte guvernøren Sergej Furgal.

Sergej Furgal ble pågrepet 9. juli, anklaget for et drap som skjedde for 15 år siden. Hans støttespillere mener han er utsatt for en politisk motivert prosess (se faktaboks).

Derfor har tusenvis, og enkelte dager titusenvis, demonstrert siden arrestasjonen for at han skal få en rettferdig behandling. Det er den største demonstrasjonsbølgen i Khabarovsk noensinne.

«Jeg/vi er Sergej Furgal #løslatFurgal» står det på denne plakaten fra dagens demonstrasjon. I flere andre byer har det tidligere vært støttedemonstrasjoner for Khabarovsk. Foto: Evgenii Pereverzev, Reuters/NTB scanpix

Her er fire grunner til at det bekymrer helt inn i maktens korridorer i Moskva.

1. Hvor det demonstreres

Demonstrasjonene i Khabarovsk skiller seg nemlig fra de demonstrasjonene man ser fra Norges nabo i øst. For det første er Russland med sine 11 tidssoner verdens største land. Et vanlig russisk sitat er å si at Russland består av to land: Moskva – og resten.

Nå er det trøbbel i samarbeidet mellom de «to landene». Gapet mellom Moskva og de fattigste regionene blir stadig større. I dag står bare ti av Russlands totalt 85 regioner for over halvparten av bruttonasjonalproduktet.

Regionene øst i Russland sliter med hardt klima, avfolkning, enorme avstander og tidvis dårlig utbygd infrastruktur. Siden 1990-tallet har en fjerdedel av befolkningen nemlig forlatt den østlige delen av Russland. I 2019 sa Putin at regionen er på vei inn i en «faretruende, rød sone».

– Mine barn og barnebarn har ingen fremtid her, sier Ivan Rubanov (64), en av demonstrantene i Khabarovsk til The Wall Street Journal.

De fleste plakatene i Khabarovsk handler om en rettferdig prosess for den folkevalgte guvernøren. Som her: «Frihet for Furgal», «Furgal er vårt valg», «Jeg/Vi er Furgal». Foto: Igor Volkov, AP/NTB scanpix

For det er vanskeligere for Kreml å ha kontroll på områder som ligger syv tidssoner fra hovedstaden.

– Mange i Khabarovsk føler seg glemt av Moskva, sier Ben Noble, ekspert i russisk politikk ved University College i London til nettsiden New Statesman.

2. Hvem som demonstrerer

I 2019 ble det registrert 1443 demonstrasjoner i Russland. Det er det høyeste antallet på flere år. Men i all hovedsak har de politiske demonstrasjonene vært et fenomen forbeholdt den urbane middelklassen i de store millionbyene.

I Khabarovsk er situasjonen annerledes. Her bor det i overkant av 500.000 innbyggere. Riktignok er Khabarovsk ikke av de fattigste regionene i Russland, men det er ikke den urbane, høyt utdannede klassen som marsjerer i gatene. Det er personer med ulik økonomisk bakgrunn og utdanning som forenes i ønsker om rettferdighet for sin valgte guvernør.

– Å ta guvernøren på den måten, som den verste banditten, er som å spytte i fjeset på dem som valgte ham, sier Stanislav Nasonov (40), en av demonstrantene, til nyhetsbyrået AFP.

En kvinne roper i Khabarovsk mens hun holder en plakat hvor det står «Putin, hvorfor hater du russere?». Mye av frustrasjonen i Khabarovsk rettes mot sentrale myndigheter. Foto: Igor Volkov, AP/NTB scanpix

3. Kontrovers rundt etterfølger

Den avsatte Furgal tilhørte Det liberaldemokratiske partiet som er kjent for å være en del av den Kreml-vennlige opposisjonen i Russland. Det samme gjør etterfølger Mikhail Degtjarjov.

Mikhail Degtjarjov tilhører det liberaldemokratiske partiet, men er kjent for å være tro mot sentrale myndigheter. Her er han i videomøte med president Vladimir Putin. Foto: Alexei Druzhinin, Sputnik/Reuters/NTB scanpix

Etter at Degtjarjov ble utnevnt 20. juli som midlertidig guvernør, har han vært involvert i en rekke kontroverser. I et innlegg på bildetjenesten Instagram uttalte han at en rekke kniver og økser ble beslaglagt under en demonstrasjon. Videre kalte han kreftene bak demonstrasjonene for «velkjente kjeltringer» og at de var organiserte fra utlandet – og da særlig Georgia.

Uttalelsene har skapt harme blant demonstrantene, særlig fordi Degtjarjov ikke har bakgrunn fra regionen.

Kritikerne fikk enda mer vann på mølla da opposisjonsleder og korrupsjonsjeger Aleksej Navalnyj publiserte en undersøkelse av Degtjarjovs formue. Degtjarjov har oppgitt at han kommer fra en ikke-velstående familie der foreldrene begge er leger.

Ifølge undersøkelsen av Navalnyjs antikorrupsjonsorganisasjon eier familien en enorm eiendom og leilighet i Moskva med en markedsverdi til 125 millioner rubler (omtrent 15,5 millioner norske kroner).

Dette er huset som Navalnyjs organisasjon mener tilhører Degtjarjov-familien. Foto: navalny.com

Etter å ha sett gjennom Degtjarjov-familiens selvangivelser mener Navalnyjs organisasjon at dette er summer familien i utgangspunktet ikke har råd til.

Degtjarjov svarer på kritikken med at foreldrene har fått råd til investeringene etter å ha solgt eiendom i utlandet.

4. Mister støtte

Mange er blitt arrestert etter demonstrasjonene, men det er fremdeles langt igjen før de voldelige scenene man så i hovedstaden Moskva under demonstrasjonsbølgen sommeren 2019.

Flere anonyme kilder sier til russiske medier at Kremls plan er å la demonstrasjonene dø ut av seg selv. For demonstrasjonene i Khabarovsk utgjør først og fremst en trussel for Kreml hvis de sprer seg.

President Putin og resten av det russiske maktapparatet slipper likevel ikke unna at de jevnt og trutt har mistet tillit gjennom koronakrisen. I en spørreundersøkelse fra Levada-senteret blir man spurt om å nevne fem–seks politikere eller offentlige personer man stoler på. I 2017 nevnte 59 prosent Vladimir Putin. Dette har falt til 23 prosent i juli 2020. Hele maktapparatet har tilsvarende trend, skriver den russiske statsviteren Jekaterina Schulmann på Facebook.

Førsteamanuensis i statsvitenskap, Jekaterina Schulmann. Foto: Per Kristian Aale/Aftenposten

Hun påpeker at et nytt navn har dukket opp på listen og har dermed mer tillit enn tidligere: den pågrepne guvernøren Sergej Furgal.

«Det ser ut til at hendelsene i Khabarovsk har sterk gjenklang over hele Russland.»

  1. Les også

    Dette kartet overrasket alle. En liten region talte Putin midt imot.

  2. Les også

    Kvinner tar opp kampen mot «Europas siste diktator»

  3. Les også

    Barnehjemmet måtte tømmes da koronakrisen kom. Maria visste hva hun måtte gjøre.

Les mer om

  1. Moskva
  2. Russland

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Titusener demonstrerte til støtte for fengslet russisk guvernør

  2. VERDEN

    Titusener av russere samlet seg for å støtte ham. Nå har Putin gitt den drapssiktede guvernøren sparken.

  3. VERDEN

    Stor demonstrasjon mot Putin i russisk by

  4. VERDEN

    Regionvalg i Russland

  5. VERDEN

    Her drikker Putin-kritikeren en kopp te på flyplassen. Nå ligger han i koma.

  6. VERDEN

    Dette vet vi om dramaet rundt den kritisk syke russiske opposisjonslederen Aleksej Navalnyj