Verden

Tyrkia plukker opp tusenvis av migranter. Antallet er blitt doblet siden i fjor.

IZMIR/AYVALIK (Aftenposten): Stadig flere våger livet for å komme seg fra Tyrkia til Hellas. Antallet som stoppes av Tyrkias kystvakt, har doblet seg siden i fjor.

31. oktober ble 41 afghanere hentet opp av den tyrkiske kystvakten fra denne gummibåten i farvannet ved Lesbos. Foto: Tyrkias kystvakt

  • Tor Arne Andreassen
    Journalist i utenriksredaksjonen

Nesten hver natt gjentar det samme seg. Desperate mennesker, mange av dem fra Afghanistan eller Syria, trenger seg sammen på en gummiflåte og legger ut på den farefulle ferden fra det tyrkiske fastlandet til de greske øyene like utenfor.

Og hver natt legger de raske båtene fra den tyrkiske kystvakten ut på sjøen for å stanse dem.

Aftenposten ble med tyrkerne ut på tokt.

Den tyrkiske kystvakten tok Aftenposten med ut på tokt i Egeerhavet. Nesten hver natt plukker de opp migranter og flyktninger som forsøker å komme seg til Hellas. Foto: Tor Arne Andreassen

Europa er avhengig av Tyrkia

Hittil i år har den tyrkiske kystvakten stanset over 50.000 migranter og flyktninger. Det er mer enn dobbelt så mange som ble stanset i hele fjor.

Det skjer samtidig som antallet migranter og flyktninger som kommer frem til Hellas, har skutt i været. De siste tre månedene har det kommet over 30.000, altså et snitt på over 10.000 per måned. Ingen andre måneder siden flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia ble inngått i mars 2016, har man vært over 7000.

– Det er en 66 prosents økning fra 2018 til 2019, skriver talsperson Elizabeth Throssell i UNHCR, FNs høykommissær for flyktninger, i en e-post til Aftenposten.

Les også

Ocean Viking har plukket opp 90 migranter i Middelhavet

Den tyrkiske kystvakten har plukket opp flere enn 50.000 migranter og flyktninger fra Egeerhavet i år. Foto: Tyrkias kystvakt

Antallet migranter har fått den nye konservative greske regjeringen til å vedta nye, strengere regler. Men alle vet at dersom Tyrkia åpner slusene for migrantene, noe Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan jevnlig truer med, så risikerer man en gjentagelse av migrantkrisen i 2015.

Likevel er det viktigste oppdraget for den tyrkiske kystvakten ikke å stanse migrantenes ferd til Hellas, ifølge sjefen for sjøfolkene vi er med på tur.

– Høyeste prioritet for oss er å redde liv, sier orlogskaptein Sadun Özdemir, sjef for Tyrkias kystvakt i det nordlige Egeerhavet.

41 syrere ble oppdaget ved Samos den 27. oktober. Foto: Tyrkias kystvakt

Stanset 10 ganger. Prøver igjen.

Migrantene som blir plukket opp fra gummiflåtene, opplever det som regel annerledes. Hvis de virkelig er i en livsfarlig situasjon, så er de kanskje glade for å bli plukket opp. Men som regel oppfatter de den tyrkiske kystvaktens inngripen som ødeleggende.

Drømmen om et nytt liv i Europa er blitt satt på vent. For mange av dem er det langt fra første gang.

– Vi har forsøkt ti ganger. Snart skal vi prøve for 11. gang, sa den syriske flyktningen Abu Ibrahim til Aftenposten i begynnelsen av november. Vi møtte ham, kona og deres syv måneder gamle baby i Izmir, den tyrkiske byen der mange migranter og flyktninger oppholder seg mens de forhandler med smuglere om neste mulige tur til Hellas.

Les også

Hellas vil stenge leire for asylsøkere på øyene og erstatte dem med lukkede leirer

55 afghanere ble plukket opp ved Canakkale den 1. november. Foto: Tyrkias kystvakt

– I dette været er det virkelig farlig

Samme dag ble vi med den tyrkiske kystvakten på en nattlig patrulje. Båten vi fikk plass i, feier over vannet i opptil 100 kilometer i timen. Den tyrkiske kystvakten har opptil 22 patruljebåter ute hver natt. De leter etter migranter og flyktninger som forsøker å komme seg over til de greske øyene noen få kilometer unna.

Natten vi er med kystvakten, er det dårlig vær med mye vind og krappe bølger.

– Hvis migrantene forsøker å legge ut i sine dårlige farkoster i dette været, så er det virkelig farlig, får vi høre.

2. november ble to flåter oppdaget ved Bodrum. Den tyrkiske kystvakten plukket opp 14 personer fra Sør-Afrika og 4 personer fra Myanmar. Foto: Tyrkias kystvakt

Ingen dukker opp i nattkikkerten

Like etter at vi har lagt ut fra en liten marinebase ved Ayvalik, blir hastigheten satt kraftig opp.

– De har fått rapporter om at migranter har lagt ut i en gummiflåte, oversetter tolken vår.

Mannskapet har mange hjelpemidler i sin jakt på gummiflåtene med migranter. De får rapporter fra politi og andre på land, og de kan sende opp fly og helikopter med avansert utstyr. Mannskapet på båten følger med på radaren og kikker ut over vannet med nattkikkert.

Likevel finner de ikke noe. Kanskje migrantene rakk å komme over til gresk farvann. Eller kanskje det var falsk alarm.

41 afghanere ble plukket opp fra en flåte ved Ayvalik den 31. oktober. Foto: Tyrkias kystvakt

– En båt fra NATO stanset oss

Flere av migrantene Aftenposten snakket med i Izmir, forteller at de flere ganger er blitt stanset i forsøket på å nå Hellas.

Men det er ikke bare den tyrkiske kystvakten som stanser dem, forteller de.

– Vi ble stanset av noen som sa de var fra NATO, sier en syrisk bestemor som forsøker å komme seg til Hellas med to barnebarn. – De ødela bensintanken i båten vår slik at motoren stanset. Etter at båten hadde ligget stille i vannet i tre timer, ble vi plukket opp av den tyrkiske kystvakten.

To andre migranter mente også at det var NATO som hadde stanset dem. Det er lite som tyder på at dette er riktig, men historiene kan indikere at noen saboterer migrantenes forsøk på å nå frem til Hellas.

Det tyrkiske utenriksdepartementet tok i slutten av oktober opp det de mener er ulovlig «pushback» fra gresk side. De legger skylden på greske myndigheter, til tross for grekernes protester.

Migrantstrømmen på sitt høyeste siden flyktningavtalen

Avtalen EU og Tyrkia inngikk i mars 2016, satte en kraftig brems på den voldsomme strømmen med migranter som tok seg fra Tyrkia til Hellas. Noen tusen har imidlertid fortsatt å komme. Særlig leiren for migranter på øya Lesbos er blitt overfylt.

Med en kraftig økning i antallet migranter som har kommet til Hellas de siste tre månedene, har tilstanden forverret seg kraftig.

Tilstanden på øyene er på grensen til en katastrofe, hevdet Dunja Mijatovic, Europarådets kommissær for menneskerettigheter, ved månedsskiftet.

Hellas har 75.000 ubehandlede asylsøknader. Noen migranter har ventet i flere år på å få sine søknader behandlet.

For å bøte på situasjonen vedtok den nye konservative greske regjeringen i forrige uke innstramninger. Søknader om asyl skal behandles raskere, og de som får avslag, skal sendes ut av landet.

Ifølge kritikerne er de nye reglene i strid med menneskerettighetene siden migranter nektes å anke utvisningsvedtak. Statsminister Kyriakos Mitsotakis er ikke enig i kritikken. Han sier loven skal avskrekke dem som ikke har behov for beskyttelse.

Hellas vil også etablere opptil fem interneringsleirer for asylsøkere på de greske øyene og samtidig stenge de åpne leirene på blant annet Lesbos og Samos, melder NTB.

Orlogskaptein Sadun Özdemir og resten av mannskapet fra den tyrkiske kystvakten. De fant ingen migranter den natten Aftenposten var med på tur. Foto: Tor Arne Andreassen

Tyrkia truer med å sende syrere hjem

Samtidig opplever migranter som er i Tyrkia, at de er under press også der. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sier han vil sende millioner av syriske flyktninger tilbake til Syria til tross for at mange syrere opplever det som utrygt å returnere.

Tyrkiske myndigheter planlegger dessuten strengere håndheving av reglene om hvor de syriske flyktningene kan bo. En halv million syrere har lov til å bo i Istanbul, men det faktiske antallet som oppholder seg i gigantbyen, kan være over 1 million. Dersom mange syrere blir presset ut av Tyrkias største by, der jobbmulighetene er størst, øker risikoen for at mange flere syrere velger å forlate Tyrkia for å satse på en fremtid i Europa.

Nesten fire av 10 migranter som har kommet til Hellas i år, har vært afghanere, viser tall fra FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR. Afghanistan viser få tegn til å bli mer fredelig. Forhandlinger med opprørsgruppen Taliban så en stund lovende ut, men havarerte tidligere i år. Mange av de afghanske migrantene har bodd mange år i Iran. Der får de ikke statsborgerskap og opplever at de utsettes for systematisk diskriminering.

En syrisk far og sønnen hans på vei til den største parken i Izmir, der de vanligvis overnatter. De er fast bestemt på å ta seg til Europa. Foto: Tor Arne Andreassen

– Neste gang skal jeg kjøre båten

Mange av migrantene og flyktningene vi snakket med i Izmir, levde under miserable forhold. En far viste oss treet i en park som han og sønnen pleide å overnatte under.

Han ble torturert i et syrisk fengsel, fortalte han oss. Nå var han oppsatt på å komme seg til Europa slik at han og den syke sønnen kunne få skikkelig helsestell.

– Vi ble stanset av den tyrkiske kystvakten sist gang vi forsøkte å komme oss til Hellas. Neste gang skal vi ha en større motor, og da er det jeg som skal kjøre, sier han.

Les mer om

  1. Migrasjon
  2. Tyrkia
  3. Hellas
  4. Flyktninger

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Hellas vil stanse migrantrømmen. Her sneier Kystvakten en gummiflåte.

  2. VERDEN

    Familien trodde de var trygge i gresk farvann. Da kom kystvakten og tauet dem ut igjen.

  3. VERDEN

    Full forvirring om asylstrøm fra Tyrkia

  4. VERDEN

    Etter fem år i sammenhengende migrantkrise, er grekerne på Lesbos lei. – Nå får noen andre overta.

  5. VERDEN

    Erdogan åpner dørene. Kaos ved grensen.

  6. VERDEN

    Hellas vil bygge barriere til havs mot migranter