Verden

60.000 defekte broer. 2000 forgiftede drikkevannskilder. 7 milliarder timer i bilkø. Dette er jobben Trump må klare.

Tidlig utbygging av infrastruktur la grunnlaget for USA som økonomisk supermakt. Men de siste tiårene har ikke landet klart nok å investere nok til å holde unna forfall og skandaler, som flommen i New Orleans og vannforgiftningen i Flint, Michigan.

Donald Trump sendte børsene til himmels på løftet om å fikse USAs dårlige infrastruktur. Nå må han innfri.

  • Christina Pletten
    Christina Pletten

Før valget spådde de fleste børsfall og ragnarok dersom Trump vant. Men da seieren var et faktum, kom han ut og sa dette:

«Vi skal fikse våre motorveier, broer, tunneler, flyplasser, skoler, sykehus. Vi skal bygge opp igjen infrastrukturen. Den skal bli best. Og vi skal sysselsette millioner av mennesker i gjenoppbyggingen.»

Dette var løftet som snudde alt. Dagen etter begynte børsene å stige. Entreprenør- og byggeselskaper ble lokomotivet for en massiv globale børsopptur. Håpet var at Trump skulle bli presidenten som endelig fikset USAs utslitte infrastruktur.

Nå er det alvor. Dette er løftet Trump ikke kan bløffe bort. Da forsvinner markedenes Trump-optimisme fort, ifølge The Wall Street Journal.

– Trump er nødt til å slå i bordet med en plan, og han må få den finansiert. Ellers mister han tilliten både hos velgerne og i næringslivet, sier Marc Scribner fra den konservative tenketanken Competitive Heritage Institute i Washington, til Aftenposten.

Blyforgiftet drikkevann i byen Flint i Michigan ble en nasjonal skandale i fjor, og et symbol på USAs dårlige infrastruktur. Avisen USA Today har avdekket at det finnes for høye blyverdier i 2000 forskjellige drikkevannsanlegg.

En kjempeoppgave som haster

60.000 defekte broer. 2000 forgiftede drikkevannsystemer. Flere og lengre strømbrudd enn noen annet industriland. 7 milliarder bortkastede timer i bilkø.

USA er i ferd med å smuldre opp – bokstavelig talt. Veier, broer og tunneler slår sprekker og står i fare for å kollapse. Flyplassene er dysfunksjonelle. Trafikkproblemer koster svimlende summer. Elektrisitetsnettet er ineffektivt. Drikkevannet er forgiftet.

– Vi har nådd et kritisk punkt der vi ikke lenger kan skyve problemene foran oss. Jeg tror vi amerikanere endelig har skjønt at det koster å gjøre ingenting, sier transportøkonom David Ellis ved A&M University i Texas til Aftenposten.

Ellis og hans team har regnet ut at USA bruker 1350 milliarder kroner i året bare på å sitte i trafikkork – mer enn den norske statens totale inntekter på et år.

– Det er helt avgjørende at vi som nasjon nå tar dette løftet, sier han.

Amerikanske bilister kaster bort 7 milliarder timer og 11,3 milliarder liter ekstra drivstoff på å stå i trafikkork, ifølge A&M University i Texas, som hvert år publiserer et såkalt Urban Mobilty Scorecard. Det koster det amerikanske samfunnet 160 milliarder dollar - 1350 milliarder kroner - mer enn de samlede inntektene til den norske staten.

Dødelig dårlig infrastruktur

Det er ingen enkel oppgave Trump nå arver. Historien om USAs infrastrukturproblemer kan beskrives i enorme tall, men også i ulykker og katastrofer: Da en bro kollapset på motorveien i Minnesota i 2007, mistet 13 mennesker livet. Broen hadde blitt klassifisert som farlig allerede i 1990. Den var imidlertid ikke planlagt byttet ut før 2020.

Og da stormen Katrina traff New Orleans i 2005, var dikene rundt byen fortsatt ikke ferdigbygget. De hadde vært planlagt siden sekstitallet. Over 1300 mennesker omkom.

– Det er enormt viktig for amerikansk næringsliv at dette løftet kommer nå dersom USA skal ha noe håp om å være konkurransedyktig, sier Ellis.

Det handler ikke bare om risiko for liv og helse, men om penger, mener økonomen. Lastebiler som skal levere varer, står i stampe. Arbeidstagere kommer seg ikke på jobb, eller til møter, i tide.

– Svært mange vinner på at vi oppgraderer veier, flyplasser, vann og strøm. Det er en god investering. Akkurat det tror jeg Trump forstår. Han er opptatt av næringslivet, sier Ellis.

«Vi skal fikse våre motorveier, broer, tunneler, flyplasser, skoler, sykehus. Vi skal bygge opp igjen infrastrukturen. Den skal bli best. Og vi skal sysselsette millioner av mennesker i gjenoppbyggingen,» sa Trump på valgnatten.

Hvor skal han finne penger?

Trumps store utfordring er å skaffe penger. Republikanerne liker ikke å bruke statlige midler på offentlige prosjekter. Demokratene liker ikke Trump. Dermed vil presidenten få trøbbel med å finne samarbeidspartnere.

Presidenten har sagt at USA skal bruke ett tusen milliarder dollar på dette de neste ti årene. Planen hans er å bruke en blanding av skattefordeler, private investeringer og offentlige midler.

Det kan være Trumps partifeller som blir det største hinderet, tror Marc Scribner fra Heritage Institute i Washington.

– Han vil få problemer med å få støtte fra demokrater, men også fra republikanere, spesielt de som er økonomisk konservative og ikke liker å bruke statlige midler på store, dyre prosjekter, sier Scribner.

Analytikeren er skeptisk til Trumps løfte, og mener beskrivelsene av kriserammet infrastruktur er valgflesk.

– Alle politikere fra venstre til høyre har lovet å fikse infrastrukturen. Det er et håndfast og enkelt politisk poeng, men det er mest retorikk. For det første er ikke tilstanden så ille som de vil ha det til – ingeniører og byggebransjen tjener jo på å svartmale. For det andre kastes det bort mye penger på byggeprosjekter som er dyre og dårlig administrert, og som gir lite tilbake.

  • Katrina ti år etter: Giftige slanger og ville hunder. Korrupsjon og påstander om rasisme.
Denne broen over Mississippi River i Minneapolis kollapset i 2007 midt i rushtiden. Inspeksjoner hadde avdekket slitasjeskader og svakheter ved broen siden 1990. 13 mennesker omkom i ulykken.

Medarbeidere senker forventningene

Trumps egen transportminister Elaine Chao helte litt isvann på de kokende forventningene da hun ble spurt om infrastrukturløftet i høringene i Senatet. Staten ikke har råd til å finansiere prosjektene selv, men vil måtte spytte i en del av kostnadene, sa Chao.

Planen vil kreve forskjellige former for offentlig-privat samarbeid og krever politiske kompromisser mellom partiene, sa hun.

– Vi klarer ikke dette alene, sa ministeren og lovet å prøve å komme med mer detaljer innen 30 dager.

Andre har også forsøkt å senke forventningene. Trumps visjon om tusen milliarder dollar – for øvrig det samme tall som Bernie Sanders lovet – kan være urealistisk, sa formannen i transportkomiteen i Representantenes hus, Sam Graves, nylig.

– Jeg tror ikke pakken blir så stor. Vi har rett og slett ikke råd til det, sa Graves, som er republikaner fra Missouri, til bransjebladet Transportation Topics.

Slik så det ut da en highway i California kollapset etter at en lastebil krasjet i 2007.

Vil investere hjemvendte pengesekker

En av Trumps ideer for å fikse Amerika er å hente ut midler fra det store fjellet av penger amerikanske selskaper har liggende i utlandet. Mange av de største og rikeste amerikanske selskapene, som Apple, sitter på enorme summer.

En viktig del av Trumps økonomiske plan er at disse pengene skal hentes tilbake til USA – en såkalt «repatriation plan».

For å lokke de utflaggede pengesekkene hjem lover Trump en lav skatt. Men det er også en mulighet til å slippe skatt fullstendig – nemlig dersom man investerer en porsjon av de hjemvendte pengene i infrastruktur. Da «omgjør de i praksis skatt til investering i infrastruktur», står det i planen fra rådgiver Peter Navarro og handelsminister Wilbur Ross.

Slik binder Trump sammen to av sine viktigste økonomiske initiativer.

En mulighet for sårt tiltrengt modernisering

Infrastruktur er ikke bare et spørsmål om nødvendighet for amerikanerne, det er også viktig for den nasjonale stoltheten. Det er tross alt USA som har vært verdensledende i å bygge ut det moderne samfunnet.

President Dwight Eisenhower, et forbilde for Trump, bygget opp det amerikanske motorveinettet på 50-tallet. Thomas Edison åpnet selv det første kraftverket i USA, på Manhattan, i 1882.

USA var en verdenspionér i utviklingen av det elektrisitetsavhengige samfunnet. Men mer enn 130 år senere er landets strømnett et virvar av selskaper, linjer og stasjoner som trenger å bli modernisert, sier Gretchen Bakke, som har skrevet boken «The Grid», til Aftenposten.

– Vi er allerede langt inne i en revolusjon som ikke kan snus. Solenergi er i ferd med å bli massivt. Kull kommer ikke tilbake, og Trump må slutte å tro at han kan gjenskape jobber fra 50-tallet, sier Bakke, som er professor ved McGill University i Montreal.

Hun mener Trump bør satse på å gjøre USA energiuavhengig ved å sørge for at alle deler av systemet – fra komponenter til sol og vindkraft til selve nettet – blir utviklet i USA.

– Vi trenger ikke å importere solpaneler fra Kina. Dersom Trump kan klare å snu hodet inn i fremtiden, så er det enorme muligheter i infrastruktur, sier Bakke.

Arnold Schwarzenegger kan være et forbilde for Donald Trump, mener Gretchen Bakke, som har skrevet boken "The Grid" om det amerikanske strømnettet. California kan takke sin tidligere guvernør for at de nå har en moderne energipolitikk, sier hun.

Se til Schwarzenegger

Bakke trekker frem en annen uortodoks republikaner, Arnold Schwarzenegger, som et eksempel til etterfølgelse for Trump.

– California var i dyp krise og korrupte selskaper hadde kjørt strømsystemet i grøften. Men Arnold drev California som et europeisk land. Han rettet oppmerksomheten mot fornybar energi, og i dag er delstaten langt foran resten av USA, sier Bakke.

Transportøkonom David Ellis fra Texas er enig i at Trump må tenke fremover.

– Teknologien er i ferd med å revolusjonere trafikken. Vi kan gjøre våre trafikkanalyser fordi vi får informasjon i reell tid fra bilsjåførenes mobiltelefoner. Alt fra fleksibel arbeidstid til automatiserte kjøretøy bør være en del av planen, sier Ellis.

Han er optimistisk til at president Trumps planer.

– Jeg tror noe stort endelig kommer til å skje. Folk har innsett at det er nødvendig. Det kommer til å tvinge seg frem.

Les mer om

  1. USA
  2. Donald Trump
  3. Motorveier
  4. Fornybar energi
  5. Energi
  6. Infrastruktur