Verden

Adnan (12) ble skadet i Aleppo. Han skulle vært operert og gått på skole – i stedet må han jobbe.

12 år gamle Adnan er en av mange tusen syriske barn som må jobbe for at familien skal klare seg i Tyrkia.

ISTANBUL (Aftenposten): Krigsskadde Adnan (12) jobber i Istanbul. En 11-åring i Sør-Tyrkia jobber 66 timer i uken i en tekstilfabrikk. Slik lever tusener av syriske flyktningbarn.

  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist
Aftenpostens korrespondent Tor Arne Andreassen i Istanbul.

Adnan sliter med å holde følge med onkelen i de bratte bakkene opp mot Pera-høyden i Istanbul. Heldigvis bærer onkelen på den tunge verktøykassen.

– Jeg klarer ikke å løfte noe som er tungt, da bare faller jeg, sier Adnan (12), opprinnelige fra Aleppo i Syria, men de siste tre månedene bosatt i onkelens leilighet i Istanbul.

Adnan er bare én av antagelig mange tusen syriske barn som må jobbe i Tyrkia. Av 1,3 millioner syrere i skolepliktig alder, regner man med at minst 650.000 av dem ikke får gå på skole. Mange av disse må jobbe for å bidra til familieøkonomien.

For syv måneder siden ble Adnan truffet av en av de mange bombene som drepte og skadet så mange av sivilbefolkningen i Aleppo. Et stort fragment traff baksiden av det ene låret og skadet også det andre benet.

Hverken Adnan (12) eller Hanin (11) har fått begynne på skolen i Tyrkia. Det kan gå over et år før de får gjøre det, har familien blitt fortalt. Adnan må sitte på en spesiell måte på grunn av skaden på baksiden av lårene.

– Tyrkiske sykehus kan ikke behandle deg

Store deler av muskulaturen på baksiden av det ene låret er borte. Sårene i begge bena bærer tydelig preg av å ikke ha blitt behandlet på riktig vis. Flere steder er det åpne hull i huden, et resultat av at det var umulig å få ham til et skikkelig sykehus.

Nå som han er i Tyrkia burde han blitt operert på nytt, men det har ikke latt seg gjøre. Familien snakket med en syrisk lege som jobber på et offentlig sykehus i Tyrkia. Han fortalte at Adnan ikke kan få behandling før han får oppholdstillatelse.

Særlig siden Adnan, søsteren Hanin (11) og moren ble smuglet inn i Tyrkia, er de blitt forespeilt at det kan ta over et år. Siden de ikke har oppholdstillatelse, får hverken Adnan eller Hanin gå på skolen.

Adnan er på vei til en jobb, og blir vitne til en gruppe med barn som leker i gaten. – Jeg skulle gjerne vært med og lekt selv, sier Adnan.

Jeg hjelper onkelen min med alt

I stedet vil Adnan gjøre en innsats for at familien skal få noe penger.

– Jeg må jobbe for å fø moren min og søsteren min, sier Adnan.

Onkelen kom til Tyrkia som flyktning for tre år siden og jobber som altmuligmann. Når folk ringer ham for å gi ham et oppdrag, så blir Adnan med i bilen. Både baksetet og bagasjerommet er fullt av utstyr.

– Jeg hjelper onkelen min med alt, jeg gir ham alt han trenger. Men jeg klarer ikke å løfte de tyngste tingene. Hvis jeg skal opp i en stige, så tar jeg det forsiktig, steg for steg, sier han.

Men det er jo ikke dette som er drømmen hans.

– Jeg håper jeg kan få begynne på skole og at jeg kan få leke med de andre barna, sier han mens de kjører ut mot neste arbeidsoppdrag. Han har aldri gått på skole. I Aleppo ble skolene stengt på grunn av krigen. Å leke med de andre barna i gaten her i Istanbul, er vanskelig. For det første jobber han mye, og hvis han skal prøve å leke, så bare faller han.

Safaa Ashur er fortvilet over at hun ikke har mulighet til å sende datteren Hanin (11) på skolen og over at sønnen Adnan (12) må jobbe.

11 år og 70 timers arbeidsuke

Byen Gaziantep på grensen til Syria kalles en av «de anatoliske tigrene» fordi den har hatt den så forbløffet økonomiske vekst de siste tiårene. Men veksten har de siste fem årene til dels har vært bygget på syriske flyktningers underbetalte slit.

En av dem vi møter i det sørlige Tyrkia, er en 11-åring. Han er ett av flere barn som jobber i en tekstilfabrikk i byen Gaziantep. Han jobber nesten 70 timer i uken. Betalingen er på under 200 kroner.

Han blir presentert for oss som «skredderlærling», men mens vi besøker bedriften består jobben hans i å flytte tunge bunker med klær.

Ryggen til den spede syriske flyktningen bøyer seg under tunge børen.

Vi spør om å få være med hjem til familien hans, men da far kommer til fabrikken får vi beskjed om at det er uaktuelt å snakke med journalister. Aftenposten velger derfor å anonymisere gutten.

11-åringen måtte jobbe overtid

11-åringen og fire andre syriske barn som arbeider på fabrikken, har egentlig arbeidstid fra 08.00 til 19.00, seks dager i uken, men den dagen vi er der, skal det jobbes overtid. Det er fem barn og to voksne som skal jobbe frem til klokken 22.00. Det blir en arbeidsdag på 14 timer.

Den ene tyrkiske mannen lar lusingene suse mot et par av barna. Måten de reagerer på, gir oss et ubehagelig inntrykk av at slag er noe de er vant til, og at de kan ramme mye hardere en kveld det ikke er noe publikum utenfra.

Bedriftsledelsen hevder barna tjener fra 1700 til 1850 kroner i måneden, men fra annet hold får vi opplyst at de ikke tjener mer enn 800 kroner i måneden. Timelønnen blir på mindre enn 2 kroner og 80 øre.

– 650.000 syriske barn går ikke på skole. Svært mange barn må jobbe for at familien skal klare seg, sier Sema Karaosmanodlu, leder i bistandsgruppen Hayata Destek.

Halvparten av alle syriske barn i skolealder går ikke på skolen

90 prosent av de 3 millioner registrerte syriske flyktningene som befinner seg i Tyrkia, bor utenfor flyktningleirene.

– Nesten alltid er det minst én av dem som jobber, men fordi lønningene er så lave så må ofte flere i husholdet jobbe og dessverre også barn, forklarer Sema Karaosmanodlu, leder for den tyrkiske bistandsorganisasjonen Hayata Destek.

Hun opplyser at de har sett barn ned i 8–9 års alderen i arbeid. De jobber svært lange dager og for en elendig lønn, ned mot 23 kroner om dagen.

Barna skulle vært på skolen, det er også tyrkiske myndigheter enig om, men selv om man hadde klart å få barna til å slutte å jobbe, så hadde det ikke vært plass til dem i de tyrkiske skolene.

– Man regner med at cirka halvparten av alle syriske barn i skolealder ikke går på skolen, sier Karaosmanodlu. Det er 1,3 millioner syriske barn i skolealder i Tyrkia. Det betyr at 650.000 barn ikke får gå på skolen.

Jobber mot

Fatma Betül Sayan Kaya, statsråd for familie- og sosialpolitikk, forteller at mange barn er brakt fra gaten og inn i skolene. Hun sier at myndighetene har tatt viktige skritt for å bekjempe barnearbeid. Den tyrkiske staten gir økonomisk støtte til familier som har barn i skolen, og at det også skal gjelde for syriske barn.

– Barnearbeid er forbudt, og slike saker blir fulgt opp av rettsvesenet hvis de blir anmeldt. Vi gjør alt vi kan for å bekjempe dette problemet.

To millioner tyrkiske barn arbeider

Tyrkisk lov tillater ikke at barn under 15 år arbeider. Det er imidlertid et smutthull i loven, siden forbudet ikke gjelder i jordbruket dersom arbeidsgiveren har mindre enn 50 ansatte.

Undersøkelser Hayata Destek har foretatt, viste at 47 prosent av barna som jobber, var under 15 år gamle.

Den siste rapporten om barnearbeid som Tyrkias progressive fagforening, DISK, har utgitt, viste at det er over 2 millioner barn mellom 15 og 17 år som arbeider i Tyrkia hvis man regner med barn som har status som lærlinger. Dette tallet inkluderer ikke syriske flyktninger.

Etter det Aftenposten kjenner til, finnes det ingen statistikk over hvor mange barn under 15 år som arbeider i Tyrkia.

Beregninger har vist at én av 30 arbeidsrelaterte dødsfall i Tyrkia er en barnearbeider. I fjor døde minst 56 barn i arbeidsulykker i Tyrkia.

Adnan sier han via WhatsApp har kontakt med flere venner som er kommet til Tyrkia. Bare én av dem går på skole. Flere av dem jobber.

Les mer om

  1. Tyrkia
  2. Barnearbeid
  3. Syriakrigen