Tiltalt for terrorangrepene som tok 130 liv, presenterte seg selv som IS-kriger
PARIS (Aftenposten): Rettssaken om terrorangrepene 13.11.2015 i Paris hadde så vidt begynt onsdag da 31 år gamle Salah Abdeslam benyttet sjansen til å utelate all tvil.
– Navn, alder og yrke, hadde dommeren bedt om.
Fransk-marokkaneren tok av munnbindet og lente seg mot mikrofonen.
– Jeg heter Salah Abdeslam. La meg først si at det ikke finnes noen annen gud enn Allah, og Muhammed er hans budbringer, sa han. Det er trosbekjennelsen for muslimer.
– Vi får se på det senere, svarte rettens administrator, som deretter spurte ham om yrket hans.
Abdeslam senket det svarte munnbindet og lente seg mot mikrofonen.
– Jeg ga opp ethvert yrke for å bli IS-kriger, sa Abdeslam.
Så oppga han fødselsdatoen, men nektet å si foreldrenes navn. Det har ikke noe her å gjøre, sa han.
Det var musestille i den digre rettssalen med plass til 1800 ofre og pårørende og 330 advokater. Dommeren gikk videre til neste tiltalte, vennen Mohamed Abrini. Han er også kjent som «mannen med hatten» fra terrorattentatene i Brussel 22. mars 2016, der 35 mennesker ble drept.
De i alt 20 tiltalte tilhører nemlig samme, dødelige gruppe. De er tiltalt for 131 drap etter terrorangrepene i Paris i november 2015.
Gjerningspersonene var håndplukket og fjernstyrt fra toppledelsen i IS i Raqqa i Syria. Salah Abdeslam er den eneste terroristen som overlevde marerittnatten 13. november. Det de fleste husker derfra, er hvordan 1500 unge fans ble tatt som gisler i konsertsalen Bataclan, der 90 mistet livet.
Amper stemning
I løpet av rettsdagen måtte det tas et avbrudd da en av de tiltalte, Farid Kharkach, fikk et illebefinnende. Hans advokat sa at de tiltalte ble dårlig behandlet.
Da ble Abdeslam rasende.
– Farlige eller ikke farlige, vi har rettigheter!
Deretter hevdet han at han har blitt "behandlet som en hund i seks år".
– Hvis jeg ikke klager, er det bare av en grunn, det er fordi jeg vet at vi vil gjenoppstå etter døden, sa han og refererte flere ganger til islam.
– Vi er ikke i en religiøs forsamling men i en demokratisk rett, svarte dommen.
Marie-Antoinette
Historielærer Cédric Maurin overlevde terroren, men har fremdeles store traumer. Aftenposten møtte ham og vennen Thomas utenfor rettssalen i går. Begge hadde røde bånd, som betyr at de ikke vil snakke med mediene. Ingen av dem forventer noe særlig av rettssaken, men håper at vitnenes lidelse vil påvirke de tiltalte og få dem til å snakke.
Alt er overdimensjonert ved denne rettssaken.
Det har ikke vært så mange her siden rettssaken mot Marie-Antoinette under revolusjonen, sa en garvet rettsreporter. Hun ble dømt i en tilstøtende sal.
Det viktigste nå er at alle får mulighet til å uttrykke seg. Det gjelder også de tiltalte, selv om mange ofre ikke alltid forstår det. Fordelen ved å ha brukt så mye tid på forberedelsene er at alle parter har kunnet sette seg grundig inn i saken.
Primært angår den de seks attentatene 13. november, men det vil bli stilt andre spørsmål også, ikke minst om etterforskningen og det internasjonale terrorsamarbeidet. Det fungerte dårlig i 2015, men er bedret nå.
Bekymring
Sikkerhetstiltakene er enorme, akkurat som rettssaken selv. Flere, blant annet innenriksminister Gérald Darmanin, har uttrykt en sterk bekymring for situasjonen som har oppstått etter det som skjedde i Afghanistan.
For å komme inn i rettssalen må man gjennom ikke bare én, men to kontroller, som på en flyplass.
Det må til, for i tillegg til Abdeslam er alle de 13 andre tiltalte potensielt farlige.
Det gjelder ikke minst Osama Krayem fra Malmö. Han har en høyere grad i IS enn Abdeslam. Krayem er sønn av palestinske innvandrere fra Syria og svensk statsborger. Han deltok direkte i attentatene i Brussel 22. mars 2016 og skal ha vært med på å brenne en jordansk pilot levende i begynnelsen av 2015.
Død, men tiltalt
De aller farligste IS-lederne, som belgiske Oussama Atar, trolig hjernen bak attentatene 13. november, er bare nevnt i rettssaken med navn.
De har for lengst franske styrker «tatt ut», oftest med hjelp av amerikanske droner. Atar ble beviselig drept i 17. november 2017. Det lød veldig merkelig da hans navn ble nevnt som en av de tiltalte. For de andre tiltalte faller ikke dommen før i mai 2022. De får høyst sannsynlig livsvarig fengsel. Salah Abdeslam fikk allerede 20 års fengsel i Belgia. Han slipper aldri ut igjen.
En grundig undersøkelse viser at én av syv franskmenn indirekte ble berørt av 13. november-attentatene. Det viser hvilken betydning rettssaken har. Den er for mange demokratiets svar på det verst tenkelige. Frankrike kommer til å stå mer eller mindre stille så lenge rettssaken pågår, og midt i alt er det presidentvalg.
Hva er IS? Bruk tre minutter på denne forklarende videoen og få svaret:
