En tredjedel av Pakistan står under vann. Klimaforskere er ikke overrasket over sommerens ekstremvær.

Ekstremværet som har preget store deler av verden i sommer, er bare en forsmak på hva vi kan vente oss i fremtiden, ifølge klimaforsker.

En tredjedel av Pakistan er under vann som følge av flommene, og titall millioner personer er rammet. Nesten en halv million mennesker har søkt tilflukt i overfylte leirer fordi hjemmene er satt under vann. Dette bildet viser hvordan Sohbat Pur sørvest i landet ligger under vann.

Årets sommer har gitt oss dystre og dramatiske værrapporter fra hele verden: Hetebølger. Ekstrem tørke. Enorme skogbranner. Styrtregn. Flom.

Tørken i Europa kan være den verste på 500 år. Flere av Europas største og viktigste elever tørker ut. Og situasjonen blir stadig verre, ifølge eksperter.

Skogbranner herjer. Forrige uke opplevde Brasil sin verste skogbranndag på 15 år. Både Europa, USA og Asia har også vært rammet av særdeles høye temperaturer. I Kina pågår den verste hetebølgen som noensinne er registrert i landet, ifølge miljøorganisasjonen Greenpeace.

Samtidig befinner en tredjedel av Pakistan seg under vann. Med sine 235 millioner innbyggere er landet verdens femte største i antall innbyggere.

Flommen er den verste på over ti år. Minst 1000 mennesker har mistet livet.

En rekke forskere peker på klimaendringer som årsaken til ekstremværet.

Myndighetene i Pakistan har nå bekreftet 1136 dødsfall i forbindelse med de voldsomme oversvømmelsene som har preget landet gjennom hele sommeren. Her flykter folk fra oversvømte områder i Jaffarabad.

Ny normalsituasjon?

– Det er en ekstraordinær situasjon. Det er ingen tvil om det, sier Helge Drange. Han er klimaforsker og professor ved Universitetet i Bergen.

Siste rapport fra FNs klimapanel, som kom i august i fjor, slo det fast svart på hvitt: Det er en statistisk sammenheng mellom klimaendringer og ekstremvær. Tendensen var mye sterkere enn i forrige rapport.

Hetebølgene blir sterkere. Nedbøren blir mer intens. Orkanene blir kraftigere. Det er ikke lenger noen tvil om at klimaendringene er skapt av oss mennesker.

– Det vi ser rundt om i verden nå er veldig beklagelig, men dessverre ikke uventet. Vi er i ferd med å få et klima som er veldig annerledes enn det vi kjenner til. Det kan ikke overraske oss lenger, sier Drange.

Det betyr ikke nødvendigvis at sommeren 2023 blir lik årets. Men ekstremværet vil komme stadig oftere, ifølge Drange.

En mann spaserer på den uttørkede elvebunnen i Köln 15. august.

– Sommerens vær er en alarmklokke

Det sier Bjørn Samset seg enig i. Han er seniorforsker ved Cicero – Senter for klimaforskning.

– Vi har aldri sett en sommer som denne. Men vi slår nye rekorder hvert eneste år. Det er allerede normalt, men ikke mindre dramatisk, sier han og fortsetter:

– Det blir varmere. Der det er tørt, vil det bli enda tørrere. Og der det er vått, blir det enda våtere, sier Samset.

Både Drange og Samset mener sommerens ekstremvær bør oppfattes som et tydelig signal:

– Ekstremværet denne sommeren er et forvarsel, en alarmklokke, om at vi må sikre oss at klimaendringene ikke kommer helt ut av kontroll, sier Drange.

– Været sier tydelig ifra. Kanskje det kan være med på å sparke i gang klimatilpasningene vi er nødt til å gjøre, sier Samset.

Hittil i år er det i Spania registrert 391 skog- og krattbranner. De blir både hyppigere og mer intense på grunn av sterk hete.

Vanskelig å nå klimamålet

I likhet med en rekke andre norske forskere tror han det vil bli vanskelig å nå målet om å begrense klodens oppvarming til 1,5 grader innen 2050. Det kom frem i en undersøkelse NRK har gjennomført.

Målet ble satt i Paris i 2015 og kalles Parisavtalen.

– Det er bare 30 år til 2050. Det er fysisk mulig, men det blir vanskelig å klare i virkeligheten, sier Samset.

– Hvor bekymret er du i lys av det vi har sett av ekstremvær i sommer?

– Jeg er like bekymret som jeg har vært lenge. Jeg og de fleste klimaforskere har fulgt ekstremværet tett i mange år. Årets sommer føyer seg inn i en trend der været blir mer og mer ekstremt, sier han.

Årets sommer var kanskje en skummel forsmak på at ekstremvær stadig oftere vil inntreffe flere steder samtidig.

Flere steder er det bare sandbanker igjen der elven Loire vanligvis renner gjennom Frankrike.

Ville tidligere advart om fire graders økning

Dystopiske dommer til tross: Klimaforskerne mener det fortsatt er håp.

– For noen år siden ville jeg advart om fire graders økning mot slutten av dette århundre. Det gjør jeg ikke lenger. Det går riktig vei, men det går altfor sakte, sier Samset.

Drange mener vi befinner oss i en brytningstid.

– Jeg opplever en generell vilje og aksept til å gjøre noe.

Men: Energikrisen i Europa stikker kjepper i hjulene, mener Drange.

Flere land bruker nå kull og andre energiformer som slipper ut store mengder klimagass for å dekke inn mangelen på energi fra andre kilder. Forrige uke slo Oljedirektoratet fast at behovet for å bygge ut eksportkapasiteten for gass fra Barentshavet har økt.

– Man kan forstå det i nuet. Men vi kan ikke holde på slik på sikt, sier han.