Frykt for gassmangel i Europa. Tyskland kan gå «mareritt-vinter» i møte.
Det er et kappløp med tiden for å fylle opp europeiske gasslagre før vinteren. Tyskerne frykter rasjonering av strøm.
Frykten for gasskrise brer seg i Europa.
Russland stengte mandag gassrørledningen Nord Stream 1 i ti dager for vedlikehold. Tross russiske forsikringer om å levere gass igjen så fort vedlikeholdet er utført, frykter europeiske politikere at leveransene vil minske eller utebli.
– Det kan være at gassen vil flyte igjen, kanskje til og med mer enn tidligere. Men det kan også hende at ingenting kommer, sa Tysklands næringsminister Robert Habeck lørdag om rørledningen.
Spørsmålet er om tyskerne og europeerne får fylt opp gasslagrene sine før vinteren. Om leveransene fra Russland kuttes på ubestemt tid, kan lagrene være for små når gassbehovet øker i vinter.
I så fall kan det bli rasjonering av gassen.
Naturgass er en svært viktig del av Europas energimiks. Den brukes til industri og kraftproduksjon, men også oppvarming og matlaging i de tusen europeiske hjem.
Gass står for én fjerdedel av energimiksen i EU, kun slått av olje.
Tyskland er den største importøren av russisk gass, og får over en tredjedel av gassen sin gjennom Nord Stream 1.
Hvor fulle blir lagrene?
Analytiker Nikoline Bromander i konsulentselskapet Rystad Energy forteller at EU og Tyskland har som mål å fylle lagrene med 80 prosent innen november.
Før vedlikeholdet av Nord Stream 1 var man i rute for å nå dette målet. Og om leveransene fortsetter som før vedlikeholdet, blir det nådd.
Men om Russland ikke tar opp igjen gassleveransene etter 21. juli, blir situasjonen kritisk.
– Da vil lagrene kun være 65 prosent fulle i starten av november, sier Bromander.
Økte priser og rasjonering
Usikkerheten har ført til at gassprisene igjen har steget til værs. Rett etter invasjonen i Ukraina 24. februar kostet en megawattime (MWh) gass 225 euro på det europeiske gassmarkedet. Deretter sank den til rundt 100 euro, før den de siste ukene har steget til nesten 175 euro.
I Tyskland anslås det at en vanlig husholdning vil få 2000 euro (20.000 kroner) mer i årlige energiregninger, ifølge The Times.
Mat eller oppvarming?
Tyske forbrukerorganisasjoner advarer om at en fjerdedel av befolkningen kan havne i «energi-fattigdom». Da må de velge mellom å bruke gass til mat eller oppvarming i vinter.
I tillegg vil energikrevende industri, blant annet den omfattende tyske bilindustrien, slite.
Om importen av russisk gass opphører helt, advarer de dystreste modellene om en mulig nedgang i Tysklands BNP på 12 prosent. I så fall er det snakk om det største økonomiske tilbakeslaget i Tyskland etter andre verdenskrig.
Fare for rasjonering
Den tyske regjeringen har allerede iverksatt steg to av en beredskapsplan for å hanskes med en gasskrise. De har innført tiltak for å redusere etterspørselen etter gass. Flere kullkraftverk er gjenåpnet.
Om situasjonen forverres ytterligere, er neste steg å innføre rasjonering av gassen.
– Da vil industrien rammes først, sier Bromander.
Langvarig høye priser
Karen Sund i konsulentselskapet Sund Energy følger gassmarkedene tett. Hun sier at markedet nå, i større grad enn rett etter invasjonen, tror de høye gassprisene blir langvarige.
– Kurven for hvordan prisene forventes å utvikle seg over 3–4 år, peker kraftig oppover. Markedet tror ikke lenger at dette blir kortvarig, sier hun.
Slike kurver baseres på såkalte forward-priser. Dette er prisen gass handles for i fremtiden. Grunnen til at disse har økt, er at deltagerne i markedet har skjønt at den russiske gassen vanskelig kan erstattes.
– Ikke mange nok gassleverandører kommer til for å hjelpe. Og de som Europa håpet på hjelp fra, for eksempel Norge, øker ikke leveransene nok, sier Sund.
Energi som politisk våpen
Det er ennå ikke sikkert hva som vil skje med leveransene fra Russland etter at vedlikeholdet av Nord Stream 1 er ferdig. Men usikkerheten som har oppstått, er av flere pekt på som et eksempel på hvordan russisk gass skaper splid i EU og vesten.
Selv vedlikeholdet av rørledningen har vært kontroversielt.
Noen av komponentene til Nord Stream 1 måtte til Canada for vedlikehold. Den canadiske regjeringen mente først at sanksjonene mot Russland hindret dem i å sende komponentene tilbake. Men de snudde etter press fra blant annet Tyskland – til store protester fra Ukraina.
Statkraft-sjefen frykter at tyskerne ikke vil selge oss strøm til vinteren
Regjeringen forbereder seg på kraftrasjonering i vinter
Splitter Europa
Karen Sund forklarer at den anspente energisituasjonen og usikkerheten om fremtidige leveranser truer Vestens felles front mot Russland.
De høye gassprisene og frykten for rasjonering gir grobunn for sterk politisk misnøye, spesielt i landene som er mest avhengig av russisk gass.
– For Putin er det midt i blinken, sier Sund.
Men også Russland blør når salget av gass til Europa svikter. Det er vanskelig, om ikke umulig, å selge gassen som vanligvis selges til Europa, til andre kjøpere, ifølge Sund.
Hvem som taper mest, er vanskelig å fastslå, mener Sund.
– Disse beregningene er ikke alltid så lette i praksis, og det er forskjell på kort og lang sikt. I tillegg merker man alltid sine egne kostnader bedre enn motpartens, sier hun.
Mer kullkraft
Situasjonen påvirker også overgangen til fornybare energikilder. Gass er viktig for å balansere energiproduksjonen under det grønne skiftet. Nå erstattes gass allerede delvis av kull i flere EU-land, noe som er langt verre for klimaet.
Samtidig påpeker Karen Sund at behovet for egenprodusert, grønn energi øker på lengre sikt.
