Russerne vil vende tilbake til sin spøkelsesby på Svalbard

Russerne ser for seg både turisme og forskning i Pyramiden. Slik kan en nedlagt utpost i Arktis bli et strategisk fotfeste.

Pyramiden på Svalbard kan fremstå som en historisk raritet. Der er en byste av Lenin, kultursenter og KGB-kontorer. Slik viser den forlatte sovjetiske utposten i dag et eksotisk tidsbilde fra sovjettiden.

Men det forlatte gruvesamfunnet er i dag likevel høyt verdsatt av myndighetene i Moskva. De kjemper om innflytelse i denne strategisk viktige regionen.

Et satsingsområde

Russiske myndigheter har gjort utviklingen av Arktis til et satsingsområde – blant annet med sin flåte av gigantiske atomdrevne isbrytere.

Russland har de siste årene bygget ny infrastruktur og fornyet sine havner. Endret klima har nemlig åpnet for skipstrafikk i Nordøstpassasjen. Varmere vær fører til mindre is i Arktis. Dermed kan skip spare inn mange dager på å ta den nordlige sjøveien fra Asia til Europa. De russiske isbryterne skal være verdens største, med evne til å trenge seg gjennom tre meter tykk is.

Svalbardtraktaten

Svalbardtraktaten fra 1920 er den internasjonale avtalen som sikrer Norge full og uinnskrenket suverenitet over Svalbard. Traktaten fastsetter samtidig vilkår som Norge skal oppfylle i forvaltningen av området, blant annet om likebehandling av borgere og selskaper fra alle land som har sluttet seg til avtalen.

Blant de over 40 traktatlandene var Sovjetunionen, som begynte kullgruvedrift i Barentsburg i 1931. Senere etablerte de drift på Pyramiden. Der var det bosatt opptil 1200 mennesker i årene mellom 1960 og 1980. Å bli sendt til Pyramiden ble ansett som en drømmejobb for en gruvearbeider.

Midt under den kalde krigen ga denne bosettingen Sovjet en mulighet til å vise frem sitt samfunn og kultur. De bygget kulturhus, svømmehall, bibliotek, skole, barnehage, kino og museum. Det var fjøs og et stort drivhus. Der ble det produsert melk, kjøtt, egg, grønnsaker og blomster. Pyramiden ble rett og slett et sovjetisk mønstersamfunn.

Gikk i oppløsning

Da Sovjetunionen gikk i oppløsning, fortsatte gruvedriften i Barentsburg. Men i Pyramiden stoppet den opp i 1998. Arbeiderne dro.

I dag ser Pyramiden ved første øyekast ut som en spøkelsesby. Det bor bare noen få her – rundt fem russere som driver et hotell. Isbjørner streifer også rundt her.

Men selv om det meste er øde og forlatt, er ingenting ødelagt. Bygningene ble bygget for å vare selv i værharde vintre. Også skinnene til taubanen, som kullvognene ble transportert ned av det pyramideformede fjellet på, er stadig synlige.

Inne i bygningene er det som om tiden har stått stille. Man får inntrykk av at folk bare forlot alt i hui og hast, og at de trodde de raskt skulle vende tilbake. Medisinflasker står oppstilt i skap på kontorene. Kalendre henger fortsatt på veggene. Dokumenter ligger strødd utover bordene.

I klasserommene henger barnetegninger, og til og med kaffekoppen til læreren står fortsatt på bordet

Skal utvikle et forskermiljø

Men forsker Jurij Ugrjumov, som jobber ved det Arktiske og antarktiske forskningsinstituttet i St. Petersburg, understreker at Pyramiden ikke bare er historie.

– Denne gruvelandsbyen er ikke forlatt, den er midlertidig satt på vent, sier Ugrjumov, som er leder for den russiske arktiske ekspedisjonen på Svalbard.

Russland utvikler for tiden både turisme og forskning i Pyramiden. Myndighetene har som mål å skape et vitenskapelig miljø og vil ha både glasiologer, hydrologer og marineeksperter her.

– Vi håper på en interessant fremtid, sier han.

Og bak ligger altså storpolitiske interesser – både økonomiske og sikkerhetsmessige.