Når blir Sverige og Finland med i Nato? Tyrkia mener prosessen er langt fra ferdig.

Tyrkia krever flere personer utlevert fra Norden. – Det handler om kvalitet, ikke kvantitet, sier Erdogans øverste talsperson.

28. juni signerte representanter for Tyrkia, Finland og Sverige en avtale under Nato-toppmøtet i Madrid. Men Tyrkia har ennå ikke godkjent de nordiske landene som Nato-medlemmer.

I juni åpnet Tyrkia for å slippe Sverige og Finland inn i Nato. Da hadde Tyrkia sittet på bakbeina i over en måned.

Under Nato-toppmøtet i Madrid i juni signerte de tre landene stolt en avtale. Tyrkia fikk viljen sin om et samarbeid mot «terrorister» fra kurdiske organisasjoner. Sverige og Finland kunne puste lettet ut.

Enn så lenge.

Medlemskapene må fortsatt godkjennes av alle Natos medlemmer. Det har Tyrkia ikke gjort. I sommer har de signalisert at de er langt fra fornøyd med innsatsen til de nordiske landene.

Dersom Sverige og Finland ikke holder det de har lovet, vil Tyrkia fryse Nato-medlemskapet deres, har president Recep Tayyip Erdogan sagt.

Fredag skal representanter for de tre landene møtes igjen.

Vil Tyrkia fortsatt stikke kjepper i hjulene?

Ingen «terrorister» utlevert

Prosessen er langt fra over, sier Fahrettin Altun, Erdogans hovedtalsmann, til Aftenposten.

Foreløpig er det ingen klar tidslinje for ratifisering av Nato-medlemskapene, sier Altun. Men han viser til at Tyrkia har to grunnleggende forventninger til Sverige og Finland:

  • At alle sanksjoner mot den tyrkiske forsvarsindustrien oppheves.
  • At de tar konkrete steg for å bekjempe terrorgrupper som truer Tyrkia.

Tyrkia krever også en rekke personer utlevert fra Sverige og Finland. Disse har tilknytning til den terrorstemplede organisasjonen PKK og Gülen-bevegelsen, mener Tyrkia.

Så langt er ingen av personene anklaget for terrorisme, utlevert, sier justisminister Bekir Bozdağ.

Én skal utleveres

I august besluttet Sverige å utlevere en mann i 30-årene, etterlyst for bedrageri i Tyrkia. I tyrkiske medier er han fremstilt som én av dem Tyrkia krever utlevert.

Dette avviser tyrkiske myndigheter overfor Aftenposten. Også den svenske justisministeren har beskrevet utleveringen som «en vanlig rutinesak».

Tyrkias justisminister mener uansett utleveringen kommer til kort. Det er terrormistenkte Tyrkia vil ha utlevert, ikke folk anklaget for bedrageri, sier han.

– Hvis de tror at det å utlevere vanlige kriminelle til Tyrkia vil få oss til å tro at de har oppfylt løftene sine, tar de feil, har Bozdağ uttalt.

– Kvalitet, ikke kvantitet

Tyrkia har formelt bedt om at 21 personer utleveres fra Sverige og 12 fra Finland, ifølge avisen Daily Sabah. Erdogan har imidlertid hevdet at Sverige har lovet å utlevere 73 «terrorister».

Presidentens talsmann vil ikke svare på hvor mange som står på Tyrkias liste.

– For å være ærlig, så er dette et spørsmål om kvalitet, ikke kvantitet, for Tyrkia, sier Altun.

Han sier noen av kravene dreier seg om forespørsler om utlevering som tidligere er avslått.

– Vi forventer at Sverige og Finland vil bevise at de ser på Tyrkia som en alliert og er villige til å gjøre det som er nødvendig.

Fahrettin Altun er Erdogans øverste talsperson. Til Aftenposten sier han at Tyrkias krav om utleveringer er et spørsmål om «kvalitet, ikke kvantitet».

Samarbeid om terror

Fredag skal representanter for Sverige, Finland og Tyrkia møtes i Finland. Det bekrefter Sveriges utenriksminister Ann Linde til svenske SVT.

Målet er å følge opp Madrid-avtalen. Et av punktene er å «styrke samarbeidet mot terrorisme og organisert kriminalitet».

Paul Levin tror nettopp dette blir viktig for Tyrkia. Han leder Institutt for Tyrkia-studier ved Stockholms universitet.

– Tyrkia vil ikke bare ha utleveringer, men også et samarbeid mellom politi og rettsvesen i de tre landene, sier han til Aftenposten.

Svenskene må overbevise Tyrkia om at man virkelig ønsker dialog, mener Levin. Samtidig må de forklare hvilke lover og prosesser som gjelder i Sverige. Tyrkia har en svært bred terrorlovgivning.

Det er derfor utenkelig at Sverige og Finland vil gå med på alle Tyrkias krav, ifølge Levin. De er rett og slett ikke forenlige med rettsstaten i de nordiske landene.

Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavusoglu tar Magdalena Andersson, Sveriges statsminister, i hånden under Nato-toppmøtet i Madrid. I bakgrunnen står Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan (i midten) og Finlands president Sauli Niinistö (til høyre).

– Ikke umulig

Levin tror likevel landene kan komme til en slags enighet.

– Det faktum at Tyrkia fjernet sitt veto og ga Sverige og Finland status som «inviterte», er en indikasjon på at selv om dette er kjempevanskelig, er det ikke umulig.

Han påpeker at Erdogan har behov for diplomatisk seier han kan vise velgerskaren sin. Den krymper nemlig i forkant av presidentvalget i 2023.

Samtidig finnes det en grense for hvor mye Tyrkia kan bremse Nato, mener Levin. De aller fleste medlemmene mener det er riktig at Sverige og Finland blir en del av alliansen.

Det er kun syv land som ennå ikke har stemt over de nordiske landenes medlemskap. Av dem er det kun Ungarn og Tyrkia som har uttrykt skepsis.