Verden

Den demokratiske motbølgen: Aktivister mener klimasak er for viktig for lovlige metoder

Vil klimakrisen true demokratiet i fremtiden? Stor fare for det, sier eksperter.

En klimaaktivist forsøker å avbryte moteshowet i Paris.
  • Gunnar Kagge
    Journalist

Modellen i en hvit, engleaktig kjole går tilsynelatende selvsikkert nedover catwalken under motevisningen i Paris. På gulvet bak henne ligger en svartkledd kvinne. Hun er lagt i bakken av sikkerhetspersonell, men tviholder på banneret med teksten «overforbruk = utryddelse». Den svartkledde kvinnen er en del av gruppen Extinction Rebellion.

Gruppen markerer seg over store deler av verden, også i Norge.

Aksjonister i røde kostymer lenker seg fast midt i trafikken for å skape kaos. Demonstranter utkledd som laks blokkerte inngangen til fiskeridepartementet i Oslo. På kort tid har demonstrantene fått bøter i millionklassen.

De er én av mange grupper som mener at kampen mot klimaendringer går altfor sakte.

– Det er virkelig en form for desperasjon, sier Anna Nordahl Carlsen. Hun er talsperson for Extinction Rebellion, eller bare XR.

Hun mener at demonstrasjonene er en siste utvei. Sivil ulydighet er et nødvendig onde:

– Vi driver med selvofring i veldig stor grad. Vi føler at våre folkevalgte har forspilt sin omsorgsplikt overfor oss, at samfunnspakten i stor grad er brutt, sier hun.

Aksjonistene fra Extinction Rebellion bruker alt fra gateteater til veisperringer for å få oppmerksomhet om klima.

Motstand mot politiske ledere

Verden er inne i en demokratisk motbølge. Den kjennetegnes av at den går sakte, store land leder an – og den forsterkes under kriser. Nå peker flere forskere på at den største krisen, klimakrisen, kan forsterke utviklingen.

Vestlige demokratiforskere peker likevel på at det er demokratier som er best på å kutte CO2-utslippene. Men det går sakte, og politikerne skremmes:

  • I 2019 måtte Frankrikes president Emmanuel Macron legge om kursen etter at «De gule vestene» protesterte mot dyrere bensin.
  • I sommerens norske valgkamp ble prisen på energi et hett tema. Både elektrisitetsavgiften og drivstoffprisene skremte politikerne.
  • I Europa fyres kullkraftverkene opp igjen for å holde strømprisene nede.

For noen klimaaktivister er det et tegn på at demokratisk valgte politikere ikke klarer å gjennomføre politikken som trengs.

Oxford-filosofen Roman Krznaric er bekymret.

– Jeg tror det er en stor fare for at klimakrisen vil true demokratiet, sier han til Aftenposten.

Én ting er grupper som Extinction Rebellion. De bedriver sivil ulydighet og sier selv at de ikke ønsker mindre demokrati – men et utvidet demokrati.

Krznaric er langt mer bekymret for det som skjer på ytre høyre.

Rasetenkning og overbefolkning

– Under radaren har deler av ytre høyre omfavnet kampen mot klimaendringer. Økofascisme er noe som alle bør ha på radaren, sier filosofen og forfatteren.

Det har også Politiets sikkerhetstjeneste (PST). De advarte nylig om at økofascismen er i vekst. Såkalte økofascister blander sammen ekstrem rasetenkning og frykt for at jorden er i ferd med å gå under på grunn av overbefolkning.

«Økofascisme er en ideologisk retning innen høyreekstremisme, som er i vekst. Den bygger på det fascistiske tankesettet om et rasehierarki og biologiske naturlover», skriver PST i sin siste rapport om høyreekstremisme.

Her viser de til en frykt for en verden i endring. Og det rammer troen på den demokratiske verden:

«Fenomener som masseinnvandring og mangel på ressurser bygger opp under argumenter om at den demokratiske modellen for likeverd og jevn fordeling av goder ikke er bærekraftig. Den må derfor erstattes av en autoritær samfunnsmodell basert på nasjonalsosialisme,» skriver PST.

Nasjonalsosialisme var Adolf Hitlers ideologi. Politiet advarer om at de mest ekstreme økofascistene kan ty til vold.

Demokratiet må vike for saken

Én ting er små, ekstreme grupper på ytre høyre. Men de er ikke alene.

For ti år siden sa naturforskeren James Lovelock at det var nødvendig å «sette demokratiet på vent» for å bekjempe klimaendringene.

– Jeg tror ikke at vi er utviklet så langt at vi er flinke nok til å håndtere en så vanskelig situasjon som klimaendringene, sa han til The Guardian.

Dette kombineres med en langsiktig trend:

Siden 1973 har britiske Centre for the Future of Democracy spurt ungdom i over 160 land om hvordan de opplever demokratiet. Konklusjonen i 2020-rapporten er at man for første gang ser at en majoritet av dem mellom 20 og 30 år gamle er misfornøyd med hvordan demokratiet fungerer.

Nylig viste en undersøkelse foretatt av Civita at rundt halvparten av unge mellom 15 og 20 år kunne valgt en politiker de er enig med, men som mener demokratiet noen ganger må vike for saken.

Historiker Bård Larsen i Civita sier at han ser at klimautfordringene kan bidra til å undergrave demokratiet på to måter.

- Først er det den alminnelige frykten for at politikerne ikke klarer å håndtere utfordringene når det gjelder klima. Så er det faren for at politikere kan bruke klima som vikarierende argument. De som vil endre eller begrense demokratiet har alltid et påskudd for å gjøre det. For demagoger er trusselen om dommedag et godt argument for å ta snarveier.


Demokratiet i krise

Det liberale demokratiet er i krise. De siste ti årene er andelen redusert fra 41 land til 32. Bare 14 prosent av verdens befolkning bor nå i et demokrati.

Under koronakrisen strammet flere land til. Store land som Russland, Tyrkia – og sist India – er ikke lenger ansett som demokratier.

Eksperter er bekymret for hva som skjer når neste krise treffer. For eksempel klimakrisen.

Les de to andre artiklene i serien:

Les også

  1. Rektor-helten fra Harry Potter ble for mye. Nå er landet blitt et skrekkeksempel.

  2. De kan bruke makt for å tvinge gjennom endringer. Er diktaturer bedre egnet til å håndtere klimakrisen?

Les mer om

  1. Klimakrisen - demokratiets fall?
  2. Klima
  3. Demokrati