Estlands president: Putin vil skape kaos og splitte Nato

Estlands president kaller Russlands krav uakseptable. – Vi kan ikke gå tilbake i tid.

Få land er så opptatt av Ukraina-krisen som de baltiske. Mange estlendere er bekymret over den spente situasjonen. Temaet var derfor gitt da Alar Karis var på sitt første besøk i Norge som Estlands president fredag.

I likhet med Norge grenser de til Russland. Men estlenderne har en annen og vanskeligere historie med sin store nabo.

Det lille landet ved Østersjøen har opp gjennom århundrene vært underlagt både svensker, dansker og polakker. Men mest av alt Russland og Sovjetunionen.

– Så vi vet hva det betyr hvis noen hopper inn og lager reglene, sier Karis.

Nær historie

Presidenten sier at hans generasjon har mødre og bestemødre som har opplevd det. Det er bare 30 år siden landet løsrev seg fra Sovjetunionen og ble selvstendig. Men han vil ikke overdrive betydningen av historien akkurat nå. Hans budskap er at Europa er i samme båt i Ukraina-krisen.

Russland har blant annet krevd at NATO-styrker trekker seg tilbake til der de var før utvidelsen av alliansen i 1997.

Som svar har de baltiske landene, som ble medlem i 2004, bedt om mer NATO-nærvær nå. Og de er blitt hørt.

– Kan ikke det øke spenningen og eskalere krisen?

– Jeg tror ikke det. Avskrekking har en viss effekt på Russland. De kan komme til å bruke det som et påskudd til å gjøre noe. Men listen med krav til Nato og USA er ikke akseptabel. Å gå tilbake til 1997 er ikke aktuelt, sier Karis.

Han kaller påstandene om at økt NATO-nærvær øker spenningen, russisk retorikk.

Alar Karis er utdannet biolog og genetiker. Han har vært rektor ved landets viktigste universitet. Han har vært riksrevisor. Og sjef for nasjonalmuseet.

I fjor valgte nasjonalforsamlingen ham til president, etter det som hadde vært en opprivende periode i estisk politikk. Nå er han opptatt av å pleie forbindelsene til de andre nordiske landene og diskutere forsvar og sikkerhet.

Bare Putin vet

Karis opplever situasjonen som spent. Han ser ingen tegn til nedtrapping. Amerikansk etterretning hevder at Russland vil lage et påskudd for angrep i Ukraina ved å fabrikkere en film av et falsk ukrainsk angrep på russisktalende personer i Øst-Ukraina eller på russisk territorium. Russland har avvist at de har noen planer om å angripe.

Den estiske presidenten synes det er vanskelig å spå hva som vil skje.

– Trolig er Putin den eneste som vet hva som vil skje. For øyeblikket venter han. Det er tropper ved siden av den ukrainske grensen. Og det er soldater på øvelse i Hviterussland. Hva betyr det? Det er vanskelig å vite hva formålet er, sier Karis.

– Men det viktigste er at Putin og Russland ønsker å skape en form for kaos og splitte Europa og Nato. Jo mer uro, jo mer har han oppnådd det han vil, sier Karis.

Han peker blant annet på at den russiske presidenten snakker med og skaper bånd til europeiske forretningsfolk. Og for noen dager siden var den ungarske statsministeren Viktor Orban på besøk i Moskva.

På den måten mener han Putin forsøker å splitte Europa.

Mer til forsvar og grenseovervåking

Samtidig med at Alar Karis var på Norgesbesøk, ble Nato-sjef Jens Stoltenberg utnevnt til ny sentralbanksjef i Norge. Karis har forståelse for at Stoltenberg vil hjem og ønsker ham lykke til i den nye jobben. Men han sier samtidig at nordmannen har gjort en god jobb og klart å holde Nato samlet i den pågående krisen.

Den store bekymringen nå er at krisen i Ukraina eskalerer. Uansett kan spenningen vare lenge. Det vil påvirke hele Europa, mener han.

I motsetning til Ukraina er Estland medlem av Nato. Landet er imidlertid opptatt av å støtte ukrainerne. Blant annet ønsker de å sende våpen.

Estland har økt sitt eget forsvarsbudsjett kraftig. Etter migrantkrisen i Hviterussland i høst forsterket de grenseovervåkingen.

Vil krisen i Ukraina gjøre at mange flykter? Vil langvarig uro skremme vekk dem som vil drive med handel eller investeringer i regionen? spør Karis.

Digitale pionérer

Estland regnes dessuten som pionérer innen cybersikkerhet og digitalisering. I 2007 ble landet utsatt for et voldsomt dataangrep. Det kom i kjølvannet av at et sovjetisk krigsmonument var blitt flyttet. Landet er svært opptatt av å beskytte seg mot cyberkrig og hybride trusler.

Hybride trusler er der hele tiden, sier han. Men presidenten understreker at han ikke ser noen umiddelbar militær trussel mot landet sitt.

– Vi ser ingen bevegelser på den russiske grensen. Dessuten er vi medlem av Nato. Vi bruker våre allierte. De har lovet å sende tropper. På den måten er vi ikke bekymret. Men det betyr ikke at vi ikke forbereder oss på å forsvare oss, sier han.