Ukraina med nye bønner om våpen i forkant av Nato-toppmøte
Ukrainas utenriksminister ber Nato-landene om å bistå med angrepsvåpen. Det er ikke lenger noe poeng å skille mellom forsvar og angrep, mener han.
– Min agenda er svært enkel. Den har bare tre punkter: Våpen, våpen og våpen, sier den ukrainske utenriksministeren Dmytro Kuleba.
Kuleba er i Brussel for å delta på torsdagens toppmøte i Nato, hvor medlemslandenes utenriksministre skal diskutere krigen i Ukraina. Den ukrainske utenriksministeren har fram til nå kun deltatt via skjerm på Nato-møtene, men er denne gangen fysisk til stede i Brussel.
Hvor lenge kan russerne kjempe videre i Ukraina? I Moskva sitter Putin med et trumfkort.
Ukraina har gjentatte ganger oppfordret Vesten til å bidra med kraftigere våpen i kampen mot russiske styrker, blant annet luftvåpensystem og våpen mot stridsvogner. Nato-landene har vært motvillige til å sende angrepsvåpen og har isteden hovedsakelig sendt våpen som benyttes til å forsvare seg. Dette er Kuleba sterkt kritisk til.
– Å skille mellom angrep og forsvar gir ikke lenger noen mening når det kommer til situasjonen i mitt land, sier Kuleba.
– Vi ofrer våre liv
Nato-sjef Jens Stoltenberg sier til pressen før toppmøtet at de allierte kommer til å ta for seg Ukrainas behov for flere våpen – også tyngre våpen.
– Ukraina kjemper en defensiv krig. Dette skillet mellom angreps- og forsvarsvåpen gir i grunnen liten mening, sier Stoltenberg.
Russiske styrker har nå flere steder i Ukraina trukket seg tilbake og omgruppert seg, og dette er noe de allierte bør utnytte, har Stoltenberg påpekt. Det gir nemlig et gunstig vindu til å øke våpenforsyningene til ukrainske styrker.
Kuleba har særlig henvendt seg til tyske myndigheter når det gjelder opptrapping av våpenforsyningene. Utenriksminister Annalena Baerbock sier til pressen torsdag at de jobber intensivt med å øke støtten til Ukraina i tiden fremover.
– Jeg synes Ukraina tilbyr en rettferdig avtale. Dere gir oss våpen, vi ofrer våre liv, og krigen blir begrenset til Ukraina, sier Kuleba.
Nye sanksjoner
Denne uka varslet både EU og USA nye sanksjoner mot Russland. EU-president Charles Michel har sågar åpnet for at det vil bli nødvendig med sanksjoner mot russisk olje og gass «før eller senere». Unionen har vært nølende til å innføre en full boikott av russisk olje og gass ettersom flere medlemsland, særlig Tyskland, er sterkt avhengig av russisk energi.
Tidligere denne uka ba den ukrainske utenriksministeren om en embargo mot russisk olje, gass og kull, stenging av EU-havner for russiske fartøy og varer og at flere russiske banker utelukkes fra det globale betalingssystemet Swift.
– Etter å ha sett bildene fra Butsja, etter å ha tenkt på all lidelsen til ukrainske sivile, kan jeg ikke høflig «ringe på» og «oppmuntre», jeg må kreve, sa Kuleba.
