EU slo ned på innvandring. Så hvordan klarer tusenvis av migranter å komme inn nå?

Det er «absolutt mulig» vi hjalp dem til EU, sier Hviterusslands leder Aleksandr Lukasjenko. Men én ting nekter diktatoren å innrømme.

På grensen mellom Polen og Hviterussland sto tusenvis av flyktninger og andre migranter overfor et umulig valg på torsdag. Da dro det første evakueringsflyet fra Minsk.

Å bli med var frivillig. Migrantene måtte velge:

Dra hjem, eller fortsette reisen til EU?

Sistnevnte kan bli en dødsdom. Minst 11 migranter har dødd etter å ha forsøkt å reise til Hviterussland og Polen de siste månedene.

De ble lovet en enkel vei til et bedre liv i Europa. I stedet er de blitt møtt av piggtrådgjerder og tåregass. Krisen har fått to storpolitiske stempler.

En hybridkrig. Og en migrantkrise. Sistnevnte er brukt i EU-land før. Under flyktningkrisen i 2015 søkte over én million migranter om asyl i Europa.

I årene etter har flere land slått ned på innvandring. Likevel har tusenvis av migranter nådd festningen Europa siden i sommer, via et av verdens mest autoritære land.

Hvordan?

«Absolutt mulig» at Hviterussland hjalp

EU og Nato legger skylden på Hviterusslands leder Aleksandr Lukasjenko. Det nektet han lenge for. Det endret seg på fredag. Da stilte han til intervju med BBC.

Diktatoren trodde det var «absolutt mulig» at soldatene hans hjalp migrantene med å krysse grensen til EU:

– Vi er slavere. Vi har hjerter. Våre soldater vet at migranter drar til Tyskland, sa han.

– Kanskje noen hjalp dem. Jeg kommer ikke til å undersøke dette.

Han nektet derimot for å ha invitert dem.

Men flyruter, intervjuer med reiseselskaper og migranter forteller en annen versjon.

Strenge visumregler

Men aller først: Hvilken interesse har Lukasjenko av å invitere tusenvis av migranter? Flere mener det er hevn for sanksjoner EU har innført mot Hviterussland. Målet var at han ville stanse mishandling av eget folk.

Det skjedde ikke. Så EU kom med flere sanksjoner. På starten av sommeren kom runde nummer fire. Da svarte Lukasjenko med en advarsel:

Han ville ikke lenger stanse migranter som ville nå Europa via Hviterussland.

Snart kom det frem at Lukasjenko ikke bare ikke ville hindre migranter. Han ville etter alt og dømme hente migranter til Hviterussland. Så dytte dem inn i EU gjennom Polen, Latvia og Litauen.

I løpet av sommeren krysset rekordmange mennesker grensene inn til landene. Men aller først måtte de komme seg til Hviterusslands hovedstad Minsk. Det er et av verdens mest autoritære regimer.

Plutselig vandret tusenvis av migranter og andre flyktninger rundt i hovedstaden. Hvordan?

Skyhøye priser

Først måtte de ha visum til Hviterussland. Hviterussiske myndigheter gjorde dem lett tilgjengelig etter Lukasjenkos advarsel. Det gjorde de angivelig ved å alliere seg med reisebyråer i Midtøsten.

Deutsche Welle snakket med en anonym reiseagent i Bagdad i Irak. Vedkommende sa den hviterussiske ambassaden der «flagget ut visum til flere reisebyråer».

Visumene ble solgt til reisebyråene, som igjen solgte dem til migranter.

Prisen var skyhøy. Aftenposten har snakket med migranter som betalte opptil 3200 dollar. Det er cirka 28.000 kroner. The Guardian har snakket med migranter som betalte nærmere 31.000 kroner.

Med på kjøpet fikk de også flybillett til Minsk. Men hvor reiste de fra?

Fra Midtøsten uten stopp

For de aller fleste migrantene startet reisen i Irak.

I sommer begynte en rekke direkte flyvninger å gå fra byer i landet til Minsk. Langt flere flyvninger enn før. Fra hovedstaden ble de fraktet til Hviterusslands grenser i Litauen, Latvia og Polen.

Myndighetene i disse landene ropte varsko da migrantstrømmer fosset gjennom grensene deres.

Som følge stanset Irak direktefly til Minsk i starten av august. Håpet var at det ville hindre folk fra å dra.

Men så enkelt var det ikke.

Fant smutthull

Da direkteruten fra Irak til Minsk stoppet, fant flyselskaper veier rundt reglene. De fortsatte å fly fra Irak. Så mellomlandet de i andre land. I midten av oktober fikk det utslag for flytrafikken.

Da sa en talsperson for det tyske utenriksdepartementet at antall direkte fly til Minsk fra Beirut, Damaskus og Amman også hadde «økt betydelig».

Siden har myndighetene i Libanon og Tyrkia tatt grep for å gjøre det vanskeligere for folk å dra.

I tillegg har EU gitt grønt lys til nye sanksjoner. De kan rettes mot det hviterussiske, statseide flyselskapet Belavia. De mistenkes for å ha hentet mange av migrantene til Hviterussland.

Til tross for disse tiltakene, er det andre flyselskaper som kan fortsette å fly. Blant annet syriske.

Torsdag tente likevel et håp om at krisen kunne løses.

«Dypt bekymringsfull»

Da snakket Tysklands forbundskansler Angela Merkel med Lukasjenko. Han foreslo et kompromiss:

Han sender 5000 migranter tilbake til hjemlandene sine, så de ikke kan dra inn i EU. Men kun om EU sier ja til å ta imot 2000 migranter.

Så langt har EU sagt at det er uaktuelt. Dermed fortsetter situasjonen på grensen å være anspent. Fredag sa Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, at situasjonen var dypt bekymringsfull:

– Vi følger dette tett, og vi støtter Polen og andre allierte som påvirkes.